Kebab - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn illustrasjon; oppskrift på shish kebab, ment for at folk kunne lage selv. Viser at retten var kjent den gang også for hjemmebruk

2023-08-13T19:51:19Z

setter inn illustrasjon; oppskrift på shish kebab, ment for at folk kunne lage selv. Viser at retten var kjent den gang også for hjemmebruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 19:51
Linje 16:		Linje 16:

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: Tar ut det ene bildet, de ble akkurat litt mange

2023-03-14T11:38:54Z

Tar ut det ene bildet, de ble akkurat litt mange

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:38
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
	[[Fil:~~OMu.D1528~~.jpg\|thumb\|~~Fra et gatekjøkken i Oslo~~ i ~~2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at~~ en ~~kebab~~ i ~~pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55~~.{{byline\|~~Fredrik Birkelund / Oslo Museum~~\|~~2009~~}}]]
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />
	[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

Kjetil r: retter årstall

2023-03-14T11:35:14Z

retter årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:35
Linje 13:		Linje 13:
	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2018.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
	[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: /* Bakgrunn */ bilde

2023-03-14T11:32:56Z

Bakgrunn: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:32
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
			[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

Kjetil r: Bislett Kebab House

2023-03-14T11:23:27Z

Bislett Kebab House

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:23
Linje 14:		Linje 14:
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For ~~hambugere~~ selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

			Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==

Kjetil r: litt mer

2023-03-14T11:05:19Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:05
Linje 14:		Linje 14:
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	~~Inn~~ i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat i ~~Oslo, med~~ området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] ~~som kjerne~~.<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
Linje 33:		Linje 33:
	Inn på 2000-tallet forble kebab noe av en «ungdommelig opprørsmat» i Norge, og det å velge en kebab i fra kiosken fremfor vanlig middag hjemme var en måte for ungdommen å gjøre opprør mot foreldregenerasjonens matkulturelle verdier og koder. Ved siden av å være typisk ungdomsmat var kebab også langt mer utbredt i byer, og urban ungdom spiste kebab mer enn tre ganger så ofte som befolkningen forøvrig. I 2006 oppga 30% i aldersgruppen 15 til 24 år at de spiste kebab månedlig, og det ble spist mye mer kebab blant folk i Oslo og på Østlandet enn i resten av landet.<ref name="Krogh-og-Amilien" />		Inn på 2000-tallet forble kebab noe av en «ungdommelig opprørsmat» i Norge, og det å velge en kebab i fra kiosken fremfor vanlig middag hjemme var en måte for ungdommen å gjøre opprør mot foreldregenerasjonens matkulturelle verdier og koder. Ved siden av å være typisk ungdomsmat var kebab også langt mer utbredt i byer, og urban ungdom spiste kebab mer enn tre ganger så ofte som befolkningen forøvrig. I 2006 oppga 30% i aldersgruppen 15 til 24 år at de spiste kebab månedlig, og det ble spist mye mer kebab blant folk i Oslo og på Østlandet enn i resten av landet.<ref name="Krogh-og-Amilien" />

	Kebab er også ofte forbundet med [[nachspiel]]-kultur eller som nattmat etter fest. Et eksempel på ~~dette~~ beskrives av franske Lorelou Desjardins i boka ''A frog in the fjord : one year in Norway'' (2022). Desjardins hadde vært forundret over hvordan sosiale settinger i Norge alltid handlet om å innta store mengder alkohol, i motsetning til i hjemlandet, der maten stod i sentrum. Første gang hun ble invitert på nachspiel av norske venner etter en bytur fikk hun et nytt kultursjokk, da vennene gjorde det klart at kebab var obligatorisk og tok henne med på en kebabsjappe. Desjardins ble sjokkert over hvor mange mennesker som stod i kebabkø, hvordan de inntok de nyinnkjøpte kebabene som om de ikke hadde spist på dagevis, og over hvordan sausen dekket til ansiktene og jakkene til folk etterhvert som maten ble slukt. Desjardins opplevde at hele seansen varte i en uendelighet, men at nattmatstoppet i det minste gjorde at noe av beruselsen forsvant.<ref name="Desjardins" />		Kebab er også ofte forbundet med [[nachspiel]]-kultur eller som nattmat etter fest og byturer, og den har på mange måter fortrengt pølser og andre matretter nordmenn tidligere spiste i slike situasjoner.<ref name="finansavisen" /> Et eksempel på kebab som norsk nattmatkultur beskrives av franske Lorelou Desjardins i boka ''A frog in the fjord : one year in Norway'' (2022). Desjardins hadde vært forundret over hvordan sosiale settinger i Norge alltid handlet om å innta store mengder alkohol, i motsetning til i hjemlandet, der maten stod i sentrum. Første gang hun ble invitert på nachspiel av norske venner etter en bytur fikk hun et nytt kultursjokk, da vennene gjorde det klart at kebab var obligatorisk og tok henne med på en kebabsjappe. Desjardins ble sjokkert over hvor mange mennesker som stod i kebabkø, hvordan de inntok de nyinnkjøpte kebabene som om de ikke hadde spist på dagevis, og over hvordan sausen dekket til ansiktene og jakkene til folk etterhvert som maten ble slukt. Desjardins opplevde at hele seansen varte i en uendelighet, men at nattmatstoppet i det minste gjorde at noe av beruselsen forsvant.<ref name="Desjardins" />

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 73:		Linje 73:
	<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>		<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>
	<ref name="bergen">«Kebab til begjær og besvær». ''Bergens Tidende'', 11. september 1993.</ref>		<ref name="bergen">«Kebab til begjær og besvær». ''Bergens Tidende'', 11. september 1993.</ref>
			<ref name="finansavisen">«[https://www.finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2019/10/04/7342751/disse-tjener-mest-pa-kebab-i-norge?zephr_sso_ott=ARB0iE Kongene av kebabkjøtthaugen]». ''Finansavisen'', 4. oktober 2019. Besøkt 14. mars 2023.</ref>
	</references>		</references>

Kjetil r: /* Forskjellige norske varianter */ bilde

2023-03-14T10:44:42Z

Forskjellige norske varianter: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 10:44
Linje 17:		Linje 17:

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
			[[Fil:Rullekebab Stabekk 2023.jpeg\|thumb\|upright\|På Vestlandet er rullekebaben den vanligste varianten. Her rulles ingrediensene inn i en slags lefse.{{byline\|Kjetil Ree\|2023}}]]
	Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />		Det er to hovedretninger innenfor kebab i Norge: Rullekebab og kebab i pita. Førstnevnte dominerer på Vestlandet, mens sistnevnte er mest utbredt på Østlandet. Rullekebaben lages ved at kjøtt, salat (inkludert mais, agurk og andre grønnsaker) og saus legges sammen i en slags rullet lefse, og måten den spises på kan minne noe om hvordan man spiser [[pølse i lompe]]. De litt bedre kebab-sjappene vil lage denne lefsa selv og servere den nystekt. Kebab i pita har de samme ingrediensene som rullekebab, men serveres derimot i et fylt pitabrød der toppen er kuttet av.<ref name="Grann" />

Kjetil r: lenkefiks, kategori

2023-03-14T09:57:11Z

lenkefiks, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}		{{thumb høyre \| Kyllingkebab (mars 2023).jpg \| En kyllingkebab slik den vanligvis serveres på Østlandet: I pitabrød med salat, grønnsaker og saus. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2023}}
	'''Kebab''' er en matrett som har vært utbredt i Norge som [[~~gatekjøkken~~]]~~mat~~ siden 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen igjennom innvandring fra Midtøsten, selv om norsk kebab etterhvert skilte seg en del fra matretter med samme navn fra for eksempel Tyrkia.		'''Kebab''' er en matrett som har vært utbredt i Norge som [[gatekjøkkenmat]] siden 1980-årene. Kebaben etablerte seg i den norske mattradisjonen igjennom innvandring fra Midtøsten, selv om norsk kebab etterhvert skilte seg en del fra matretter med samme navn fra for eksempel Tyrkia.

	Det er regionale forskjeller på kebaber rundt i Norge. Retten var lenge assosiert med Oslo og kanskje spesielt Oslo Øst, og her er kebab i pita dominerende. På Vestlandet er derimot varianten rullekebab langt mer utbredt. Felles for begge varianter er at de består av kjøtt (ofte et farseprodukt) sammen med grønnsaker og kryddersaus.		Det er regionale forskjeller på kebaber rundt i Norge. Retten var lenge assosiert med Oslo og kanskje spesielt Oslo Øst, og her er kebab i pita dominerende. På Vestlandet er derimot varianten rullekebab langt mer utbredt. Felles for begge varianter er at de består av kjøtt (ofte et farseprodukt) sammen med grønnsaker og kryddersaus.
Linje 77:		Linje 77:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Gatekjøkken]]		[[Kategori:Gatekjøkken]]
	[[Kategori:~~Mat~~]]		[[Kategori:Kebab\| ]]

Kjetil r: /* Matkulturell status */ "multietnolektisk språkvariant" er kanskje bedre, ikke opplagt at det dreide seg om språk?

2023-03-14T07:08:30Z

Matkulturell status: "multietnolektisk språkvariant" er kanskje bedre, ikke opplagt at det dreide seg om språk?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 07:08
Linje 26:		Linje 26:
	== Matkulturell status ==		== Matkulturell status ==

	[[Hamburger]]e kom for fullt til Norge i 1970-årene, og fikk raskt fotfeste i ungdomsmiljøer. Samtidig ble burgere sett på som noe av en trussel mot gode matvaner, og som et uttrykk på en noe trist matkultur. Da kebaben fulgte etter inn i det norske kjøkken i tiårene som fulgte arvet denne retten mange av hamburgerkulturens negative assosiasjoner. Men i tillegg til den lave matkulturelle statusen den delte med annen gatekjøkkenmat ble også kebab assosiert med innvandring og det multikulturelle samfunnet.<ref name="Krogh-og-Amilien" /> Et uttrykk for dette er begrepet «[[kebabnorsk]]», som betegner en ~~multietnolekt~~ med utspring i unge innvandrermiljøer på [[Øst- og vestkant i Oslo\|Oslos østkant]] først kjent fra 1990-årene.		[[Hamburger]]e kom for fullt til Norge i 1970-årene, og fikk raskt fotfeste i ungdomsmiljøer. Samtidig ble burgere sett på som noe av en trussel mot gode matvaner, og som et uttrykk på en noe trist matkultur. Da kebaben fulgte etter inn i det norske kjøkken i tiårene som fulgte arvet denne retten mange av hamburgerkulturens negative assosiasjoner. Men i tillegg til den lave matkulturelle statusen den delte med annen gatekjøkkenmat ble også kebab assosiert med innvandring og det multikulturelle samfunnet.<ref name="Krogh-og-Amilien" /> Et uttrykk for dette er begrepet «[[kebabnorsk]]», som betegner en multietnolektisk språkvariant med utspring i unge innvandrermiljøer på [[Øst- og vestkant i Oslo\|Oslos østkant]] først kjent fra 1990-årene.
	[[Fil:Chicken Döner in Berlin.jpg\|thumb\|En berlinsk ''Döner kebab''. Kebab i Tyskland minner noe om den norske varianten, men har langt strengere kvalitetskrav enn i Norge. Döner kebab har blitt et viktig symbol på det berlinske kjøkken.<ref name="Berlin" />{{byline\|Felipe Tofani\|2017}}]]		[[Fil:Chicken Döner in Berlin.jpg\|thumb\|upright\|En berlinsk ''Döner kebab''. Kebab i Tyskland minner noe om den norske varianten, men har langt strengere kvalitetskrav enn i Norge. Döner kebab har blitt et viktig symbol på det berlinske kjøkken.<ref name="Berlin" />{{byline\|Felipe Tofani\|2017}}]]

	Den noe lave statusen assosiert med kebab som lavkvalitets gatekjøkkenmat er imidlertid ikke der i alle land som har importert varianter av denne matretten fra Midtøsten. Man kan for eksempel sammenligne med situasjonen i Tyskland, der tyrkiske innvandrere i Berlin innførte gatekjøkkenvarianten av kebab noe tidligere enn man kjenner retten fra i Norge. I 1980-årene hadde kebab også i Tyskland et dårlig rykte, men i 1989 kom myndighetene med strenge reguleringer av hva en ''Döner kebab'' (den mest kjente varianten i Tyskland) skulle inneholde. Loven, som bruker seks avsnitt på å definere hva en Döner er, har vært svært vellykket i å heve kebabens kvalitet og status, og Döner kebab har blitt et viktig symbol på det berlinske kjøkken.<ref name="Berlin" />		Den noe lave statusen assosiert med kebab som lavkvalitets gatekjøkkenmat er imidlertid ikke der i alle land som har importert varianter av denne matretten fra Midtøsten. Man kan for eksempel sammenligne med situasjonen i Tyskland, der tyrkiske innvandrere i Berlin innførte gatekjøkkenvarianten av kebab noe tidligere enn man kjenner retten fra i Norge. I 1980-årene hadde kebab også i Tyskland et dårlig rykte, men i 1989 kom myndighetene med strenge reguleringer av hva en ''Döner kebab'' (den mest kjente varianten i Tyskland) skulle inneholde. Loven, som bruker seks avsnitt på å definere hva en Döner er, har vært svært vellykket i å heve kebabens kvalitet og status, og Döner kebab har blitt et viktig symbol på det berlinske kjøkken.<ref name="Berlin" />

Kjetil r: Og Bergen

2023-03-13T23:53:28Z

Og Bergen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 23:53
Linje 14:		Linje 14:
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	Inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat i Oslo, med området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] som kjerne. I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		Inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat i Oslo, med området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] som kjerne.<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hambugere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	== Forskjellige norske varianter ==		== Forskjellige norske varianter ==
Linje 72:		Linje 72:
	<ref name="dronningens-først">«Halve Oslo serverer byens beste». ''Aften'', 28. juli 2010</ref>		<ref name="dronningens-først">«Halve Oslo serverer byens beste». ''Aften'', 28. juli 2010</ref>
	<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>		<ref name="dagbladet-kebabtest">«Kebab». ''Dagbladet'', 19. juli 1996.</ref>
			<ref name="bergen">«Kebab til begjær og besvær». ''Bergens Tidende'', 11. september 1993.</ref>
	</references>		</references>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 19:51
Linje 16:		Linje 16:

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Oppskrift shish kebab 1959.jpg\|thumb\|Oppskrift på shish kebab i VG 3. september 1959.]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:32
Linje 9:		Linje 9:

	Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />		Allerede i 1957 kunne man lese i ''VG'' om den tyrkiske kokken Burhan Cessan, som serverte shish kebab, et grillspyd med oksefilet, tomater og bacon. Dette skjedde i restauranten til Oslo handelsstands forening i [[Karl Johans gate]]. I årene som fulgte nevnes kebab i liten grad i norske aviser, før den kom for alvor i 1980-årene. Irakeren Faraj Asmaro startet gatekjøkken på [[Christiania torv]] i Oslo i 1983, og lokalet i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 30 har blitt betegnet som «Norges første kebabsjappe». Asmaros gatekjøkken fikk imidlertid en kronglete start, siden det kommunale næringsmiddeltilsynet først nektet ham å selge kebab, i påvente av en utredning i Sverige om hvorvidt kebab var helseskadelig. Den første tiden måtte derfor Asmaro selge pølser og hamburgere for å holde forretningen flytende.<ref name="første-kebab" />
			[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]

	Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />		Dronningens kebab i [[Kirkeristen]] åpnet i 1984, og også dette stedet har omtalt seg som Norges første kebabutsalg. Innehaver her var Haim Meir, opprinnelig israeler. Dronningens kebab hadde også pitabrød med makaroni som spesialitet, og den i Norge uvanlige varianten kebab med skinke. I Meirs hjemland Israel var derimot denne varianten den vanligste.<ref name="skinke" /><ref name="dronningens-først" />
	[[Fil:OMu.D1528.jpg\|thumb\|Fra et gatekjøkken i Oslo i 2009. Fra menyen i bakgrunnen ser man at en kebab i pita kostet 40 kroner, mens en biff- eller kyllingkebab kostet kr. 55.{{byline\|Fredrik Birkelund / Oslo Museum\|2009}}]]
	I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I løpet av 1980-årene videreutviklet pakistanske gatekjøkkeneiere i Oslo den norske varianten, som på denne tiden stort sett ble servert i pitabrød. Norsk kebab var inspirert av mange ulike kebab-varianter og -tradisjoner fra Midtøsten, slik som shish-kebab (pakket kjøttdeig i pølseform grillet over åpen ild og spist med brød og [[yoghurt]]), shamee-kebab (en pakistansk variant med deig av kvernet oksekjøtt som stekes som en slags kjøttkaker), sikh-kebab (kjøtt i mindre biter stekt og spist i tandoori-brød) og shawarmaa.<ref name="dagbladet-kebabtest" />

	I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />		I 1986 var det fortsatt bare tre-fire steder i Oslo som solgte kebab,<ref name="finansavisen" /> men inn i 1990-årene økte kebaben stort i popularitet som gatekjøkkenmat. I Oslo lå på denne tiden de fleste kebabsjappene i området rundt [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Torggata (Oslo)\|Torggata]].<ref name="dagbladet-kebabtest" /> Også i Bergen gjorde kebaben sitt inntog, og i 1993 skrev ''Bergens Tidende'' at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen, […] denne for inntil for få år siden fremmede hurtigmat».<ref name="bergen" /> I 1996 kunne ''Dagbladet'' erklære at «kebab er 90-tallets nye gatekjøkkenmat, og storebror hamburger skjelver i buksene […] For hamburgere selger ikke lenger som varmt pitabrød. Nå vil vi ha kebab i pitabrød, helst med masse løk, kryddersaus og chilipepper på toppen».<ref name="dagbladet-kebabtest" />
			[[Fil:Bislett Kebab House Kalbakken (2017-07-23).jpg\|thumb\|Bislett Kebab House utviklet seg fra ett enkelt utsalgssted i 1995 til å bli en stor kjede med omsetning på 126 millioner kroner og 68 årsverk i 2028.{{byline\|Kjetil Ree\|2017}}]]
	Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />		Bislett Kebab House ble startet av brødrene Tariq og Nasir Aziz i 1995, først med et lite utsalgssted i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Med årene utviklet Bislett Kebab seg til en større kjede, og i 2018 hadde de en omsetning på 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk. Bislett Kebabs sterke vekst og kjente merkevare gjorde at de på mange måter utviklet seg til et symbol på Oslo-kebaben.<ref name="finansavisen" />