Kirkebok - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:50Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' ~~{{nn.}}~~ er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' [[nynorsk]] er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:32Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|kirkebok}}		{{leksikon\|kirkebok}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok\|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}
	En '''[[kirkebok]]''' ~~{{nb}}~~ eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>		En '''[[kirkebok]]''' ([[bokmål]]) eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder\|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Cnyborg: /* Tilgjengelighet */

2020-04-01T08:45:51Z

Tilgjengelighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 08:45
Linje 36:		Linje 36:
	All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).		All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).

	Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.		Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret. For bøker som er levert inn til statsarkivene, kan det være mulig å få informasjon derfra hvis de ikke ligger åpent i Digitalarkivet. Dette forutsetter at det ikke ligger sensitiv informasjon med lengre sperrefrist der, eller at man har rett til innsyn i slik informasjon.

	De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.		De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.

Cnyborg på 1. apr. 2020 kl. 08:44

2020-04-01T08:44:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 08:44
Linje 34:		Linje 34:
	==Tilgjengelighet==		==Tilgjengelighet==

	All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.		All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering\|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. I tillegg er det noen lister som kan ha lengre sperrefrist. Det gjelder spesielt der de kan avsløre helseopplysninger (dødsårsak) eller adopsjon (særlig ved dåp, konfirmasjon og ektevigsel).

			Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.

	De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.		De fleste kirkebøkene fram til litt ut på [[1900-tallet]] er [[mikrofilm]]et. Dette var et arbeid som ble påbegynt av mormonerne omkring [[1950]] mot at [[Arkivverket]] fikk beholde masterfilmene. Siden har Arkivverket stått for filming av kirkebøker som er overført til statsarkivene i ettertid. Mikrofilmene er tilgjengelige gjennom landets folkebiblioteker.

Cnyborg på 1. apr. 2020 kl. 08:43

2020-04-01T08:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 08:43
Linje 30:		Linje 30:
	I [[1877]] gjeninnførte man trykte skjemaer. Disse inneholdt rubrikker for levende fødte, dødfødte, konfirmerte, viede, døde, inn- og utflyttede, inn- og utmeldte av statskirken og dagregister. Ved dåp, konfirmasjon og begravelser ble kjønnene ført hver for seg. Skjemaene ble i [[1887]] obligatoriske, og med små endringer brukes disse fortsatt.		I [[1877]] gjeninnførte man trykte skjemaer. Disse inneholdt rubrikker for levende fødte, dødfødte, konfirmerte, viede, døde, inn- og utflyttede, inn- og utmeldte av statskirken og dagregister. Ved dåp, konfirmasjon og begravelser ble kjønnene ført hver for seg. Skjemaene ble i [[1887]] obligatoriske, og med små endringer brukes disse fortsatt.

	Mens det tidligere var vanlig at kirkebøkene dekte et helt prestegjeld, ble det etter 1877 vanlig å føre ei bok for hvert sogn. Overgangen til denne praksisen kunne ta noe tid, ettersom kirkebøkene som var i bruk i 1877, gjerne ble utskrevet før nye ~~bøkre~~ ble tatt i bruk. I større prestegjeld var det allerede før 1877 vanlig å fordele handlingene på eller flere parallelle kirkebøker.		Mens det tidligere var vanlig at kirkebøkene dekte et helt prestegjeld, ble det etter 1877 vanlig å føre ei bok for hvert sogn. Overgangen til denne praksisen kunne ta noe tid, ettersom kirkebøkene som var i bruk i 1877, gjerne ble utskrevet før nye bøker ble tatt i bruk. I større prestegjeld var det allerede før 1877 vanlig å fordele handlingene på eller flere parallelle kirkebøker.

	==Tilgjengelighet==		==Tilgjengelighet==
Linje 137:		Linje 137:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad: /* Manglende bøker */

2019-02-04T10:35:51Z

Manglende bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 10:35
Linje 119:		Linje 119:
	\|-		\|-
	\|[[Åsnes prestegjeld\|Åsnes]]		\|[[Åsnes prestegjeld\|Åsnes]]
	\| -1866		\|1848-1866
	\|Brann		\|Brann
	\|		\|

Kallrustad: /* Manglende bøker */

2019-02-04T09:48:52Z

Manglende bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:48
Linje 115:		Linje 115:
	\|1849-1876		\|1849-1876
	\|Andre verdenskrig		\|Andre verdenskrig
	\|Gjelder kirkeboka for [Bruflat sokn]], som i 1894 ble overført fra Sør-Aurdal til det nyoppretta [[Etnedal prestegjeld]].		\|Gjelder kirkeboka for [[Bruflat sokn]], som i 1894 ble overført fra Sør-Aurdal til det nyoppretta [[Etnedal prestegjeld]].
	\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland]		\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland]
	\|-		\|-

Kallrustad: /* Manglende bøker */

2019-02-04T09:48:22Z

Manglende bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:48
Linje 111:		Linje 111:
	\|Klokkerbøkene fra 1785 og framover er bevart.		\|Klokkerbøkene fra 1785 og framover er bevart.
	\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-hedmark Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark]		\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-hedmark Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark]
			\|-
			\|[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Sør-Aurdal]]
			\|1849-1876
			\|Andre verdenskrig
			\|Gjelder kirkeboka for [Bruflat sokn]], som i 1894 ble overført fra Sør-Aurdal til det nyoppretta [[Etnedal prestegjeld]].
			\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland]
	\|-		\|-
	\|[[Åsnes prestegjeld\|Åsnes]]		\|[[Åsnes prestegjeld\|Åsnes]]

Kallrustad: /* Manglende bøker */

2019-02-04T09:42:34Z

Manglende bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:42
Linje 80:		Linje 80:
	\|Brann		\|Brann
	\|Bygdelaget [[Redalen]] lå i [[Ringsaker prestegjeld]] fram til 1821.		\|Bygdelaget [[Redalen]] lå i [[Ringsaker prestegjeld]] fram til 1821.
	\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Prestegjeld og sogn i Oppland]		\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland]
	\|-		\|-
	\|[[Eidsvoll prestegjeld\|Eidsvoll]]		\|[[Eidsvoll prestegjeld\|Eidsvoll]]

Kallrustad: /* Manglende bøker */

2019-02-04T09:42:16Z

Manglende bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:42
Linje 80:		Linje 80:
	\|Brann		\|Brann
	\|Bygdelaget [[Redalen]] lå i [[Ringsaker prestegjeld]] fram til 1821.		\|Bygdelaget [[Redalen]] lå i [[Ringsaker prestegjeld]] fram til 1821.
	\|[~~http~~://www.~~slektshistorielaget~~.no/~~Kilder~~/~~gjovik~~/~~kirkeboker.htm Vestoppland slektshistorielag~~]		\|[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Prestegjeld og sogn i Oppland]
	\|-		\|-
	\|[[Eidsvoll prestegjeld\|Eidsvoll]]		\|[[Eidsvoll prestegjeld\|Eidsvoll]]