Kirsten Schøyen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Tennis */

2023-04-29T04:59:38Z

Tennis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2023 kl. 04:59
Linje 41:		Linje 41:
	== Tennis ==		== Tennis ==
	Kirsten Schøyen slo i juni 1960 Ester Solum med settsifrene 6–1 og 6–0 i finalen til Larvik Tennisklubbs klubbturnering.		Kirsten Schøyen slo i juni 1960 Ester Solum med settsifrene 6–1 og 6–0 i finalen til Larvik Tennisklubbs klubbturnering.

			== Annet ==
			Hun har vært med i en reklamefilm.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* NRK */ bare pirk, men skifter fra betegnelsen "NOK" til "kroner", det er mer vanlig i løpende tekst

2023-03-25T11:36:21Z

NRK: bare pirk, men skifter fra betegnelsen "NOK" til "kroner", det er mer vanlig i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 11:36
Linje 22:		Linje 22:
	Hvordan Schøyen ble hallodame, ble omtalt i en artikkel i ''Verdens Gangs'' utgave av 21. august 2010: ''«Det var en kveld i 1965 og faren hadde plassert stoler foran TV-apparatet, slik han pleide å gjøre hver fredag og lørdag. De ble plassert i en rekke, slik som i en kinosal, for på den tiden var TV en sensasjon [...] På kjøkkenet sto moren og smurte kanapeer, og på den nye Tandberg-TV'n i stuen fikk faren se [[Inger-Lise Haug]], Norges første hallodame, vakker som en flyvertinne. Dette var like før Kirsten skulle flytte til Oslo for å studere ved Universitetet, og faren savnet henne allerede, og nå fikk han en idé. «Kan ikke du få deg en slik jobb i Oslo, så kan vi ha deg her i stuen hele tiden», sa han til datteren, og sånn ble det.»''		Hvordan Schøyen ble hallodame, ble omtalt i en artikkel i ''Verdens Gangs'' utgave av 21. august 2010: ''«Det var en kveld i 1965 og faren hadde plassert stoler foran TV-apparatet, slik han pleide å gjøre hver fredag og lørdag. De ble plassert i en rekke, slik som i en kinosal, for på den tiden var TV en sensasjon [...] På kjøkkenet sto moren og smurte kanapeer, og på den nye Tandberg-TV'n i stuen fikk faren se [[Inger-Lise Haug]], Norges første hallodame, vakker som en flyvertinne. Dette var like før Kirsten skulle flytte til Oslo for å studere ved Universitetet, og faren savnet henne allerede, og nå fikk han en idé. «Kan ikke du få deg en slik jobb i Oslo, så kan vi ha deg her i stuen hele tiden», sa han til datteren, og sånn ble det.»''

	Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på ~~NOK~~ 65 kvelden. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.		Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på 65 kroner kvelden. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.

	Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte. Fra 1973 til 1980 bodde Schøyen og ektemannen blant annet i Fredrikstad og Tromsø, der hun arbeidet som lærer.		Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte. Fra 1973 til 1980 bodde Schøyen og ektemannen blant annet i Fredrikstad og Tromsø, der hun arbeidet som lærer.

Mbakkel2 på 24. mar. 2023 kl. 20:30

2023-03-24T20:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 20:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Foreldrene var ''tannlege'' Finn Harald Schøyen (1916–2012) ~~fra [[Volda kommune\|Volda]]~~ og Martha Helene «Veslemor», f. Heisholt (1922–2011). Faren var født i [[Volda kommune\|Volda]], og moren ble født i [[Rjukan]].		Foreldrene var ''tannlege'' Finn Harald Schøyen (1916–2012) og Martha Helene «Veslemor», f. Heisholt (1922–2011). Faren var født i [[Volda kommune\|Volda]], og moren ble født i [[Rjukan]].

	Finn Harald Schøyen hadde egen praksis i [[Søndeled]] (nå en del av [[Risør kommune]]) 1942–1946, hvor han også var skoletannlege. Familien flyttet til [[Larvik]], da Schøyen i mars 1946 overtok praksisen etter [[Olaf Mjelva]] og samtidig ble skoletannlege for [[Hedrum]].		Finn Harald Schøyen hadde egen praksis i [[Søndeled]] (nå en del av [[Risør kommune]]) 1942–1946, hvor han også var skoletannlege. Familien flyttet til [[Larvik]], da Schøyen i mars 1946 overtok praksisen etter [[Olaf Mjelva]] og samtidig ble skoletannlege for [[Hedrum]].

Mbakkel2: /* NRK */

2023-03-24T19:50:07Z

NRK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 19:50
Linje 22:		Linje 22:
	Hvordan Schøyen ble hallodame, ble omtalt i en artikkel i ''Verdens Gangs'' utgave av 21. august 2010: ''«Det var en kveld i 1965 og faren hadde plassert stoler foran TV-apparatet, slik han pleide å gjøre hver fredag og lørdag. De ble plassert i en rekke, slik som i en kinosal, for på den tiden var TV en sensasjon [...] På kjøkkenet sto moren og smurte kanapeer, og på den nye Tandberg-TV'n i stuen fikk faren se [[Inger-Lise Haug]], Norges første hallodame, vakker som en flyvertinne. Dette var like før Kirsten skulle flytte til Oslo for å studere ved Universitetet, og faren savnet henne allerede, og nå fikk han en idé. «Kan ikke du få deg en slik jobb i Oslo, så kan vi ha deg her i stuen hele tiden», sa han til datteren, og sånn ble det.»''		Hvordan Schøyen ble hallodame, ble omtalt i en artikkel i ''Verdens Gangs'' utgave av 21. august 2010: ''«Det var en kveld i 1965 og faren hadde plassert stoler foran TV-apparatet, slik han pleide å gjøre hver fredag og lørdag. De ble plassert i en rekke, slik som i en kinosal, for på den tiden var TV en sensasjon [...] På kjøkkenet sto moren og smurte kanapeer, og på den nye Tandberg-TV'n i stuen fikk faren se [[Inger-Lise Haug]], Norges første hallodame, vakker som en flyvertinne. Dette var like før Kirsten skulle flytte til Oslo for å studere ved Universitetet, og faren savnet henne allerede, og nå fikk han en idé. «Kan ikke du få deg en slik jobb i Oslo, så kan vi ha deg her i stuen hele tiden», sa han til datteren, og sånn ble det.»''

	Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 ~~timen~~. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.		Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 kvelden. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.

	Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte. Fra 1973 til 1980 bodde Schøyen og ektemannen blant annet i Fredrikstad og Tromsø, der hun arbeidet som lærer.		Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte. Fra 1973 til 1980 bodde Schøyen og ektemannen blant annet i Fredrikstad og Tromsø, der hun arbeidet som lærer.

Mbakkel2: /* Kilder */

2023-03-24T10:53:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:53
Linje 43:		Linje 43:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Kirsten Schøyen
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/e497340e3217014fa9af9e6f3bf9fc0c?page=3&searchText=%22Kirsten%20Sch%C3%B8yen%22 \|tittel=''Kjempe-suksess for Turistforeningens familiedag'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=28. mars 1955}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/e497340e3217014fa9af9e6f3bf9fc0c?page=3&searchText=%22Kirsten%20Sch%C3%B8yen%22 \|tittel=''Kjempe-suksess for Turistforeningens familiedag'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=28. mars 1955}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/6df3b7fe6152ca1f2d194dd57a3f9eb1?page=1&searchText=%22Kirsten%20Sch%C3%B8yen%22 \|tittel=''Årets russ'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. september 1963}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/6df3b7fe6152ca1f2d194dd57a3f9eb1?page=1&searchText=%22Kirsten%20Sch%C3%B8yen%22 \|tittel=''Årets russ'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. september 1963}}

Mbakkel2: /* NRK */

2023-03-24T10:53:19Z

NRK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:53
Linje 30:		Linje 30:
	Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.		Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.

	I 1990 fikk Schøyen ~~stillingen som reporter~~ og ~~programleder~~ for NRK Buskerud/Vestfolds programmer på radio. Hun hadde fortsatt halv jobb på fjernsynet. Schøyen var også i NRK P2, da prøvesendingene pågikk der.		I 1990 fikk Schøyen av og til vakter for NRK Buskerud/Vestfolds programmer på radio. Hun hadde fortsatt halv jobb på fjernsynet. Schøyen var også i NRK P2, da prøvesendingene pågikk der.

	Hun medvirket på ett av lagene i ''Kokkekamp'', som 2. mai 2002 ble vist på NRK1. Schøyen spilte seg selv i første episode i TV-serien ''Brødrene Dal og mysteriet med Karl XIIs gamasjer'', som 15. januar 2005 ble sendt på samme kanal.		Hun medvirket på ett av lagene i ''Kokkekamp'', som 2. mai 2002 ble vist på NRK1. Schøyen spilte seg selv i første episode i TV-serien ''Brødrene Dal og mysteriet med Karl XIIs gamasjer'', som 15. januar 2005 ble sendt på samme kanal.

Mbakkel2: /* Bakgrunn */

2023-03-24T10:50:53Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:50
Linje 11:		Linje 11:
	Kirsten Schøyen giftet seg første gang 5. august 1968 med ''stud.tech.'' William Sørensen (fra 1970: Seterelv) og andre gang 19. september 2009 med Terje Behringer. Med den første ektemannen fikk hun to døtre.		Kirsten Schøyen giftet seg første gang 5. august 1968 med ''stud.tech.'' William Sørensen (fra 1970: Seterelv) og andre gang 19. september 2009 med Terje Behringer. Med den første ektemannen fikk hun to døtre.

	Schøyen var som gymnasiast 1962–1964 medlem av ungdomsredaksjonen til ''[[Larvik Morgenavis]]'' samt medlem av redaksjonen for russeavisa 1964. Hun tok samme år examen artium ved engelsklinjen på [[Larviks kommunale høiere almenskole\|Larviks kommunale høyere almenskole]]. Schøyen bodde i [[Eugene]] i Oregon 1964–1965 og studerte amerikansk språk og ~~latin~~ ved University of Oregon. Hun arbeidet som guide for turistinformasjonen i Larvik sommeren 1965.		Schøyen var som gymnasiast 1962–1964 medlem av ungdomsredaksjonen til ''[[Larvik Morgenavis]]'' samt medlem av redaksjonen for russeavisa 1964. Hun tok samme år examen artium ved engelsklinjen på [[Larviks kommunale høiere almenskole\|Larviks kommunale høyere almenskole]]. Schøyen bodde i [[Eugene]] i Oregon 1964–1965 og studerte blant annet latin, amerikansk språk og historie ved University of Oregon. Hun arbeidet som guide for turistinformasjonen i Larvik sommeren 1965.

	Schøyen var under ski-VM i [[Holmenkollen]] 1966 assistent for det amerikanske TV-teamet.		Schøyen var under ski-VM i [[Holmenkollen]] 1966 assistent for det amerikanske TV-teamet.

Mbakkel2: /* NRK */

2023-03-24T10:45:48Z

NRK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:45
Linje 24:		Linje 24:
	Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.		Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.

	Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte.		Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte. Fra 1973 til 1980 bodde Schøyen og ektemannen blant annet i Fredrikstad og Tromsø, der hun arbeidet som lærer.

	I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.		I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.

Mbakkel2: /* NRK */

2023-03-24T10:44:27Z

NRK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:44
Linje 24:		Linje 24:
	Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.		Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.

	Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.		Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1970-årene var Schøyen tilbake i USA et par år, der hun jobbet i biblioteket på Cornell University mens hennes mann studerte.

			I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.

	Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.		Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.

Mbakkel2: /* NRK */

2023-03-22T12:48:33Z

NRK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 12:48
Linje 24:		Linje 24:
	Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.		Etter en audition fikk Kirsten Schøyen jobb i NRK med en lønn på NOK 65 timen. Hennes første arbeidsdag var 6. november 1965.

	Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]) ~~fram til 1970~~. I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.		Schøyen var ansatt som kanalvert på NRK Fjernsynet etter Haug 1965–1967. Hun var fra januar 1971 en tid tilbake i staben som kanalvert etter et fravær på 3 ½ år. I mellomtiden hadde Schøyen studert ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]] og arbeidet i distriktsradioen ([[NRK Trøndelag]]). I 1980 var hun igjen å se på skjermen som kanalvert. Schøyen var sammen med [[Sverre Tinnå]] programleder for innsamlingsaksjonen ''Aksjon håp'' på NRK Fjernsynet 10. oktober 1982. Hun var sekretær i redaksjonen til innsamlingsaksjonen ''Menneskeverd'', som ble sendt på NRK Fjernsynet 23. oktober 1983. Schøyen var september–november 1984 sammen med Bjarne Hope programleder for serien ''Datastart'', som bestod av ti fjernsyns- og radioprogrammer.

	Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.		Schøyen var tydelig beveget, da hun skulle annonsere ''Kveldsnytt'' etter at den amerikanske postakopalystiske langfilmen ''Den siste bredd'' ble vist 18. oktober 1982. Schøyen fortalte følgende i et intervju med avisa ''Nationen'', som kom på trykk i utgaven av 20. oktober 1982: ''«Jeg reagerte vel som folk flest, og klarte ikke å kontrollere reaksjonene mine. Med det samme var jeg lei meg og fortvilt over at jeg ikke klarte å opptre mer profesjonelt. Men da det øyeblikkelig kom en rekke telefonhenvendelser fra publikum inn til studio, var jeg ikke fortvilt så lenge.»'' Hun avslørte at hun som ung både hadde lest romanen og sett filmen, men at filmen i den dagsaktuelle verdenssituasjonen viste skremmende perspektiver. Seerne mente at det måtte være fullt tillatt også for fjernsynsmedarbeiderne å være mennesker og å vise menneskelige reaksjoner på sterke inntrykk.