Kirkeby (Bærum gnr. 110) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:25Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 110		\| gnr = 110
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 28. jul. 2019 kl. 07:27

2019-07-28T07:27:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:27
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Kirkeby (Bærum gnr. 110)\|Kirkeby]]''', [[gårdsnr.]] 110 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og tilhørte [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] ble den i 1664 kjøpt av [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]]. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt.		'''[[Kirkeby (Bærum gnr. 110)\|Kirkeby]]''', [[gårdsnr.]] 110 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og tilhørte [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] ble den i 1664 kjøpt av [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]]. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt.

	Det er en førkristen [[gravhaug]] nær tunet på gården. Gårdsnavnet tyder på at gården ble ryddet i kristen tid, men det er også en teori om at gården er eldre enn navnet. Det kan ha stått en enkel trekirke der. Kirkeby setret på [[Vensåssetra]]. [[Ulverud (bruk i Bærum)\|Ulverud]] var [[husmannsplass]] under Kirkeby. Kirkebykverna ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua i [[Lomma (elv)\|Lomma]] ble bygd før 1686. Det var den eneste kverna i Lommedalen som malte for andre. Senere ble Bjerke mølle bygd på den andre siden av Lomma.		Det er en førkristen [[gravhaug]] nær tunet på gården. Gårdsnavnet tyder på at gården ble ryddet i kristen tid, men det er også en teori om at gården er eldre enn navnet. Det kan ha stått en enkel trekirke der. Kirkeby setret på [[Vensåssetra]]. [[Ulverud (bruk i Bærum)\|Ulverud]] var [[husmannsplass]] under Kirkeby. Kirkebykverna ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua i [[Lomma (elv)\|Lomma]] ble bygd før 1686. Det var den eneste kverna i Lommedalen som malte for andre. Senere ble Bjerke mølle bygd på den andre siden av Lomma.

Kallrustad: infoboks

2017-12-11T08:53:16Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Kirkeby
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 110
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Kirkeby (Bærum gnr. 110)\|Kirkeby]]''', [[gårdsnr.]] 110 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og tilhørte [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] ble den i 1664 kjøpt av [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]]. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt.		'''[[Kirkeby (Bærum gnr. 110)\|Kirkeby]]''', [[gårdsnr.]] 110 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og tilhørte [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] ble den i 1664 kjøpt av [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]]. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt.

Kallrustad: formatering

2017-12-11T08:49:14Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	Kirkeby, gårdsnr. 110 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og tilhørte Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo ble den i 1664 kjøpt av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt. Det er en førkristen gravhaug nær tunet på gården. Gårdsnavnet tyder på at gården ble ryddet i kristen tid, men det er også en teori om at gården er eldre enn navnet. Det kan ha stått en enkel trekirke der. Kirkeby setret på Vensåssetra. Ulverud var husmannsplass under Kirkeby. Kirkebykverna ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua i Lomma ble bygd før 1686. Det var den eneste kverna i Lommedalen som malte for andre. Senere ble Bjerke mølle bygd på den andre siden av Lomma.		'''[[Kirkeby (Bærum gnr. 110)\|Kirkeby]]''', [[gårdsnr.]] 110 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og tilhørte [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] ble den i 1664 kjøpt av [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]]. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt.

	~~Øvre~~ Kirkeby		Det er en førkristen [[gravhaug]] nær tunet på gården. Gårdsnavnet tyder på at gården ble ryddet i kristen tid, men det er også en teori om at gården er eldre enn navnet. Det kan ha stått en enkel trekirke der. Kirkeby setret på [[Vensåssetra]]. [[Ulverud (bruk i Bærum)\|Ulverud]] var [[husmannsplass]] under Kirkeby. Kirkebykverna ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua i [[Lomma (elv)\|Lomma]] ble bygd før 1686. Det var den eneste kverna i Lommedalen som malte for andre. Senere ble Bjerke mølle bygd på den andre siden av Lomma.

	Bruksnr. 110/1, ble i 1764 kjøpt av Jens Kristoffersen. Gården har senere vært i bondeeie. I 1826 hadde gården 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Utsæden var 4 tønner korn og 4 tønner poteter. I 1939 hadde gården totalt areal på 473 dekar, hvorav 93 dekar var eng til slått, 145 dekar jordbruksareal, og 250 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 1 okse, 2 kviger, 8 kyr og 2 svin. Gården dyrket 5 dekar hvete, 5 dekar bygg, 12 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 18 frukttrær og 42 bærbusker.		== Øvre Kirkeby ==

	~~Bonna Skifabrikk (egentlig Lommedalen Skifabrikk)~~ ble ~~bygd før krigen~~ på ~~Øvre Kirkeby gårds grunn~~. ~~Den gamle storhopperen Narve Bonna sto for driften~~, ~~mens familien Willoch~~ var ~~eiere~~. ~~Birger Ruud~~ var ~~salgskonsulent for fabrikken~~. ~~Den ble flyttet til Geithus~~ og ~~senere nedlagt~~.		Gnr. 110/1. Gården ble i 1764 kjøpt av Jens Kristoffersen og har senere vært i bondeeie. I 1826 hadde eiendommen 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Utsæden var 4 tønner korn og 4 tønner poteter. I 1939 hadde gården totalt areal på 473 dekar, hvorav 93 dekar var eng til slått, 145 dekar jordbruksareal, og 250 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 1 okse, 2 kviger, 8 kyr og 2 svin. Gården dyrket 5 dekar hvete, 5 dekar bygg, 12 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 18 frukttrær og 42 bærbusker.

	~~Nedre~~ Kirkeby		[[Bonna-Ski\|Bonna Skifabrikk]] (egentlig Lommedalen Skifabrikk) ble bygd før krigen på Øvre Kirkeby gårds grunn. Den gamle storhopperen [[Narve Bonna]] sto for driften, mens familien [[Willoch (slekt)\|Willoch]] var eiere. [[Birger Ruud]] var salgskonsulent for fabrikken. Den ble flyttet til [[Geithus]] og senere nedlagt.

	Bruksnr. 110/2. I 1766 fikk Peder Sørensen skjøte på gården som senere har vært i bondeeie. I 1826 hadde gården 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 8 sauer. Gården sådde 10 tønner korn. I 1939 var gården 434 dekar stor, hvorav 124 dekar var jordbruksareal og 280 dekar barskog. Besetningen var på 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 17 kyr, 10 høns og 9 sølvrever med 18 valper. Bonden Øistein Kirkeby ~~dyrket 5 dekar hvete, 6 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 8 frukttrær og 20 bærbusker.~~		== Nedre Kirkeby ==

	~~Ulverud~~		Gnr. 110/2. I 1766 fikk Peder Sørensen skjøte på gården som senere har vært i bondeeie. I 1826 hadde gården 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 8 sauer. Gården sådde 10 tønner korn. I 1939 var gården 434 dekar stor, hvorav 124 dekar var jordbruksareal og 280 dekar barskog. Besetningen var på 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 17 kyr, 10 høns og 9 sølvrever med 18 valper. Bonden Øistein Kirkeby dyrket 5 dekar hvete, 6 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 8 frukttrær og 20 bærbusker.

	~~Husmannsplassen~~ Ulverud, bruksnr. 110/3, ble frasolgt Nedre Kirkeby i 1798. I 1939 var småbruket Ulverud på 30 dekar jordbruksareal. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 gris og 20 høns. Småbrukeren Mauritz Kirkeby hadde vårhvete på 3 dekar og poteter på 1 dekar. Ulverud er nå utparsellert til boliger.		== Ulverud ==

	~~Solhaug~~		Husmannsplassen Ulverud, gnr. 110/3, ble frasolgt Nedre Kirkeby i 1798. I 1939 var småbruket Ulverud på 30 dekar jordbruksareal. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 gris og 20 høns. Småbrukeren Mauritz Kirkeby hadde vårhvete på 3 dekar og poteter på 1 dekar. Ulverud er nå utparsellert til boliger.

	~~Bruksnr~~. 110/4, ble i 1898 kjøpt av det upolitiske ungdomslaget Lauvsprett til forsamlingslokale fra Øvre Kirkeby. Laget var startet i 1894 med lærer Magnus Tveten som pådriver. Solhaug har vært forsamlingslokalet i Lommedalen i alle år senere. Fra 1971 ble Solhaug drevet av et andelslag bestående av 14 av Lommedalens organisasjoner. Lokalet ble ombygd i 1974 og er i hyppig bruk.		== Solhaug ==

			[[Solhaug (Bærum)\|Gnr. 110/4]], ble i 1898 kjøpt av det upolitiske ungdomslaget [[Lauvsprett (Bærum)\|Lauvsprett]] til forsamlingslokale fra Øvre Kirkeby. Laget var startet i 1894 med lærer [[Magnus Tveten]] som pådriver. Solhaug har vært forsamlingslokalet i Lommedalen i alle år senere. Fra 1971 ble Solhaug drevet av et andelslag bestående av 14 av Lommedalens organisasjoner. Lokalet ble ombygd i 1974 og er i hyppig bruk.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: Ny side: Kirkeby, gårdsnr. 110 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og tilhørte Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo ble den i 1664 kjøpt av Johan Krefti...

2017-12-11T08:06:58Z

Ny side: Kirkeby, gårdsnr. 110 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og tilhørte Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo ble den i 1664 kjøpt av Johan Krefti...

Ny side

Kirkeby, gårdsnr. 110 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og tilhørte Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo ble den i 1664 kjøpt av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1689 solgte Bærums Verk Kirkeby til brukeren. I 1764 ble Kirkeby delt. Det er en førkristen gravhaug nær tunet på gården. Gårdsnavnet tyder på at gården ble ryddet i kristen tid, men det er også en teori om at gården er eldre enn navnet. Det kan ha stått en enkel trekirke der. Kirkeby setret på Vensåssetra. Ulverud var husmannsplass under Kirkeby. Kirkebykverna ved Løkkafossen nedenfor Kirkebybrua i Lomma ble bygd før 1686. Det var den eneste kverna i Lommedalen som malte for andre. Senere ble Bjerke mølle bygd på den andre siden av Lomma.

Øvre Kirkeby

Bruksnr. 110/1, ble i 1764 kjøpt av Jens Kristoffersen. Gården har senere vært i bondeeie. I 1826 hadde gården 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Utsæden var 4 tønner korn og 4 tønner poteter. I 1939 hadde gården totalt areal på 473 dekar, hvorav 93 dekar var eng til slått, 145 dekar jordbruksareal, og 250 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 1 okse, 2 kviger, 8 kyr og 2 svin. Gården dyrket 5 dekar hvete, 5 dekar bygg, 12 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 18 frukttrær og 42 bærbusker.

Bonna Skifabrikk (egentlig Lommedalen Skifabrikk) ble bygd før krigen på Øvre Kirkeby gårds grunn. Den gamle storhopperen Narve Bonna sto for driften, mens familien Willoch var eiere. Birger Ruud var salgskonsulent for fabrikken. Den ble flyttet til Geithus og senere nedlagt.

Nedre Kirkeby

Bruksnr. 110/2. I 1766 fikk Peder Sørensen skjøte på gården som senere har vært i bondeeie. I 1826 hadde gården 75 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 8 sauer. Gården sådde 10 tønner korn. I 1939 var gården 434 dekar stor, hvorav 124 dekar var jordbruksareal og 280 dekar barskog. Besetningen var på 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 17 kyr, 10 høns og 9 sølvrever med 18 valper. Bonden Øistein Kirkeby dyrket 5 dekar hvete, 6 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 8 frukttrær og 20 bærbusker.

Ulverud

Husmannsplassen Ulverud, bruksnr. 110/3, ble frasolgt Nedre Kirkeby i 1798. I 1939 var småbruket Ulverud på 30 dekar jordbruksareal. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 gris og 20 høns. Småbrukeren Mauritz Kirkeby hadde vårhvete på 3 dekar og poteter på 1 dekar. Ulverud er nå utparsellert til boliger.

Solhaug

Bruksnr. 110/4, ble i 1898 kjøpt av det upolitiske ungdomslaget Lauvsprett til forsamlingslokale fra Øvre Kirkeby. Laget var startet i 1894 med lærer Magnus Tveten som pådriver. Solhaug har vært forsamlingslokalet i Lommedalen i alle år senere. Fra 1971 ble Solhaug drevet av et andelslag bestående av 14 av Lommedalens organisasjoner. Lokalet ble ombygd i 1974 og er i hyppig bruk.