Kirkerett - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:05:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Kirkerett\| ]]		[[Kategori:Kirkerett\| ]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]		[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* 1917/1983 - idag */

2019-01-14T16:00:43Z

1917/1983 - idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 16:00
Linje 19:		Linje 19:

	=== 1917/1983 - idag ===		=== 1917/1983 - idag ===
			Pave Benedikt XV var en framtredende kanonist og han kunngjorde i 1917 den første universelle lovbok for hele Kirken, kalt ''Codex Iuris Canonici'' (den kanoniske lovkodeks). Denne erstattet alle andre samlinger av lover og forordninger og gjaldt, uten unntak, over hele den katolske verden. Andre Vatikankonsil (1962-1965), innkalt av pave Johannes XXIII markerte også starten på en helhetlig gjennomgang av kirkeretten fra 1917, og dette arbeidet varte mer eller mindre kontinuerlig fram til den nye lovboken var ferdig i 1983. Mye av Andre Vatikankonsils teologi er innarbeidet i den nye kirkeretten, og pave Johannes Paul II kalte kirkeretten fra 1983 for «Vatikankonsilets siste dokument».

	== Kider ==		== Kider ==

PaulVIF: /* 1140-1917 */

2019-01-14T15:54:05Z

1140-1917

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 15:54
Linje 14:		Linje 14:
	=== 1140-1917 ===		=== 1140-1917 ===
	{{Utdypende artikkel\|Sættergjerden i Tunsberg}}		{{Utdypende artikkel\|Sættergjerden i Tunsberg}}
			I 1140 publiserte kanonisten Gratian i Bologna den mest kjente samlingen av kirkerettslig materiale som ble antatt av pavene som mønstergyldig i Kirken og som besto som den mest autoritative lovsamling i Kirken frem til 1917. Dette kom etter at kanoniste å samle de ulike lovene og reglene i store kodekser og lister. Dette kom også som en følge av framveksten av univeriteter i kirken og økt interesse og behov for nedfelte jurifdiske tekster utover på 1100-tallet.

			Andre samlinger av kirkerett bygde videre på Gratians dekreter, og etter kirkemøtet i Trent (1545-1563) ble den pavelige forvaltningen - den romerske kurie - viktig for utarbeidelsen av felles lover for hele Kirken.

	=== 1917/1983 - idag ===		=== 1917/1983 - idag ===

PaulVIF: /* Før 1140 */

2019-01-14T15:03:33Z

Før 1140

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 15:03
Linje 10:		Linje 10:

	=== Før 1140 ===		=== Før 1140 ===
			Allerede tidlig i Kirkens eksistens har det vært lover og regler, og klare lover ble vedtatt på kirkemøtene, fra det første i Nikea i år 325, og senere av paver og i bispedømmene og i klostre. Det var imidlerttid ikke en enhetlig lovsamling, og noen gjaldt for hele kirken, mens andre over enkelte områder eller brukte lang tid på å spre seg til hele Kirken.

	=== 1140-1917 ===		=== 1140-1917 ===

PaulVIF på 14. jan. 2019 kl. 08:48

2019-01-14T08:48:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 08:48
Linje 6:		Linje 6:

	I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra [[Den hellige stol]] blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.		I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra [[Den hellige stol]] blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.

			== Historie ==

			=== Før 1140 ===

			=== 1140-1917 ===
			{{Utdypende artikkel\|Sættergjerden i Tunsberg}}

			=== 1917/1983 - idag ===

	== Kider ==		== Kider ==

PaulVIF på 14. jan. 2019 kl. 08:33

2019-01-14T08:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 08:33
Linje 13:		Linje 13:
	*[https://jusleksikon.no/wiki/Kirkerett Kirkerett] på jusleksikon.no		*[https://jusleksikon.no/wiki/Kirkerett Kirkerett] på jusleksikon.no

	[[Kategori:~~Lover~~]]		[[Kategori:Kirkerett\| ]]
			[[Kategori:Rettsvesen]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]		[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: en liten begynnelse. Mer kommer senere

2019-01-14T08:28:38Z

en liten begynnelse. Mer kommer senere

Ny side

'''[[Kirkerett]]''' og '''kirkelov''' er en betegnelse på de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, f.eks. i forhold til hvem som er medlemmer, embeter, regler for kleresiet (presteskap og tilsvarende) og sakramentsforvaltning. I land som har statskirkeordning kan begrepet kirkelov også dekke verdslig lovgivning som regulerer kirken.

==Katolsk kirkerett ==

[[Den katolske kirke]] har et rettssystem som i utgangspunktet er basert på Romerretten. Kirkeloven består av en kodifisert lov, ''Codex Iuris Canonici''. I dag baserer denne seg i hovedsak på utgaven fra 1983, som igjen var en fullstendig revidering av utgaven fra 1917 i tråd med vedtakene fra Andre Vatikankonsil (1962-1965).

I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra [[Den hellige stol]] blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.

== Kider ==
*[https://snl.no/.taxonomy/4172 Kirkerett] på ''[[Store norske leksikon]]''
*[http://www.katolsk.no/tro/tema/cic Katolsk kirkerett], Den katolske kirke
*[http://www.katolsk.no/nyheter/kirkerett Nyhetssaker i forbindelse med kirkeretten], Den katolske kirke
*[https://jusleksikon.no/wiki/Kirkerett Kirkerett] på jusleksikon.no

[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
{{bm}}