Keyserløkka (strøk) - Sideversjonshistorikk

Rool på 12. nov. 2022 kl. 12:29

2022-11-12T12:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 12:29
Linje 3:		Linje 3:

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Strøket er trekantformet og avgrenset av [[Gjøvikbanen]] i vest, [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] i nord og og [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] i sørøst.		Strøket er trekantformet og avgrenset av [[Gjøvikbanen]] i vest, [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] i nord og [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] i sørøst.

	Dermed grenser det til [[Ola Narr (park)\|Ola Narr]] og [[Tøyenparken]] i vest, [[Hasle (strøk)\|Hasle]] i nord og øst, og [[Lille Tøyen hageby]] sør.		Dermed grenser det til [[Ola Narr (park)\|Ola Narr]] og [[Tøyenparken]] i vest, [[Hasle (strøk)\|Hasle]] i nord og øst, og [[Lille Tøyen hageby]] sør.

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 11:04

2019-01-22T11:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 11:04
Linje 13:		Linje 13:
	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.

	Reguleringsplanen ble urarebidet av arkitekt [[Preben Krag]] for [[OBOS]] i 1944, og arkitektkontoret ''[[Frode Rinnan\|Rinnan]], [[Olav Tveten (1907–1980)\|Tveter]] og [[Kjell ~~Colbiørnsen~~\|~~Colbiørnsen~~]]'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Reguleringsplanen ble urarebidet av arkitekt [[Preben Krag]] for [[OBOS]] i 1944, og arkitektkontoret ''[[Frode Rinnan\|Rinnan]], [[Olav Tveten (1907–1980)\|Tveter]] og [[Kjell Colbjørnsen\|Colbjørnsen]]'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

	==Arkitektur==		==Arkitektur==

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 10:23

2019-01-22T10:23:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 10:23
Linje 13:		Linje 13:
	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.

	Reguleringsplanen ble urarebidet av arkitekt [[Preben Krag]] for [[OBOS]] i 1944, og arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og ~~Colbjørnsen~~'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Reguleringsplanen ble urarebidet av arkitekt [[Preben Krag]] for [[OBOS]] i 1944, og arkitektkontoret ''[[Frode Rinnan\|Rinnan]], [[Olav Tveten (1907–1980)\|Tveter]] og [[Kjell Colbiørnsen\|Colbiørnsen]]'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

	==Arkitektur==		==Arkitektur==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:26:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:26
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Historie */

2018-06-24T07:10:03Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2018 kl. 07:10
Linje 13:		Linje 13:
	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.

	~~Arkitektkontoret~~ ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne~~, og entreprenørbedriften~~ Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Reguleringsplanen ble urarebidet av arkitekt [[Preben Krag]] for [[OBOS]] i 1944, og arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

	==Arkitektur==		==Arkitektur==

PaulVIF på 9. aug. 2017 kl. 14:27

2017-08-09T14:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1667 Utsigt fra Lille Tøien - no-nb digifoto 20150916 00007 bldsa PK05401.jpg\|Utsikt fra [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]], mot Keyserløkka før utbyggingen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|1667 Utsigt fra Lille Tøien - no-nb digifoto 20150916 00007 bldsa PK05401.jpg\|Utsikt fra [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]], mot Keyserløkka før utbyggingen. ''Villa Solhaug'' til høyre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Keyserløkka (strøk)\|Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].		'''[[Keyserløkka (strøk)\|Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].

Linje 11:		Linje 11:
	Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.		Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.

	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b. Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.

	Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

PaulVIF på 9. aug. 2017 kl. 14:23

2017-08-09T14:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 14:23
Linje 11:		Linje 11:
	Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.		Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.

	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i [[sveitserstil]] fra rundt 1860, nå kalt ''Villa Solhaug'', er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er [[Einars vei (Oslo)\|Einars vei]] 14b.

			Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

	==Arkitektur==		==Arkitektur==

PaulVIF på 9. aug. 2017 kl. 14:12

2017-08-09T14:12:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 14:12
Linje 11:		Linje 11:
	Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.		Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til [[Universitetet i Oslo\|det nyopprettede universitetet]] på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 [[dekar]] var dette den største av de såkalte professorløkkene.

	Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse. Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.		Etter [[andre verdenskrig]] ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i [[Økernveien (Oslo)\|Økernveien]] 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Arkitektkontoret ''Rinnan, Tveter og Colbjørnsen'' tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

	==Arkitektur==		==Arkitektur==

PaulVIF på 9. aug. 2017 kl. 14:03

2017-08-09T14:03:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|1667 Utsigt fra Lille Tøien - no-nb digifoto 20150916 00007 bldsa PK05401.jpg\|Utsikt fra [[Tøyen hovedgård\|Lille Tøyen]], mot Keyserløkka før utbyggingen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Keyserløkka (strøk)\|Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].		'''[[Keyserløkka (strøk)\|Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].

PaulVIF på 9. aug. 2017 kl. 09:26

2017-08-09T09:26:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].		'''[[Keyserløkka (strøk)\|Keyserløkka]]''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==