Kirkeby (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 17. jan. 2020 kl. 08:49

2020-01-17T08:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 08:49
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt = 1669 (?)		\| førstnevnt = 1669 (?)
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted = ~~Kopperud~~		\| sted = Sørbyen (Kirkeby)
	\| kommune = Gjøvik		\| kommune = Gjøvik
	\| fylke = [[~~Oppland~~ fylke\|~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 62		\| gnr = 62
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: kategori

2019-11-06T09:28:39Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 09:28
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
			[[Kategori:Vardal]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Nedre Kirkeby */ Aksel Onsrud

2019-09-24T09:22:00Z

Nedre Kirkeby: Aksel Onsrud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2019 kl. 09:22
Linje 33:		Linje 33:
	Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]].		Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]].

	Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd.		Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik.

			Slakter [[Aksel Onsrud]] brukte garden på 1950-tallet; han var sannsynligvis den siste som dreiv jordbruk på Kirkeby. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd.

	== Øvre Kirkeby ==		== Øvre Kirkeby ==

Kallrustad: /* Øvre Kirkeby */ lenke til Tårnvillaen

2018-09-04T11:49:13Z

Øvre Kirkeby: lenke til Tårnvillaen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 11:49
Linje 40:		Linje 40:
	I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]].		I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]].

	I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)\|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)\|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby.		I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)\|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)\|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby.

	== Næringsområde ==		== Næringsområde ==

MortenHV: /* Gardsnavnet */ presisering

2018-08-03T19:17:38Z

Gardsnavnet: presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 19:17
Linje 27:		Linje 27:
	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==

	Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/.		Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[gamle Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/.

	== Nedre Kirkeby ==		== Nedre Kirkeby ==

MortenHV: /* Næringsområde */ opplysning fra artikkelen Møller Bil Gjøvik

2018-08-03T19:16:40Z

Næringsområde: opplysning fra artikkelen Møller Bil Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 19:16
Linje 44:		Linje 44:
	== Næringsområde ==		== Næringsområde ==

	På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].		På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]]. Der husa på garden Kirkeby lå, ligger i dag [[Møller Bil Gjøvik]].

	På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær den nye rundkjøringa ved [[Kaspergården]]. Dette skjedde etter at [[Riksveg 33]] ble omlagt via Kirkeby.		På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær den nye rundkjøringa ved [[Kaspergården]]. Dette skjedde etter at [[Riksveg 33]] ble omlagt via Kirkeby. Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|volumhandel på Gjøvik]].

	Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|~~Volumhandel~~ på Gjøvik]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Næringsområde */

2018-06-07T11:24:13Z

Næringsområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2018 kl. 11:24
Linje 46:		Linje 46:
	På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].		På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].

	På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær rundkjøringa ved [[Kaspergården]].		På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær den nye rundkjøringa ved [[Kaspergården]]. Dette skjedde etter at [[Riksveg 33]] ble omlagt via Kirkeby.

	Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|Volumhandel på Gjøvik]].		Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|Volumhandel på Gjøvik]].

Kallrustad: /* Næringsområde */

2018-06-07T11:22:20Z

Næringsområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2018 kl. 11:22
Linje 46:		Linje 46:
	På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].		På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].

	På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, ved ~~rundkjøringa vest for~~ [[Kaspergården]].		På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær rundkjøringa ved [[Kaspergården]].

	Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|Volumhandel på Gjøvik]].		Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|Volumhandel på Gjøvik]].

Kallrustad på 7. jun. 2018 kl. 11:21

2018-06-07T11:21:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2018 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Kirkeby (~~gard i~~ Gjøvik)\|Kirkeby]]		\| navn = [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]]
	\| bilde = Kirkeby Gjøvik.jpg		\| bilde = Kirkeby Gjøvik.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Kirkeby (~~gard i~~ Gjøvik)\|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] og en bydel i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]].		'''[[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] og en bydel i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]].

	Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida.		Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida.

Kallrustad: næringsområdet, en sped start

2018-06-07T11:20:07Z

næringsområdet, en sped start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2018 kl. 11:20
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)\|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]].		'''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)\|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] og en bydel i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]].

	Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida.		Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida.
Linje 41:		Linje 41:

	I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)\|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)\|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby.		I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)\|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)\|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby.

			== Næringsområde ==

			På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)\|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]].

			På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, ved rundkjøringa vest for [[Kaspergården]].

			Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune\|Volumhandel på Gjøvik]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==