Kino - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. mar. 2021 kl. 13:29

2021-03-23T13:29:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}		{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i [~~Oslo~~]] i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i [[Kristiania]] i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].

	==De første forestillingene==		==De første forestillingene==

Kallrustad på 23. mar. 2021 kl. 13:29

2021-03-23T13:29:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}		{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i [Oslo]] i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].

	==De første forestillingene==		==De første forestillingene==

PaulVIF på 1. mai 2020 kl. 08:43

2020-05-01T08:43:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2020 kl. 08:43
Linje 24:		Linje 24:
	Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref>		Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref>

	I [[1911]] etablerte [[Halfdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama ~~kino~~\|Kosmorama]] i [[~~Oslo~~]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør.		I [[1911]] etablerte [[Halfdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama kino]] i [[Kristiania]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør.

	I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>		I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>

PaulVIF på 1. mai 2020 kl. 07:49

2020-05-01T07:49:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2020 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}		{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}
	{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra ~~KOSMORAMA~~ i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[~~Harstadustillingen~~ 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}		{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].

PaulVIF: /* Etablering av faste kinoer 1896-1913 */

2020-04-23T19:50:50Z

Etablering av faste kinoer 1896-1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 19:50
Linje 24:		Linje 24:
	Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref>		Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref>

	I [[1911]] etablerte [[~~Halvdan~~ Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama kino\|Kosmorama]] i [[Oslo]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør.		I [[1911]] etablerte [[Halfdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama kino\|Kosmorama]] i [[Oslo]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør.

	I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>		I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>

PaulVIF: /* De første forestillingene */

2019-05-12T11:44:38Z

De første forestillingene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 11:44
Linje 7:		Linje 7:
	I 1896 foregikk både den første private, og den første offentlige filmframvisningen i Norge. Den første framvisningen i privat regi skjedde 20. januar 1896 på kontoret til stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], som for øvrig stenograferte fra rettssaken i [[Kristiansund]] i 1900 mot senere byskriver i [[Kristiansand]], høyesterettsadvokat [[Christian Hansen Wollnick]], som ble publisert i bokform samme år. «Forestillingen» ble vist i andre etasje i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 13 i Oslo. Maakestad var ''Thomas Edison''s agent i Norge, og han hadde importert et av Edisons [[Kinetoskop]]er som han planla å selge. Kinetoskopet har ikke projektør, og de som var vitner til Norges første filmfremvisning måtte dermed se filmen en av gangen gjennom tittetuten øverst på apparatet. Kinetoskopet ble solgt til en kjøpmann fra [[Stavanger]], som skulle bruke den til offentlige framvisninger.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> Tre av de første filmene som ble vist er identifisert: Slapstick-sketsjen "Fun in a Chinese Laundry", et klipp fra en Brodway-musikal: "Finale from the First Act of Hoy´s `A Milk White Flag", og "Fire Rescue Scene" som sannsynligvis er det første filmopptaket som er gjort utendørs.<ref>[http://www.stumfilm.no/filmhistorie_1895_1896_de_foerste_filmfremvisningene.html "De første filmfremvisningene"] på stumfilm.no. Oppsøkt 25.11.2010.</ref>		I 1896 foregikk både den første private, og den første offentlige filmframvisningen i Norge. Den første framvisningen i privat regi skjedde 20. januar 1896 på kontoret til stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], som for øvrig stenograferte fra rettssaken i [[Kristiansund]] i 1900 mot senere byskriver i [[Kristiansand]], høyesterettsadvokat [[Christian Hansen Wollnick]], som ble publisert i bokform samme år. «Forestillingen» ble vist i andre etasje i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 13 i Oslo. Maakestad var ''Thomas Edison''s agent i Norge, og han hadde importert et av Edisons [[Kinetoskop]]er som han planla å selge. Kinetoskopet har ikke projektør, og de som var vitner til Norges første filmfremvisning måtte dermed se filmen en av gangen gjennom tittetuten øverst på apparatet. Kinetoskopet ble solgt til en kjøpmann fra [[Stavanger]], som skulle bruke den til offentlige framvisninger.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> Tre av de første filmene som ble vist er identifisert: Slapstick-sketsjen "Fun in a Chinese Laundry", et klipp fra en Brodway-musikal: "Finale from the First Act of Hoy´s `A Milk White Flag", og "Fire Rescue Scene" som sannsynligvis er det første filmopptaket som er gjort utendørs.<ref>[http://www.stumfilm.no/filmhistorie_1895_1896_de_foerste_filmfremvisningene.html "De første filmfremvisningene"] på stumfilm.no. Oppsøkt 25.11.2010.</ref>

	Skandinavias første ''offentlige'' filmframvisning fant sted i [[Circus Variété]], en av bygningene på [[~~Kristiania]]s [[Tivoli (Oslo)\|~~Tivoli]], 6. april [[1896]]. De ni filmene som sto på programmet i vårmånedene 1896 var de samme som tyskeren ''Max Skladanowsky'' selv hadde vist på varieteen Wintergarten i Berlin året før, verdens første kinoforestilling. Vi vet ikke om det var Skladanowsky selv som viste fram filmene. Skladanowsky hadde i perioden 1892-96 utvikla både et filmkamera og en filmframviser, «Bioscop», og det var med Bioskopet at film for første gang ble en aktivitet folk kunne gjøre sammen.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref>		Skandinavias første ''offentlige'' filmframvisning fant sted i [[Circus Variété]], en av bygningene på [[Christiania Tivoli]], 6. april [[1896]]. De ni filmene som sto på programmet i vårmånedene 1896 var de samme som tyskeren ''Max Skladanowsky'' selv hadde vist på varieteen Wintergarten i Berlin året før, verdens første kinoforestilling. Vi vet ikke om det var Skladanowsky selv som viste fram filmene. Skladanowsky hadde i perioden 1892-96 utvikla både et filmkamera og en filmframviser, «Bioscop», og det var med Bioskopet at film for første gang ble en aktivitet folk kunne gjøre sammen.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref>

	Skladanowsky hadde ni korte filmer på programmet, hver varte under et minutt. Syv av filmene viste ulike varietenumre, blant disse forestilte en en boksende kenguru.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=Oe5xj4wKuUc Kengurufilmen kan sees på Youtube.]</ref> I tillegg viste en av filmene en brytekamp,<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=ehdxytFM2I0 Brytekampen kan sees på Youtube.]</ref> og til sist kom en film av Skladanowskybrødrene selv. [[Dagbladet]] hadde i januar skrevet om den private kinetoskopframvisninga, og beskrev også den offentlige bioscopforestillinga:		Skladanowsky hadde ni korte filmer på programmet, hver varte under et minutt. Syv av filmene viste ulike varietenumre, blant disse forestilte en en boksende kenguru.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=Oe5xj4wKuUc Kengurufilmen kan sees på Youtube.]</ref> I tillegg viste en av filmene en brytekamp,<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=ehdxytFM2I0 Brytekampen kan sees på Youtube.]</ref> og til sist kom en film av Skladanowskybrødrene selv. [[Dagbladet]] hadde i januar skrevet om den private kinetoskopframvisninga, og beskrev også den offentlige bioscopforestillinga:

PaulVIF: /* Etablering av faste kinoer 1896-1913 */

2019-01-27T18:04:00Z

Etablering av faste kinoer 1896-1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2019 kl. 18:04
Linje 14:		Linje 14:
	==Etablering av faste kinoer 1896-1913==		==Etablering av faste kinoer 1896-1913==
	{{thumb\|Biokino1912.jpg\|Da Oslokinoen ''Bio-Kino'' i Stortingsgata 14 fikk konsesjon for kinodrift etter innføringa av kinoloven, var det en betingelse at den skulle vise filmer av høy kunstnerisk verdi.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Biokino1912.jpg\|Da Oslokinoen ''Bio-Kino'' i Stortingsgata 14 fikk konsesjon for kinodrift etter innføringa av kinoloven, var det en betingelse at den skulle vise filmer av høy kunstnerisk verdi.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
			{{thumb\|3373 Oslo. Kino-Palæet - no-nb digifoto 20151102 00117 bldsa PK11979.jpg\|[[Kinopaleet]] fra 1924, sett mot vest, [[Sørkedalsveien]] til høyre for bygningen. Arkitekter [[Lorentz Harboe Ree]] og [[Carl Buch]], Revet i 1964.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Colosseum kino Oslo 2012.jpg\|Colosseum kino fra 1928 (gjenreist 1964), er Oslos største.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Colosseum kino Oslo 2012.jpg\|Colosseum kino fra 1928 (gjenreist 1964), er Oslos største.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Under filmens aller første tid i Norge foregikk filmframvisningene først og fremst vist ved [[varietéteatrene]], noe som førte til at kinopublikummet først og fremst var borgerskapet. Etterhvert mista det mye mediet nyhetens interesse. For at kinofilmen skulle bli et varig fenomen som kunne lønne seg økonomisk, var det avgjørende å skaffe et bredere kinopublikum. Dette ble blant anent gjort ved å bygge kinoer, lokaler som utelukkende var beregna på filmframvisning.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18.</ref>		Under filmens aller første tid i Norge foregikk filmframvisningene først og fremst vist ved [[varietéteatrene]], noe som førte til at kinopublikummet først og fremst var borgerskapet. Etterhvert mista det mye mediet nyhetens interesse. For at kinofilmen skulle bli et varig fenomen som kunne lønne seg økonomisk, var det avgjørende å skaffe et bredere kinopublikum. Dette ble blant anent gjort ved å bygge kinoer, lokaler som utelukkende var beregna på filmframvisning.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18.</ref>

Marthe Glad: Kategori:Film og fjernsyn

2019-01-04T11:25:25Z

Kategori:Film og fjernsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:25
Linje 57:		Linje 57:

	[[Kategori:Kino\| ]]		[[Kategori:Kino\| ]]
	[[Kategori:Film]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]

Marthe Glad: {{uferdig}}

2018-11-28T13:55:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 13:55
Linje 26:		Linje 26:

	I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>		I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref>

			{{uferdig}}

	<!-- ==Kinoloven og det kommunale kinomonpolet innføres==		<!-- ==Kinoloven og det kommunale kinomonpolet innføres==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2018-06-09T12:25:27Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2018 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}		{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}
			{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra KOSMORAMA i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadustillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2020 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}		{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}
	{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra ~~KOSMORAMA~~ i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[~~Harstadustillingen~~ 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}		{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2018 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}		{{thumb\|Skladanowsky wintergarten.jpg\|En boksende kenguru var en av filmene en kunne se ved Skandinavias første offentlige filmvisning.\|Max Skladanowsky}}
			{{thumb\|KOSMORAMA 1912.jpg\|Annonse fra KOSMORAMA i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadustillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. \|[[Aftenposten]]}}

	'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].		'''[[Kino\|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]].