Kivlemøyane (slåttekrins) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T23:28:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 23:28
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:folkeminne]]		[[Kategori:folkeminne]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: wikipediamal, var merket i historikken

2008-11-18T14:37:22Z

wikipediamal, var merket i historikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2008 kl. 14:37
Linje 26:		Linje 26:

	== Kivlemøyslåtter i kunstmusikken ==		== Kivlemøyslåtter i kunstmusikken ==
	* Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av [[Edvard Grieg]] (opus 72, nr. 16 og 17).		* Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av [[Edvard Grieg]] (opus 72, nr. 16 og 17).

			{{Wikipedia\|no-tilpassa}}

	[[Kategori:Slåtter]]		[[Kategori:Slåtter]]
	[[Kategori:folkeminne]]		[[Kategori:folkeminne]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

Siri J: småpirk

2008-04-26T20:35:53Z

småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2008 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kivlemøyane''' eller '''Systerslåttane''' er navn på en serie med [[slått]]er som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på trollstilt ~~felestille~~. Slåttene er knytta til [[Kivlemøyane (sagn)\|sagnet om Kivlemøyane]].		<onlyinclude>'''Kivlemøyane''' eller '''Systerslåttane''' er navn på en serie med [[slått]]er som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på [[trollstilt]] fele. Slåttene er knytta til [[Kivlemøyane (sagn)\|sagnet om Kivlemøyane]].</onlyinclude>

	==Kivlemøyslåttene i speltradisjonene ==		==Kivlemøyslåttene i speltradisjonene ==
	Spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]] er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter [[Gunnar Grjotnes]] i [[Fjågesund]] i [[Kviteseid]] (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra [[Tov Kristiansen]] - den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk ''Kivlemøyane'' videre til sønnen [[Leiv Sandsdalen]], og til [[Petter Veum]] fra [[Fyresdal]]. Trolig lærte Langedragen også bort ''Kivlemøyane'' til sin jevnaldrende ~~spelkammerat~~ [[Knut Lurås]]. Og slik er det sannsynlig at de er kommet til [[Håvard Gibøen]] som var Luråsens fremste læresvein.		Spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]] er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter [[Gunnar Grjotnes]] i [[Fjågesund]] i [[Kviteseid]] (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra [[Tov Kristiansen]] - den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk ''Kivlemøyane'' videre til sønnen [[Leiv Sandsdalen]], og til [[Petter Veum]] fra [[Fyresdal]]. Trolig lærte Langedragen også bort ''Kivlemøyane'' til sin jevnaldrende spelkamerat [[Knut Lurås]]. Og slik er det sannsynlig at de er kommet til [[Håvard Gibøen]] som var Luråsens fremste læresvein.

	===Gibøtradisjonen ===		===Gibøtradisjonen ===
	Gibøens arvtaker i Tinn, [[Knut Dale]], ble oppsøkt av [[Johan Halvorsen]] i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i [[Hardingfeleverket]] (hf):		Gibøens arvtaker i [[Tinn]], [[Knut Dale]], ble oppsøkt av [[Johan Halvorsen]] i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i [[Hardingfeleverket]] (hf):
	* en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c)		* en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c)
	* en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e)		* en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e)
Linje 22:		Linje 22:
	=== Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner ===		=== Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner ===
	* [[Olea Crøger]] hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf'' Lindemanns Fjeldmelodier'' 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer.		* [[Olea Crøger]] hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf'' Lindemanns Fjeldmelodier'' 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer.
	* [[Eivind Groven]] hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora [[Aslaug R. Groven]], fra Berge på Rauland. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på [[sjøfløyte]]. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren [[Rikard Aslaksson Berge\|Gamle-Rikard Berge]], som igjen kan ha fått den fra sin farfar, [[Ånund Berge]].		* [[Eivind Groven]] hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora [[Aslaug R. Groven]], fra Berge på [[Rauland]]. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på [[sjøfløyte]]. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren [[Rikard Aslaksson Berge\|Gamle-Rikard Berge]], som igjen kan ha fått den fra sin farfar, [[Ånund Berge]].
	* [[Bjørn Lofthus]] fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra.		* [[Bjørn Lofthus]] fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra.

Cnyborg på 26. apr. 2008 kl. 16:53

2008-04-26T16:53:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2008 kl. 16:53
Linje 28:		Linje 28:
	* Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av [[Edvard Grieg]] (opus 72, nr. 16 og 17).		* Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av [[Edvard Grieg]] (opus 72, nr. 16 og 17).

	[[Kategori:~~Norsk folkemusikk~~]]		[[Kategori:Slåtter]]
	[[Kategori:folkeminne]]		[[Kategori:folkeminne]]
	[[Kategori:Seljord]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

AnBor: Henta fra Wikipedia http://www.lokalhistorie.no/w/index.php?title=Kivlem%C3%B8yane_%28sl%C3%A5ttekrins%29&action=edit

2008-04-26T16:28:54Z

Henta fra Wikipedia http://www.lokalhistorie.no/w/index.php?title=Kivlem%C3%B8yane_%28sl%C3%A5ttekrins%29&action=edit

Ny side

'''Kivlemøyane''' eller '''Systerslåttane''' er navn på en serie med [[slått]]er som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på trollstilt felestille. Slåttene er knytta til [[Kivlemøyane (sagn)|sagnet om Kivlemøyane]].

==Kivlemøyslåttene i speltradisjonene ==
Spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]] er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter [[Gunnar Grjotnes]] i [[Fjågesund]] i [[Kviteseid]] (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra [[Tov Kristiansen]] - den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk ''Kivlemøyane'' videre til sønnen [[Leiv Sandsdalen]], og til [[Petter Veum]] fra [[Fyresdal]]. Trolig lærte Langedragen også bort ''Kivlemøyane'' til sin jevnaldrende spelkammerat [[Knut Lurås]]. Og slik er det sannsynlig at de er kommet til [[Håvard Gibøen]] som var Luråsens fremste læresvein.

===Gibøtradisjonen ===
Gibøens arvtaker i Tinn, [[Knut Dale]], ble oppsøkt av [[Johan Halvorsen]] i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i [[Hardingfeleverket]] (hf):
* en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c)
* en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e)
* en springar i en variant (hf 5 nr. 294)

=== Sandsdalstradisjonen ===
To systerslåtter i tradisjonen etter Sandsdalen er med i Hardingfeleverket:
* en springar i to varianter (hf 6 nr. 480 a og b)
* en springar i tre varianter (hf 6 nr. 496 b, c og b)

=== Veumtradisjonen i Setesdal ===
Fra Setesdalstradisjonen er det kommet med to systerslåtter i Hardingfeleverket:
* en tounderdelt gangar i en variant (hf 2 nr. 13)
* en springar i en variant (hf 6 nr. 496 e)

=== Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner ===
* [[Olea Crøger]] hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf'' Lindemanns Fjeldmelodier'' 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer.
* [[Eivind Groven]] hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora [[Aslaug R. Groven]], fra Berge på Rauland. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på [[sjøfløyte]]. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren [[Rikard Aslaksson Berge|Gamle-Rikard Berge]], som igjen kan ha fått den fra sin farfar, [[Ånund Berge]].
* [[Bjørn Lofthus]] fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra.

== Kivlemøyslåtter i kunstmusikken ==
* Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av [[Edvard Grieg]] (opus 72, nr. 16 og 17).

[[Kategori:Norsk folkemusikk]]
[[Kategori:folkeminne]]
[[Kategori:Seljord]]