Kirsten Sand - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kan F-merkes

2023-06-21T12:29:13Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 76:		Linje 76:
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Kallrustad: overskrift

2023-06-21T12:26:32Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:26
Linje 45:		Linje 45:

	Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.		Kirsten Sand er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i fødebyen Oslo.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 67:		Linje 71:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	~~<!--~~[[Kategori:~~Hundreåringer~~]] ~~malen under tar denne-->~~		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~<references />~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1996]]~~

Sjursaevik: Jeg fjernet kategorien "Dødsfall i 1896" og la til "Dødsfall i 1996" som er det korrekte dødsåret.

2023-06-21T12:10:51Z

Jeg fjernet kategorien "Dødsfall i 1896" og la til "Dødsfall i 1996" som er det korrekte dødsåret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 12:10
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1896]]~~
	<!--[[Kategori:Hundreåringer]] malen under tar denne-->		<!--[[Kategori:Hundreåringer]] malen under tar denne-->
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
Linje 73:		Linje 72:
	{{Hundreåringer}}{{bm}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			<references />
			[[Kategori:Dødsfall i 1996]]

Marthe Glad: korr

2023-04-12T12:37:40Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}
	'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø. </onlyinclude>		'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.</onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==
Linje 18:		Linje 18:

	Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:		Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:
	<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>		<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote>
	Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. ~~Komfuremne~~ sto i fri luft overalt.<br>
	Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote>

	På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:		På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:
Linje 26:		Linje 24:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene ~~lese~~ mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

Marthe Glad: korr

2023-04-12T12:31:43Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:31
Linje 26:		Linje 26:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ~~ssine~~ aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun ~~pgså~~ meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

Marthe Glad: la til

2023-04-12T12:30:01Z

la til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg\|Arkitekt Kirsten Sand.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}}
	'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som ~~Husbankens~~ distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø. </onlyinclude>		'''[[Kirsten Sand\|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø. </onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==
	Kirsten Sand var datter av jurist og fogd [[August Nicolai Sand]] (1852–1940) og Constance, født Hirsch (1854–1936). Hun forble ugift.		Kirsten Sand var datter av jurist og fogd [[August Nicolai Sand]] (1852–1940) og Constance, født Hirsch (1854–1936). Hun forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 10:		Linje 10:
	Kirsten Sand vokste opp i Bærum og i Kristiania. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på ''Solbakken'' i Bærum, i dag [[Fagerhøy terrasse]] 9, og ved folketellingen for Kristiania for 1910 i [[Bogstadveien]] 47. Hun tok [[examen artium]] ved [[Hallings skole]] i Kristiania i 1914, og i 1915 begynte hun på [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Hun tok eksamen ved arkitektlinjen der i 1919, som første kvinne.		Kirsten Sand vokste opp i Bærum og i Kristiania. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på ''Solbakken'' i Bærum, i dag [[Fagerhøy terrasse]] 9, og ved folketellingen for Kristiania for 1910 i [[Bogstadveien]] 47. Hun tok [[examen artium]] ved [[Hallings skole]] i Kristiania i 1914, og i 1915 begynte hun på [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Hun tok eksamen ved arkitektlinjen der i 1919, som første kvinne.

	Etter arkitekteksamen og en tid med oppmålingsarbeid i Sverige, var Sand ansatt i ved Ingeniørvåpenet i et halvt år, og arbeidet med boliger for Forsvaret. Hun var deretter ansatt ved Centralbankens arkitektkontor, hos arkitektene [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]] og [[Harald Sund]] i Oslo, og ved [[Aker kommune]]s reguleringsvesen~~. I 1928 åpnet sin egen praksis i Oslo. På de ti årene hun drev, tegnet hun særlig småhus og hytter, de fleste i hovedstadsområdet~~.		Etter arkitekteksamen og en tid med oppmålingsarbeid i Sverige, var Sand ansatt i ved Ingeniørvåpenet i et halvt år, og arbeidet med boliger for Forsvaret. Hun var deretter ansatt ved [[Centralbankens arkitektkontor]], hos arkitektene [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]] og [[Harald Sund]] i Oslo, og ved [[Aker kommune]]s reguleringsvesen.

	Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], ~~hvor~~ hun ~~blant annet var Husbankens distriktsarkitekt~~ i Nord-Troms~~. Sand tegnet~~ i ~~denne perioden rundt 30 typetegninger~~. Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:		I 1928 åpnet sin egen praksis i Oslo. På de ti årene hun drev, tegnet hun særlig småhus og hytter, de fleste i hovedstadsområdet.

			==Gjenreisninga av Nord-Troms==
			Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder.

			Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik:
			<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>
			Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfuremne sto i fri luft overalt.<br>
			Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote>

			På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev:
			<blockquote>Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref> </blockquote>

			Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
			<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ssine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun pgså meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
			Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

			==Tromsø==
			Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:

	*[[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)		*[[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)

Leharu: Lagt til bilde

2022-12-15T16:12:08Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 16:12
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Anton Schjøths gate 23 i Oslo.JPG\|Funiskvilla i [[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo, tegnet av Kirsten Sand.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Anton Schjøths gate 23 i Oslo.JPG\|Funiskvilla i [[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo, tegnet av Kirsten Sand.\|Chris Nyborg\|2014}}
			{{thumb\|Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00063 NB NS 001115B.jpg\|Hauketo og Prinsdal velforenings forsamlingshus, oppført i 1933 etter Kirsten Sands tegninger.\|[[Narve Skarpmoen (fotograf)\|Narve Skarpmoen]]\|Ca. 1934}}
	Kirsten Sand vokste opp i Bærum og i Kristiania. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på ''Solbakken'' i Bærum, i dag [[Fagerhøy terrasse]] 9, og ved folketellingen for Kristiania for 1910 i [[Bogstadveien]] 47. Hun tok [[examen artium]] ved [[Hallings skole]] i Kristiania i 1914, og i 1915 begynte hun på [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Hun tok eksamen ved arkitektlinjen der i 1919, som første kvinne.		Kirsten Sand vokste opp i Bærum og i Kristiania. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på ''Solbakken'' i Bærum, i dag [[Fagerhøy terrasse]] 9, og ved folketellingen for Kristiania for 1910 i [[Bogstadveien]] 47. Hun tok [[examen artium]] ved [[Hallings skole]] i Kristiania i 1914, og i 1915 begynte hun på [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]]. Hun tok eksamen ved arkitektlinjen der i 1919, som første kvinne.

Leharu på 3. des. 2022 kl. 23:54

2022-12-03T23:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2022 kl. 23:54
Linje 13:		Linje 13:
	Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], hvor hun blant annet var Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Sand tegnet i denne perioden rundt 30 typetegninger. Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:		Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], hvor hun blant annet var Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Sand tegnet i denne perioden rundt 30 typetegninger. Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:

	*[[Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)		*[[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)
	*[[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)		*[[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)
	*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935)		*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935)

Leharu: Lagt til en bygning i oversikten

2022-12-03T23:53:46Z

Lagt til en bygning i oversikten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2022 kl. 23:53
Linje 13:		Linje 13:
	Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], hvor hun blant annet var Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Sand tegnet i denne perioden rundt 30 typetegninger. Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:		Etter krigen var Sand sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], hvor hun blant annet var Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Sand tegnet i denne perioden rundt 30 typetegninger. Hun flyttet til Tromsø i 1952, hvor hun fortsatte som Husbankens distriktsarkitekt til 1966. Blant Kirsten Sands arbeider kan nevnes:

			*[[Hauketo og Prinsdal velhus]], Nedre Prinsdals vei 81 i Oslo; forsamlingshus i funkisstil (1933)
	*[[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)		*[[Anton Schjøths gate]] 23 i Oslo; funkisvilla (1934)
	*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935).		*[[Nils Lauritssøns vei]] 57 i Oslo; toetasjes forretningsgård i funkisstil (1935)
	*[[Kåfjord kirke]] i [[Kåfjord kommune]] (1949).		*[[Kåfjord kirke]] i [[Kåfjord kommune]] (1949)
	*[[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 130 i Tromsø, et prøvehus uten kjeller og med halvåpen planløsning (1952). Der bodde Sand selv fram til 1994, og det kalles gjerne ''Kirsten Sand-huset''.		*[[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 130 i Tromsø, et prøvehus uten kjeller og med halvåpen planløsning (1952). Der bodde Sand selv fram til 1994, og det kalles gjerne ''Kirsten Sand-huset''

	I Tromsø var Sand også engasjert i musikkopplæring for barn, og hun underviste selv til hun var over 90 år.		I Tromsø var Sand også engasjert i musikkopplæring for barn, og hun underviste selv til hun var over 90 år.

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:30:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:30
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:31
Linje 26:		Linje 26:

	Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.		Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.
	<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ~~ssine~~ aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun ~~pgså~~ meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>		<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla\|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
	Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>		Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>