Kirkens forsamlingstelt på Nærsnes - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Røyken kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

2020-01-03T08:11:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:11
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]
	[[Kategori:Menighetshus]]		[[Kategori:Menighetshus]]
	[[Kategori:Røyken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]

Siri Iversen: -

2019-12-16T09:01:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 09:01
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Lindeman, Ludvig M. og Michael Johan Færden: ''Teltsang : ved Indvielse af Forsamlingsteltet ved Nersnæs 13de Juli 1884''. Utg. 1884. Partitur. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011712010}}
	*Boka «Røyken bygd før og nu» av A. Killingstad 1928		*Boka «Røyken bygd før og nu» av A. Killingstad 1928
	*Avisa Morgenbladets gjengivelse av avisa Buskeruds Blad sin artikkel om saken 20. juli 1884		*Avisa Morgenbladets gjengivelse av avisa Buskeruds Blad sin artikkel om saken 20. juli 1884

Siri Iversen: -

2019-12-16T09:01:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 09:01
Linje 7:		Linje 7:
	Fabrikkeier [[Georg Lüttensee]], som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. [[Nærsnes Kvinneforening]] ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.		Fabrikkeier [[Georg Lüttensee]], som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. [[Nærsnes Kvinneforening]] ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.

	En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av [[Ludvig Mathias Lindeman]].		En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av [[Ludvig Mathias Lindeman]].<ref>Lindeman, Ludv. M. (Ludvig Mathias): ''Teltsang''. Utg. Det Steenske Bogtr.. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011712010}}.</ref>

	Mer om forsamlingsteltet finner du i [[Røyken Historielag]]<nowiki/>s hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019.		Mer om forsamlingsteltet finner du i [[Røyken Historielag]]<nowiki/>s hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019.

Siri Iversen: kategorisering og lenker

2019-12-16T08:59:50Z

kategorisering og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	På [[Smiatoppen (Nærsnes)\|Smiatoppen]], rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.		'''[[Kirkens forsamlingstelt på Nærsnes]]'''. På [[Smiatoppen (Nærsnes)\|Smiatoppen]], rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom [[Nærsnes]], bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.

	~~Røykens~~ daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.		[[Røyken]]s daværende sogneprest, [[Michael Johan Færden (1836–1912)\|Michael Johan Færden]], hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved [[Oslofjorden]] skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.

	Færden skrev at hensikten med dette var «''at imødekomme den religiøse Trang hos den talrige Kystbefolkning langs Kristianiafjorden fra Asker til Hurums grenser, en befolkning som paa Grund af den temmelig betydelige Afstand fra Kirken og de meget besværlige Veie havde vanskeligt for at søge Kirken''». Han nevnte også fremveksten av hva han kalte «nyere Sekterisme av baptistisk og chiliastisk art» i området som et argument for at et slikt forsamlingstelt kom i stand som et midlertidig tiltak frem til et permanent kapell kunne bli oppført.		Færden skrev at hensikten med dette var «''at imødekomme den religiøse Trang hos den talrige Kystbefolkning langs Kristianiafjorden fra Asker til Hurums grenser, en befolkning som paa Grund af den temmelig betydelige Afstand fra Kirken og de meget besværlige Veie havde vanskeligt for at søge Kirken''». Han nevnte også fremveksten av hva han kalte «nyere Sekterisme av baptistisk og chiliastisk art» i området som et argument for at et slikt forsamlingstelt kom i stand som et midlertidig tiltak frem til et permanent kapell kunne bli oppført.

	Fabrikkeier Georg Lüttensee, som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. Nærsnes Kvinneforening ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.		Fabrikkeier [[Georg Lüttensee]], som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. [[Nærsnes Kvinneforening]] ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.

	En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av ~~L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet~~ [[~~Nasjonalbiblioteket~~]]~~<nowiki/>s nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang»~~.		En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

	Mer om forsamlingsteltet finner du i [[Røyken Historielag]]<nowiki/>s hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019.		Mer om forsamlingsteltet finner du i [[Røyken Historielag]]<nowiki/>s hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019.

	== ~~Kilde:~~ ==		== Kilder ==
	Boka «Røyken bygd før og nu» av A. Killingstad 1928		*Lindeman, Ludvig M. og Michael Johan Færden: ''Teltsang : ved Indvielse af Forsamlingsteltet ved Nersnæs 13de Juli 1884''. Utg. 1884. Partitur. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011712010}}
			*Boka «Røyken bygd før og nu» av A. Killingstad 1928
			*Avisa Morgenbladets gjengivelse av avisa Buskeruds Blad sin artikkel om saken 20. juli 1884
			*Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019

	~~Avisa Morgenbladets gjengivelse av avisa Buskeruds Blad sin artikkel om saken 20. juli 1884~~

	~~Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019~~
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]
	[[Kategori:Menighetshus]]		[[Kategori:Menighetshus]]
	[[Kategori:Røyken kommune]]		[[Kategori:Røyken kommune]]

Iver: Lagt inn lenke

2019-12-05T16:08:17Z

Lagt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	På [[Smiatoppen]], rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.		På [[Smiatoppen (Nærsnes)\|Smiatoppen]], rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.

	Røykens daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.		Røykens daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.

Iver på 2. des. 2019 kl. 18:12

2019-12-02T18:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 18:12
Linje 17:		Linje 17:

	Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019		Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019
			[[Kategori:Nærsnes]]
			[[Kategori:Menighetshus]]
			[[Kategori:Røyken kommune]]

Iver: utssende, inndeling avsnitt

2019-12-02T18:09:31Z

utssende, inndeling avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 18:09
Linje 1:		Linje 1:
	På Smiatoppen, rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.		På [[Smiatoppen]], rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.

	Røykens daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.		Røykens daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.
	Færden skrev at hensikten med dette var ~~«at~~ imødekomme den religiøse Trang hos den talrige Kystbefolkning langs Kristianiafjorden fra Asker til Hurums grenser, en befolkning som paa Grund af den temmelig betydelige Afstand fra Kirken og de meget besværlige Veie havde vanskeligt for at søge ~~Kirken»~~. Han nevnte også fremveksten av hva han kalte «nyere Sekterisme av baptistisk og chiliastisk art» i området som et argument for at et slikt forsamlingstelt kom i stand som et midlertidig tiltak frem til et permanent kapell kunne bli oppført.
			Færden skrev at hensikten med dette var «''at imødekomme den religiøse Trang hos den talrige Kystbefolkning langs Kristianiafjorden fra Asker til Hurums grenser, en befolkning som paa Grund af den temmelig betydelige Afstand fra Kirken og de meget besværlige Veie havde vanskeligt for at søge Kirken''». Han nevnte også fremveksten av hva han kalte «nyere Sekterisme av baptistisk og chiliastisk art» i området som et argument for at et slikt forsamlingstelt kom i stand som et midlertidig tiltak frem til et permanent kapell kunne bli oppført.

	Fabrikkeier Georg Lüttensee, som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. Nærsnes Kvinneforening ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.		Fabrikkeier Georg Lüttensee, som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. Nærsnes Kvinneforening ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.
	En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet ~~Nasjonalbibliotekets~~ nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang».
	Mer om forsamlingsteltet finner du i Røyken ~~Historielags~~ hefte «Bygdemagasinet» nr 76/november 2019.		En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet [[Nasjonalbiblioteket]]<nowiki/>s nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang».

			Mer om forsamlingsteltet finner du i [[Røyken Historielag]]<nowiki/>s hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019.

	== Kilde: ==		== Kilde: ==

Iver: Innlegging av artikkel

2019-12-02T18:01:24Z

Innlegging av artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 18:01
Linje 5:		Linje 5:
	En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet Nasjonalbibliotekets nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang».		En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet Nasjonalbibliotekets nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang».
	Mer om forsamlingsteltet finner du i Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr 76/november 2019.		Mer om forsamlingsteltet finner du i Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr 76/november 2019.

			== Kilde: ==
			Boka «Røyken bygd før og nu» av A. Killingstad 1928

			Avisa Morgenbladets gjengivelse av avisa Buskeruds Blad sin artikkel om saken 20. juli 1884

			Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr. 76/november 2019

Iver: Ny side: På Smiatoppen, rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt. Røyk…

2019-12-02T17:56:27Z

Ny side: På Smiatoppen, rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt. Røyk…

Ny side

På Smiatoppen, rett ved busstoppestedet Baarsrud, på hovedveien gjennom Nærsnes, bak det som nå er Baarsrudveien 2 sto det på slutten av 1800-tallet et stort forsamlingstelt.
Røykens daværende sogneprest, Michael Johan Færden, hadde lenge ivret for at folk i kystområdene ved Oslofjorden skulle ha sitt eget forsamlingssted for oppbyggelige sammenkomster.
Færden skrev at hensikten med dette var «at imødekomme den religiøse Trang hos den talrige Kystbefolkning langs Kristianiafjorden fra Asker til Hurums grenser, en befolkning som paa Grund af den temmelig betydelige Afstand fra Kirken og de meget besværlige Veie havde vanskeligt for at søge Kirken». Han nevnte også fremveksten av hva han kalte «nyere Sekterisme av baptistisk og chiliastisk art» i området som et argument for at et slikt forsamlingstelt kom i stand som et midlertidig tiltak frem til et permanent kapell kunne bli oppført.
Fabrikkeier Georg Lüttensee, som hadde sommersted på Nærsnes, ga teltet i gave til befolkningen. Nærsnes Kvinneforening ordnet med utsmykkingen av teltet til innvielsen søndag 13. juli 1884. Ca 400 mennesker hadde møtt fram til høytideligheten.
En egen sang kalt «Teltsang» var diktet til denne innvielsen. Teksten var av sokneprest Færden og melodien av L. M. Lindemann. Du finner den på nettstedet Nasjonalbibliotekets nettsider nb.no ved å søke på «Teltsang».
Mer om forsamlingsteltet finner du i Røyken Historielags hefte «Bygdemagasinet» nr 76/november 2019.