Kjærnsmo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 25. mai 2020 kl. 09:15

2020-05-25T09:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:15
Linje 4:		Linje 4:
	\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg		\| bilde = No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = ~~Kjærsmo~~ gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}		\| bildetekst = Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.{{byline\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', s. 243.}}
	\| altnavn = Kjennsmo		\| altnavn = Kjennsmo
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: Infoboks, F-merkingsforslag

2020-05-25T09:15:36Z

Infoboks, F-merkingsforslag

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg|Kjærsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]]  i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.
+{{Infoboks gard
 Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.
@@ Linje 85: / Linje 104: @@
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Nes kommune]]
 {{artikkelkoord|60.0211|N|11.4161|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:47:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:47
Linje 84:		Linje 84:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0211\|N\|11.4161\|Ø}}

Kallrustad på 7. mar. 2018 kl. 14:40

2018-03-07T14:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra ~~kjærnsmotjernet~~. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.

	Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.		Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.

Havre: /* Husmannsplasser */ la til plasser

2017-05-12T10:29:02Z

Husmannsplasser: la til plasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 10:29
Linje 48:		Linje 48:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	*''Kiennet'' er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her vokste det etterhvert fram ei lita grend. ''Kiernspladserne'' kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.
	*''Søndre Kjen (Tjernet)'' 1822
	*''Hesteløkken'' 1852		*''Hesteløkken'' 1852
	*''~~søndre Faldstue~~'' ~~1852~~		*''Stubberud'' hadde i 1910 en jordbrukende husmannsfamilie.
			*''Rønningen'' hadde også jordbrukende husmannsfamilie i 1910.
			*''Møllerenga'' er nevnt som møllerbolig og plass for husmann med jord i 1910, og lå vel ellers til Foss.

			Et par plasser lå nær bygdeveien ved Ovri-delet nord på eiendommen.
	*''Flaen'' 1852		*''Flaen'' 1852
	*''Nordby med Nordbyflaen'' 1852		*''Nordby med Nordbyflaen'' 1852.
			*''Mellem'' hadde en jordbrukende husmann i 1910.

			Øst for Kjærnsmotjernet lå det flere plasser på rekke og rad. ''Kiernspladserne'' kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.
			*''Kiennet'' er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her på "Kjærna" var det husmannsfamilie med jord ennå i 1910.
			*''Søndre Kjen (Tjernet)'' 1822
			*''Nord-tjerna'' hadde jordbrukende husmann i 1910.

			I eldre tid hadde garden hatt seter blant annet inne ved Fallet. Her ble det etablert er rekke husmannsplasser.
			*''søndre Faldstue'' fikk tinglyst husmannskontrakt i 1852. På Sør-Fallet var det jordbrukende plassfolk i 1910.
			*''Fallet-løkka'' er i 1910 nevnt med en jordbrukende husmannsfamilie.
			*''Fallet-stua'' hadde også en jordbrukende husmannsfamilie i 1910.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Havre: /* Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955 */

2017-05-12T09:35:18Z

Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 09:35
Linje 23:		Linje 23:
	I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>		I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>

	== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - ~~1955~~ ==		== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919 ==
	''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>		''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>

Linje 37:		Linje 37:

	{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}		{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}
	Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø~~, kjemikeren~~ Thorvald Heiberg (1875 - 1962)~~. Etter~~ avsluttede studier i 1898 arbeidet ~~Thorvald~~ en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk ~~to barn~~. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. ~~Thorvald~~ kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg ~~(f. 1903)~~ for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>
			Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø.

			==Heibergfamiliens tid fra 1919==
			Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]], og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården.

			Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/91a70326adb4c83816a155b40fbd6104?index=1#639 Norske gardsbruk: Akershus], s. 632.</ref>

			Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. <ref>Heiberg, G.F. 1942, [http://www.nb.no/nbsok/nb/75a562fca809e501b92c906b2ebfd3dd?index=12#174 Slekten Heiberg], Cammermeyer, s. 173</ref>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Havre: /* Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955 */ dødsår

2017-05-12T07:48:13Z

Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955: dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 07:48
Linje 37:		Linje 37:

	{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}		{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}
	Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø, kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962). Etter avsluttede studier i 1898 arbeidet Thorvald en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (f. 1879) og de fikk to barn. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Thorvald kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg (f. 1903) for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>		Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø, kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962). Etter avsluttede studier i 1898 arbeidet Thorvald en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift [[Ringnes Bryggeri]]. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk to barn. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Thorvald kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg (f. 1903) for kr 2 060 912.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Havre: /* Leilendingstida 1600-tallet til 1789 */

2017-03-30T13:25:04Z

Leilendingstida 1600-tallet til 1789

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 13:25
Linje 4:		Linje 4:

	==Leilendingstida 1600-tallet til 1789==		==Leilendingstida 1600-tallet til 1789==
	Kjærnsmo var i ~~1670~~ eid av Thomas Holst i Christiania, ~~i likhet med~~ Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Berger Svendsen og Tore Larsen Hareton fikk auksjonsskjøte i 1750, og to år senere hadde Berger overlatt sin andel til Tore. I 1763 skjøtet Gunder Åmot og Nils Øyset garden til Kristoffer Hansen Hareton. Etter Kristoffers død avholdt enka, madam Karen, auksjon 27. juni 1772 og det ble Nils Øyset som fikk tilslaget. 3130 rd ga han for garden Kjærnsmo med kvern og privilegert sag med bevilling på å skjære 2000 bord årlig, foruten nabogarden Foss med tilliggende kvernhus og en foss [trolig av Auli].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626320042 Pantebok 1775, fol 40].</ref>		Kjærnsmo var i 1647 eid av Christianiarådmann [[Helge Bertelsen]]. I 1670 var Thomas [[Holst]] i Christiania eier, både av denne gården og av Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Berger Svendsen og Tore Larsen Hareton fikk auksjonsskjøte i 1750, og to år senere hadde Berger overlatt sin andel til Tore. I 1763 skjøtet Gunder Åmot og Nils Øyset garden til Kristoffer Hansen Hareton. Etter Kristoffers død avholdt enka, madam Karen, auksjon 27. juni 1772 og det ble Nils Øyset som fikk tilslaget. 3130 rd ga han for garden Kjærnsmo med kvern og privilegert sag med bevilling på å skjære 2000 bord årlig, foruten nabogarden Foss med tilliggende kvernhus og en foss [trolig av Auli].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626320042 Pantebok 1775, fol 40].</ref>

	Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten\|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.		Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten\|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.

Havre: litt kilder

2017-03-30T13:10:11Z

litt kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg\|Kjærsmo gard fra kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.\|Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243}}'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård\|matrikkelgard]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.

			Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.

	==Leilendingstida 1600-tallet til 1789==		==Leilendingstida 1600-tallet til 1789==
	Kjærnsmo var i 1670 eid av Thomas Holst i Christiania, i likhet med Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Så lenge det ~~var~~ Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten\|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.		Kjærnsmo var i 1670 eid av Thomas Holst i Christiania, i likhet med Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Berger Svendsen og Tore Larsen Hareton fikk auksjonsskjøte i 1750, og to år senere hadde Berger overlatt sin andel til Tore. I 1763 skjøtet Gunder Åmot og Nils Øyset garden til Kristoffer Hansen Hareton. Etter Kristoffers død avholdt enka, madam Karen, auksjon 27. juni 1772 og det ble Nils Øyset som fikk tilslaget. 3130 rd ga han for garden Kjærnsmo med kvern og privilegert sag med bevilling på å skjære 2000 bord årlig, foruten nabogarden Foss med tilliggende kvernhus og en foss [trolig av Auli].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626320042 Pantebok 1775, fol 40].</ref>

			Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin [[opplatingsretten\|opplatingsrett]] kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.

	''Engebret'' (ca 1578 - ca 1668) og hans ukjente kone var gardbrukerparet på Kjærnsmo i første halvdel av 1600-tallet. I unge år hadde Engebret som sambygdingene flest vært i tjeneste omkring på Romerike. I et vitneprov i 1658 framgår det at han på slutten av 1500-tallet hadde tjent i åtte år på Flindrum i Ullensaker. En søster av ham ble gift med Ola på Folvell i Nes. Engebret opplot garden til en sønn omkring 1658.		''Engebret'' (ca 1578 - ca 1668) og hans ukjente kone var gardbrukerparet på Kjærnsmo i første halvdel av 1600-tallet. I unge år hadde Engebret som sambygdingene flest vært i tjeneste omkring på Romerike. I et vitneprov i 1658 framgår det at han på slutten av 1500-tallet hadde tjent i åtte år på Flindrum i Ullensaker. En søster av ham ble gift med Ola på Folvell i Nes. Engebret opplot garden til en sønn omkring 1658.
Linje 17:		Linje 21:
	''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.		''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.

	I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref>		I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff.</ref>, <ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340547 Pantebok 1822, fol 128b].</ref>

			== Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1955 ==
			''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801 [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340797 Pantebok 1825, fol 372b].</ref> Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626340818 Pantebok 1825, fol 394].</ref>

	~~== Kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955 ==~~		Jonas solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20].</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.
	''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801, [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden. I hvert fall solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.

	''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow\|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow\|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''.		''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow\|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow\|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''.
Linje 27:		Linje 33:

	Det var trelasthandler [[Thorvald Meyer]] som kjøpte Kjærnsmo med halve Aulifallet 200/7 fra A. Johansen, ved skjøte 28.3., tinglyst 3.4.1862. Prisen for det hele var 26 500 spd. Meyer kjøpte nabogarden [[Foss (Nes, Akershus)\|Foss]] i 1870, og flere omkringliggende skogområder ble etterhvert lagt til. Kjærnsmos rolle som kjernen i dette godskomplekset i Akershus og Hedmark ble stadfestet med jaktslottet han lot reise på garden i 1882. Trelasthandleren bodde ikke her fast. H.C. Boje fra Vinger ble satt ned som fullmektig på garden, og bodde her med to tjenere i 1865.		Det var trelasthandler [[Thorvald Meyer]] som kjøpte Kjærnsmo med halve Aulifallet 200/7 fra A. Johansen, ved skjøte 28.3., tinglyst 3.4.1862. Prisen for det hele var 26 500 spd. Meyer kjøpte nabogarden [[Foss (Nes, Akershus)\|Foss]] i 1870, og flere omkringliggende skogområder ble etterhvert lagt til. Kjærnsmos rolle som kjernen i dette godskomplekset i Akershus og Hedmark ble stadfestet med jaktslottet han lot reise på garden i 1882. Trelasthandleren bodde ikke her fast. H.C. Boje fra Vinger ble satt ned som fullmektig på garden, og bodde her med to tjenere i 1865.

			Familiens tilknytning til garden hadde startet tidligere. Svigerfaren [[Andreas Tofte]] hadde allerede fra 1836 forpaktet de to sagene på Kjærnsmo.

	{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}		{{thumb\|Thorvald Heiberg (2).jpg\|Thorvald Heiberg avbildet med [[Karl Johans gate]] 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var [[Groschgården]] som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant. \|Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)}}
Linje 42:		Linje 50:
	<references/>		<references/>

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~{{folketelling\|bf01058228002524\|Kennismoe\|1801\|Nes prestegjeld}}~~.		* Pantemateriale
	* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0236&gnr=203 Kjensmo] i matrikkelen 1886.		** [https://media.digitalarkivet.no/tl20080707340342 panteregisterside 1748 - 1848], Kiensmoe matr nr 160, nyt nr 199.
	* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=2&hid=44&gnr=203 Kjensmo] i matrikkelutkastet 1950.		** [https://media.digitalarkivet.no/tl20080708390471 panteregisterside 1848], fol. 467 Kjensmo løpenr 324 gnr 199, tidl matr nr 160.
			** [https://media.digitalarkivet.no/tl20080709310393 panteregisterside 1889], s. 181 Kjensmo løpenr 324 gnr 199, gnr 203 bnr 1.
			* Matrikkelverk
			** [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0236&gnr=203 Kjensmo] i matrikkelen 1886.
			** [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=2&hid=44&gnr=203 Kjensmo] i matrikkelutkastet 1950.
			* Folketellinger og kirkebøker
			** {{folketelling\|bf01058228002524\|Kennismoe\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* Ola Eide (red.) 1931, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4d3703124a9d7201ddfb9bae85c3fd78.nbdigital?lang=no#245 Nes, Romerike: En liten bygdebok], Nes lærerlag.		* Ola Eide (red.) 1931, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4d3703124a9d7201ddfb9bae85c3fd78.nbdigital?lang=no#245 Nes, Romerike: En liten bygdebok], Nes lærerlag.

Havre: /* Sjøleie og kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955 */ litt justeringer

2017-03-30T12:04:06Z

Sjøleie og kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955: litt justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 12:04
Linje 12:		Linje 12:
	Til slutt ble det ''Ola Tjøstulvsen'' som overtok åsetet etter mora da hun døde i 1779. Han satt med garden i 10 år før jordeierens egen sønn overtok. <ref>Manus til slektshistorie fra Ragnar Mørk.</ref>		Til slutt ble det ''Ola Tjøstulvsen'' som overtok åsetet etter mora da hun døde i 1779. Han satt med garden i 10 år før jordeierens egen sønn overtok. <ref>Manus til slektshistorie fra Ragnar Mørk.</ref>

	== ~~Sjøleie og kjøpmannsgods på nytt 1789~~ - ~~1955~~ ==		== Øyset'enes halve århundre 1772 - 1822 ==
	~~''[[Engebret~~ Øyset~~]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden en tid etter at han i 1789 hadde overtatt~~ Kjærnsmo ~~fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden. I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret~~ i ~~følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum~~, ~~Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien~~ men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. ~~266ff</ref>~~		Nils Engebretsen Øyset kjøpte altså Kjærnsmo i 1772, men lot leilendingefamilien sitte noen år før de ble trengt ut.

	''~~Jens~~ Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801, [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden. I hvert fall solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[~~http~~://~~www~~.~~arkivverket~~.no/~~URN:tl_read?~~ Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.		''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.

			I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref>

			== Kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955 ==
			''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801, [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden. I hvert fall solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822.

	''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow\|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow\|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''.		''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow\|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow\|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''.