Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2022-12-07T09:00:32Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 09:00
Linje 26:		Linje 26:

	Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.		Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.



Linje 33:		Linje 34:

	Vår første kilde til menneskelig bosetting i ''Kjøpsvik ''er gårdshaugen som vi i dag finner ved den gamle prestegården. Haugen inneholder et kulturlag bestående av avfall fra bosetting så langt tilbake som perioden 775-1350 e.kr. Fra samme ti er det registrert kulturpåvirkning i området, som mest sannsynlig stammer fra beite-virksomhet. Lars Børge Myklevold i Museum Nord anslår at ''Kjøpsnes ''ble benyttet som en samisk sesongboplass fra høst til vår i denne tidsperioden, der man har beitet sau og geit – kanskje også noe ren. Undersøkelsene forteller oss at her var snakk om fehold, men ikke åkerbruk. Av mangel på sikre geografiske funn må vi fram til 1500-tallet før vi igjen finner spor etter de samiske bosetterne.		Vår første kilde til menneskelig bosetting i ''Kjøpsvik ''er gårdshaugen som vi i dag finner ved den gamle prestegården. Haugen inneholder et kulturlag bestående av avfall fra bosetting så langt tilbake som perioden 775-1350 e.kr. Fra samme ti er det registrert kulturpåvirkning i området, som mest sannsynlig stammer fra beite-virksomhet. Lars Børge Myklevold i Museum Nord anslår at ''Kjøpsnes ''ble benyttet som en samisk sesongboplass fra høst til vår i denne tidsperioden, der man har beitet sau og geit – kanskje også noe ren. Undersøkelsene forteller oss at her var snakk om fehold, men ikke åkerbruk. Av mangel på sikre geografiske funn må vi fram til 1500-tallet før vi igjen finner spor etter de samiske bosetterne.



Linje 38:		Linje 40:

	Mens man i Tysfjordens omliggende kommuner kan finne mange spor etter befolkninga si, må vi i Tysfjord helt fram til skattelistene på 1500-tallet for å finne den skriftlige spor etter den sjøsamiske befolkninga. Dette kom av samenes økonomiske selvråderett, og at grensene mellom Norge og Sverige ikke var formelle. Folket på ''Kjøpsnes ''endte dermed ofte opp med å betale skatt til både den Dansk-norske og den Svenske krona. Ved den svenske skatteinnkrevinga i 1559 ble det registrert 9 skattebetalere på ''Kjøpsnes'', eller ''Oaffe'' som stedsnavnet het på lulesamisk. Med utgangspunkt i skatte- listene kan vi anslå at ''Kjøpsnes'' hadde et sted mellom 25 og 30 beboere.'' ''Gården var dermed den mest folkerike i fjorden, men til forskjell fra våre dager, utgjorde folketallet her ”bare” ¼ av Tysfjords samlede befolkning.		Mens man i Tysfjordens omliggende kommuner kan finne mange spor etter befolkninga si, må vi i Tysfjord helt fram til skattelistene på 1500-tallet for å finne den skriftlige spor etter den sjøsamiske befolkninga. Dette kom av samenes økonomiske selvråderett, og at grensene mellom Norge og Sverige ikke var formelle. Folket på ''Kjøpsnes ''endte dermed ofte opp med å betale skatt til både den Dansk-norske og den Svenske krona. Ved den svenske skatteinnkrevinga i 1559 ble det registrert 9 skattebetalere på ''Kjøpsnes'', eller ''Oaffe'' som stedsnavnet het på lulesamisk. Med utgangspunkt i skatte- listene kan vi anslå at ''Kjøpsnes'' hadde et sted mellom 25 og 30 beboere.'' ''Gården var dermed den mest folkerike i fjorden, men til forskjell fra våre dager, utgjorde folketallet her ”bare” ¼ av Tysfjords samlede befolkning.



Linje 45:		Linje 48:

	Som en del av ''finneodelen'', systemet hvor samene hadde en begrenset selvråderett over jorda si, ble ikke ''Kjøpsnes ''bosatt av bumenn på 1600-tallet. Mens den generelle trenden var en gradvis norsk overtakelse, klarte samene på ''Kjøpsnes ''å sitte på brukene sine. Svingningene i Lofotfiskeriene fra 1650-tallet ble nådestøtet for mange omliggende finnerydninger, men her sto man sterkere rustet. Dette kom hovedsakelig av at ''Kjøpsnes ''sammen med ''Helland ''var fjordens beste korngård. Kombinert med fedrift unngikk man dermed å måtte gå fra gård og grunn. Hvis vi ser på ''Kjøpsvik ''finner vi at situasjonen var en annen. Her ble gården overtatt av en bumann rundt 1650-tallet. I landkommisjonens ned-tegnelse fra 1661 er derfor Einer Guttormsen oppført som oppsitter av kongens jord. Som vanlig var skulle de samiske rettighetene heretter bortfalle, og gården utlegges til vanlig bygsel. Så ble likevel ikke tilfelle.		Som en del av ''finneodelen'', systemet hvor samene hadde en begrenset selvråderett over jorda si, ble ikke ''Kjøpsnes ''bosatt av bumenn på 1600-tallet. Mens den generelle trenden var en gradvis norsk overtakelse, klarte samene på ''Kjøpsnes ''å sitte på brukene sine. Svingningene i Lofotfiskeriene fra 1650-tallet ble nådestøtet for mange omliggende finnerydninger, men her sto man sterkere rustet. Dette kom hovedsakelig av at ''Kjøpsnes ''sammen med ''Helland ''var fjordens beste korngård. Kombinert med fedrift unngikk man dermed å måtte gå fra gård og grunn. Hvis vi ser på ''Kjøpsvik ''finner vi at situasjonen var en annen. Her ble gården overtatt av en bumann rundt 1650-tallet. I landkommisjonens ned-tegnelse fra 1661 er derfor Einer Guttormsen oppført som oppsitter av kongens jord. Som vanlig var skulle de samiske rettighetene heretter bortfalle, og gården utlegges til vanlig bygsel. Så ble likevel ikke tilfelle.



Linje 52:		Linje 56:

	I 1667 det største samiske gårds-samfunnet i Tysfjord på ''Kjøpsnes''. Hvor mange oppsittere gården nøyaktig hadde kan vi ikke fastslå, for i matrikkelen er gården registrert under samlebenevnelsen ”Kiøbsnes med indre Kichuig”. Oppført under denne finnerydninga finner vi: Einer Østensen, Erland Arensen, Aasmund Elleffsen, Øste Ollesen, Joen Pedersen, Jacob Joensen, Edias Erichsen, Hagen Ollesen, Gudmund Anderssen, Michel Aanonsen, Morten Ellefsen, Olle Erchsen, Harald Colbensen, ”enka Barbara”, Aren Ollesen, Steffen Erichsen, Einer Gullichsen og Torben Jacobsen. De atten brukerne sådde til sammen 10 tønner korn, og holdt 34 kyr, 5 kalver, 56 sauer, 50 geiter og 2 hester. På bakgrunn av gårdens beskaffenheter ble den skyldsatt til 6 våg fisk.		I 1667 det største samiske gårds-samfunnet i Tysfjord på ''Kjøpsnes''. Hvor mange oppsittere gården nøyaktig hadde kan vi ikke fastslå, for i matrikkelen er gården registrert under samlebenevnelsen ”Kiøbsnes med indre Kichuig”. Oppført under denne finnerydninga finner vi: Einer Østensen, Erland Arensen, Aasmund Elleffsen, Øste Ollesen, Joen Pedersen, Jacob Joensen, Edias Erichsen, Hagen Ollesen, Gudmund Anderssen, Michel Aanonsen, Morten Ellefsen, Olle Erchsen, Harald Colbensen, ”enka Barbara”, Aren Ollesen, Steffen Erichsen, Einer Gullichsen og Torben Jacobsen. De atten brukerne sådde til sammen 10 tønner korn, og holdt 34 kyr, 5 kalver, 56 sauer, 50 geiter og 2 hester. På bakgrunn av gårdens beskaffenheter ble den skyldsatt til 6 våg fisk.



Linje 59:		Linje 64:

	''Kjøpsvik'', som i 1667 hadde fått tilbake statusen som finnerydning, ble fram mot århundreskiftet liggende øde. I manntallet for 1701 er plassen dermed ikke nevnt. I futeregnskapet for 1720 er gården derimot registret som kongens gods, med Petter Hendrichssen som bygsler av den 2 pund store eiendommen. De samiske rettighetene til jorda var herved borte for all ettertid.		''Kjøpsvik'', som i 1667 hadde fått tilbake statusen som finnerydning, ble fram mot århundreskiftet liggende øde. I manntallet for 1701 er plassen dermed ikke nevnt. I futeregnskapet for 1720 er gården derimot registret som kongens gods, med Petter Hendrichssen som bygsler av den 2 pund store eiendommen. De samiske rettighetene til jorda var herved borte for all ettertid.



Linje 70:		Linje 76:

	Med handelsvirksomhetens spede begynnelse på 1750-tallet begynte ''Kjøpsvik ''gradvis å endre framtoning mot et handelssted, mens ''Kjøpsnes ''i all hovedsak kom til å framstå som tradisjonelt jordbrukssamfunn fram til et stykke ut på 1900-tallet.		Med handelsvirksomhetens spede begynnelse på 1750-tallet begynte ''Kjøpsvik ''gradvis å endre framtoning mot et handelssted, mens ''Kjøpsnes ''i all hovedsak kom til å framstå som tradisjonelt jordbrukssamfunn fram til et stykke ut på 1900-tallet.



Linje 78:		Linje 85:
	Etter å ha overtatt løvet til jektefart i 1784, og gjestgiverbevillinga fra Peder Pettersen i 1785, mottok Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården den 4. oktober 1786. I tillegg til gården i ''Kjøpsvik ''var også ''Fredagsvik'' underlagt eiendommen, som fikk ei samlet landskyld på 2 pund 12 mark. Lind drev startet så opp det foreløpig største byggeprosjektet i Tysfjords historie. Husene som vi i dag ser igjen på samtidige malerier ble alle reist av Lind. Etter å ha sittet med konsesjonen på bygdehandelen i om lag 15 år, valgte Willum Lind å gi fra seg denne på slutten av 1790-tallet. Fokuset ble i stedet rettet mot utviklinga av handelsstedet og gjestgiveriet på ''Kjøpsvik''. Ny jekteskipper ble Hans Zahl, som slo seg ned på ''Hestnes'', på det som senere ble prestegården på ''Kjøpsnes''.		Etter å ha overtatt løvet til jektefart i 1784, og gjestgiverbevillinga fra Peder Pettersen i 1785, mottok Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården den 4. oktober 1786. I tillegg til gården i ''Kjøpsvik ''var også ''Fredagsvik'' underlagt eiendommen, som fikk ei samlet landskyld på 2 pund 12 mark. Lind drev startet så opp det foreløpig største byggeprosjektet i Tysfjords historie. Husene som vi i dag ser igjen på samtidige malerier ble alle reist av Lind. Etter å ha sittet med konsesjonen på bygdehandelen i om lag 15 år, valgte Willum Lind å gi fra seg denne på slutten av 1790-tallet. Fokuset ble i stedet rettet mot utviklinga av handelsstedet og gjestgiveriet på ''Kjøpsvik''. Ny jekteskipper ble Hans Zahl, som slo seg ned på ''Hestnes'', på det som senere ble prestegården på ''Kjøpsnes''.
	[[Fil:Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.png\|miniatyr\|Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet. Foto: Isak K. Hassel.\|alt=]]		[[Fil:Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.png\|miniatyr\|Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet. Foto: Isak K. Hassel.\|alt=]]



Linje 85:		Linje 93:

	Etter Willum Linds død giftet enka Petronelle Lind seg på ny, nå med John A. Reener fra ''Kjeøy ''i Lødingen. Reener var ingen hvem som helst, da han var sønn av trondheimsborgeren Anders Reener, som drev handel i Lødigen.		Etter Willum Linds død giftet enka Petronelle Lind seg på ny, nå med John A. Reener fra ''Kjeøy ''i Lødingen. Reener var ingen hvem som helst, da han var sønn av trondheimsborgeren Anders Reener, som drev handel i Lødigen.



Linje 90:		Linje 99:

	Vårt første oversiktsbilde over gårdsdrift og næringsvirksomhet i ''Kjøpsvik ''får vi gjennom folketellinga fra 1801. Her er Erland Amundsen og Christopher Olsen oppført som leilendinger, mens Hans Christophersen var husmann med jord på ”Kybsnæs”. De livnærte seg alle av gårdsbruk, og for Erland Amundsens del er det anmerket at han var ”find”. Plassen hadde til sammen 14 beboere. I ”Kybsvig” var Willum Jacobsen Lind fremdeles ”gjæstgiver og gaardbeboer”. Sammen med kona Petronelle var han far til sønnen Jacob f. 1792. På gården finner vi for øvrig Petronelles mor Olava Lind og pleiebarna Niels Amundsen og Inger Hansdatter. Familien hadde i alt ansatt 8 tjenere, noe som vitner om ei omfattende drift.		Vårt første oversiktsbilde over gårdsdrift og næringsvirksomhet i ''Kjøpsvik ''får vi gjennom folketellinga fra 1801. Her er Erland Amundsen og Christopher Olsen oppført som leilendinger, mens Hans Christophersen var husmann med jord på ”Kybsnæs”. De livnærte seg alle av gårdsbruk, og for Erland Amundsens del er det anmerket at han var ”find”. Plassen hadde til sammen 14 beboere. I ”Kybsvig” var Willum Jacobsen Lind fremdeles ”gjæstgiver og gaardbeboer”. Sammen med kona Petronelle var han far til sønnen Jacob f. 1792. På gården finner vi for øvrig Petronelles mor Olava Lind og pleiebarna Niels Amundsen og Inger Hansdatter. Familien hadde i alt ansatt 8 tjenere, noe som vitner om ei omfattende drift.



Linje 97:		Linje 107:

	Med Jacob Linds bortgang i 1848 ble enka Anne Sophie Lind sittende som bestyrer av handelsvirksomheten. Først i 1856 overdro hun denne til sin nå 23 år gamle sønn Arnoldus Martin Lind.		Med Jacob Linds bortgang i 1848 ble enka Anne Sophie Lind sittende som bestyrer av handelsvirksomheten. Først i 1856 overdro hun denne til sin nå 23 år gamle sønn Arnoldus Martin Lind.



Linje 102:		Linje 113:

	I årene mellom 1860 og 1900 skulle komme til å bli Lind-familiens store æra i ''Kjøpsvik''. Velstanden omfattet ikke bare eierskap i ''Kjøpsvik''-gården og omliggende gårder rundt om i Tysfjord, men også de fire resterende gårdene på ''Kjøpsnes''. Ansvarlig for de siste oppkjøpene var Arnoldus Lind, som dessverre ikke kom til få nyte beskaffenhetene sine til det fulle, for allerede 25. mars 1871 omkom Arnoldus sammen med kona Ellen i et forlis på Vestfjorden. Etter ekteparets bortgang ble skjøtene på matr.nr. 102 ''Kjøpsvik ''og 105 ''Kjøpsnes mellem ''gitt til Arnoldus yngre bror Jacob Jacobsen Lind for 8000,- kr. I tillegg til å drive handelsvirksomhet investerte Lind i skipsfart og fiskerier. Det sies blant annet at Jacob Lind skal ha vært eier av ett av fartøyene som stengte Lofotfiskerne ute av Trollfjorden ved det mye omtalte Trollfjordslaget i 1890.		I årene mellom 1860 og 1900 skulle komme til å bli Lind-familiens store æra i ''Kjøpsvik''. Velstanden omfattet ikke bare eierskap i ''Kjøpsvik''-gården og omliggende gårder rundt om i Tysfjord, men også de fire resterende gårdene på ''Kjøpsnes''. Ansvarlig for de siste oppkjøpene var Arnoldus Lind, som dessverre ikke kom til få nyte beskaffenhetene sine til det fulle, for allerede 25. mars 1871 omkom Arnoldus sammen med kona Ellen i et forlis på Vestfjorden. Etter ekteparets bortgang ble skjøtene på matr.nr. 102 ''Kjøpsvik ''og 105 ''Kjøpsnes mellem ''gitt til Arnoldus yngre bror Jacob Jacobsen Lind for 8000,- kr. I tillegg til å drive handelsvirksomhet investerte Lind i skipsfart og fiskerier. Det sies blant annet at Jacob Lind skal ha vært eier av ett av fartøyene som stengte Lofotfiskerne ute av Trollfjorden ved det mye omtalte Trollfjordslaget i 1890.

Bkr: Lagt til en sønn nr. 2 av nr 70. Johan Kristian Kokaas. Denne sønnen var min onkel

2022-11-22T19:40:59Z

Lagt til en sønn nr. 2 av nr 70. Johan Kristian Kokaas. Denne sønnen var min onkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 19:40
Linje 1 001:		Linje 1 001:


	1. Kaare 14/2 1902 – 19/9 1911 2. Johan 23/7 1906 ('''163''') 3. Bjarne 24/7 1908 4. Kaare 25/2 1913 ('''231''') 5. Terje 25/2 1916 6. Agnes Bodil 1919 – 11/1 1920 7. Ella Agnes 7/5 1923 ('''247''')
			1. Kaare 14/2 1902 – 19/9 1911 2. Gunnar 22/5 1903 3.Johan 23/7 1906 ('''163''') 4. Bjarne 24/7 1908 5. Kaare 25/2 1913 ('''231''') 6. Terje 25/2 1916 7. Agnes Bodil 1919 – 11/1 1920 8. Ella Agnes 7/5 1923 ('''247''')

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:34

2021-11-22T20:34:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:34
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 8590		\| postnr = 8590
	}}		}}
	~~<center>'''GNR. 19 – 23 KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>~~


	På Tysfjordens nordside, i le av Hulløya og ved Indre Tysfjords innløp, finner vi kommunesenteret ''Kjøpsvik''. Tettstedet er ikke lokalisert på ett gnr, men består av en klynge gårder; gnr. 19 ''Kjøpsvik'', gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre'', gnr. 21 ''Kjøpsneshaugen'', gnr. 22 ''Kjøpsnes mellem ''og gnr. 23 ''Prestegården''. ''Kjøpsvik'', med gnr. 19, grenser i nordvest mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''ved Fredagsvikneset. I vest går grensene mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''og gnr. 16 ''Kjelkvik''<nowiki> over fjelltoppene Vetten [514 m.] og Lifjell [850 m.]. I nordøst grenser </nowiki>''Kjøpsvik ''mot gnr. 24 ''Kikvik''. På motsatt side av Indre Tysfjord ligger blant annet gnr. 33 ''Storå'', som fram til 1900 var det største jordbruks-samfunnet i Tysfjord. I våre dager er Nordcems sementfabrikk det tydeligste landemerket i ''Kjøpsvik''. Stedet var fram til 1960-tallet isolert fra resten av kommunen med unntak av båt. Utbygginga av ferge-forbindelsen til gnr. 60 ''Drag'', og bygginga av riksvei 827 gjennom Efjord har knyttet ''Kjøpsvik ''tettere sammen med omverden.		På Tysfjordens nordside, i le av Hulløya og ved Indre Tysfjords innløp, finner vi kommunesenteret ''Kjøpsvik''. Tettstedet er ikke lokalisert på ett gnr, men består av en klynge gårder; gnr. 19 ''Kjøpsvik'', gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre'', gnr. 21 ''Kjøpsneshaugen'', gnr. 22 ''Kjøpsnes mellem ''og gnr. 23 ''Prestegården''. ''Kjøpsvik'', med gnr. 19, grenser i nordvest mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''ved Fredagsvikneset. I vest går grensene mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''og gnr. 16 ''Kjelkvik''<nowiki> over fjelltoppene Vetten [514 m.] og Lifjell [850 m.]. I nordøst grenser </nowiki>''Kjøpsvik ''mot gnr. 24 ''Kikvik''. På motsatt side av Indre Tysfjord ligger blant annet gnr. 33 ''Storå'', som fram til 1900 var det største jordbruks-samfunnet i Tysfjord. I våre dager er Nordcems sementfabrikk det tydeligste landemerket i ''Kjøpsvik''. Stedet var fram til 1960-tallet isolert fra resten av kommunen med unntak av båt. Utbygginga av ferge-forbindelsen til gnr. 60 ''Drag'', og bygginga av riksvei 827 gjennom Efjord har knyttet ''Kjøpsvik ''tettere sammen med omverden.

Linje 4 195:		Linje 4 192:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Øst]]		[[Kategori:Tysfjord Øst]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.097889\|N\|16.376277\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.097889\|N\|16.376277\|Ø}}

Skalltje: koord

2021-11-15T18:27:05Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:27
Linje 4 198:		Linje 4 198:
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|68.097889\|N\|16.376277\|Ø}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 18:18

2021-11-15T18:18:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:18
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Kjøpsvik og Kjøpsnes		\| navn = Kjøpsvik og Kjøpsnes
	\| bilde =		\| bilde = Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto Isak K. Hassel.png
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. {{byline\|Isak K. Hassel}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 19:		Linje 19:
	\| type =		\| type =
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr = 8590
	}}		}}
	<center>'''GNR. 19 – 23 KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>		<center>'''GNR. 19 – 23 KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>
Linje 29:		Linje 29:

	Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.		Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.
	~~[[Fil:Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto Isak K. Hassel.png\|miniatyr\|Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto: Isak K. Hassel.\|alt=]]~~

Skalltje: kat

2021-11-15T18:10:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:10
Linje 4 181:		Linje 4 181:

	1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300		1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300

	2 Ibid. s. 418		2 Ibid. s. 418

	3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68		3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68

	4 Ibid. s. 92		4 Ibid. s. 92

	5 Ibid. s. 92		5 Ibid. s. 92

	6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa		6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa

Linje 4 191:		Linje 4 196:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Øst]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:34

2021-11-15T17:34:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:34
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<center>'''GNR. 19 – 23 ~~'''</center>~~		<center>'''GNR. 19 – 23 KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>
	~~<center>'''~~KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:26

2021-11-15T17:26:10Z

Skalltje: sluttnoter

2021-11-15T16:56:50Z

sluttnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 16:56
Linje 4 211:		Linje 4 211:

	1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300		1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300

	2 Ibid. s. 418		2 Ibid. s. 418

	3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68		3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68

	4 Ibid. s. 92		4 Ibid. s. 92

	5 Ibid. s. 92		5 Ibid. s. 92

	6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa		6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa

Skalltje på 13. nov. 2021 kl. 22:47

2021-11-13T22:47:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 22:47
Linje 32:		Linje 32:

	Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.		Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.
	[[Fil:Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto Isak K. Hassel.png\|miniatyr\|Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen.\|alt=]]		[[Fil:Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto Isak K. Hassel.png\|miniatyr\|Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto: Isak K. Hassel.\|alt=]]


Linje 84:		Linje 84:

	Etter å ha overtatt løvet til jektefart i 1784, og gjestgiverbevillinga fra Peder Pettersen i 1785, mottok Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården den 4. oktober 1786. I tillegg til gården i ''Kjøpsvik ''var også ''Fredagsvik'' underlagt eiendommen, som fikk ei samlet landskyld på 2 pund 12 mark. Lind drev startet så opp det foreløpig største byggeprosjektet i Tysfjords historie. Husene som vi i dag ser igjen på samtidige malerier ble alle reist av Lind. Etter å ha sittet med konsesjonen på bygdehandelen i om lag 15 år, valgte Willum Lind å gi fra seg denne på slutten av 1790-tallet. Fokuset ble i stedet rettet mot utviklinga av handelsstedet og gjestgiveriet på ''Kjøpsvik''. Ny jekteskipper ble Hans Zahl, som slo seg ned på ''Hestnes'', på det som senere ble prestegården på ''Kjøpsnes''.		Etter å ha overtatt løvet til jektefart i 1784, og gjestgiverbevillinga fra Peder Pettersen i 1785, mottok Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården den 4. oktober 1786. I tillegg til gården i ''Kjøpsvik ''var også ''Fredagsvik'' underlagt eiendommen, som fikk ei samlet landskyld på 2 pund 12 mark. Lind drev startet så opp det foreløpig største byggeprosjektet i Tysfjords historie. Husene som vi i dag ser igjen på samtidige malerier ble alle reist av Lind. Etter å ha sittet med konsesjonen på bygdehandelen i om lag 15 år, valgte Willum Lind å gi fra seg denne på slutten av 1790-tallet. Fokuset ble i stedet rettet mot utviklinga av handelsstedet og gjestgiveriet på ''Kjøpsvik''. Ny jekteskipper ble Hans Zahl, som slo seg ned på ''Hestnes'', på det som senere ble prestegården på ''Kjøpsnes''.
	[[Fil:Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.png\|miniatyr\|Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.]]		[[Fil:Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.png\|miniatyr\|Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet. Foto: Isak K. Hassel.\|alt=]]


Linje 200:		Linje 200:

	Selv om ''Kjøpsvik ''opplevde kraftig folkevekst fram mot 1940-tallet, var det ikke en forutsetning at man var bosatt i ''Kjøpsvik ''for å få jobb på fabrikken. Før krigen kan NPC nok ha foretrukket pendlere, da disse brakte med seg færre logistikkutfordringer. Fra rundt om i fjorden kom arbeidskarene til jobb i sine små ro-, seil- eller motorbåter. I NPCs første fase ble produksjonen stanset i vinterhalvåret. Båten knyttet dermed ikke bare ''Kjøpsvik ''sammen med fjordsamfunn som ''Storå'', ''Tørnes'' og ''Hulløy'', men var i tillegg en viktig næringsvei for arbeiderne. Kombinasjonen av industriarbeid og fiske ble dermed en videreføring av drifts-mønsteret til de lokale fiskerbøndene – ikke bare for pendlerne, men også de arbeiderne i ''Kjøpsvik''.		Selv om ''Kjøpsvik ''opplevde kraftig folkevekst fram mot 1940-tallet, var det ikke en forutsetning at man var bosatt i ''Kjøpsvik ''for å få jobb på fabrikken. Før krigen kan NPC nok ha foretrukket pendlere, da disse brakte med seg færre logistikkutfordringer. Fra rundt om i fjorden kom arbeidskarene til jobb i sine små ro-, seil- eller motorbåter. I NPCs første fase ble produksjonen stanset i vinterhalvåret. Båten knyttet dermed ikke bare ''Kjøpsvik ''sammen med fjordsamfunn som ''Storå'', ''Tørnes'' og ''Hulløy'', men var i tillegg en viktig næringsvei for arbeiderne. Kombinasjonen av industriarbeid og fiske ble dermed en videreføring av drifts-mønsteret til de lokale fiskerbøndene – ikke bare for pendlerne, men også de arbeiderne i ''Kjøpsvik''.
	[[Fil:Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC.png\|miniatyr\|''Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC.'']]		[[Fil:Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC.png\|miniatyr\|''Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC. Foto: Isak K. Hassel.''\|alt=]]


Linje 391:		Linje 391:

	Ved folketellinga i 1865 var familien ''Kjøpsneshaugens ''eneste opp-sittere. Ole og Pernille drev lnr. 176 med 4 kyr, 8 sauer. Her ble også dyrket litt korn og poteter. Da folketellinga ble foretatt var det bosatt tre losjerende personer hos familien, hvorav to fiskere.		Ved folketellinga i 1865 var familien ''Kjøpsneshaugens ''eneste opp-sittere. Ole og Pernille drev lnr. 176 med 4 kyr, 8 sauer. Her ble også dyrket litt korn og poteter. Da folketellinga ble foretatt var det bosatt tre losjerende personer hos familien, hvorav to fiskere.
			[[Fil:Kjøpsvik sett fra Hulløysundet.png\|miniatyr\|Kjøpsvik sett fra Hulløysundet. Foto: Isak K. Hassel.]]

	[[~~Image~~:]]

	''Kjøpsvik sett fra Hulløysundet. ''

	''Foto: Isak K. Hassel''


Linje 476:		Linje 470:

	Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009.		Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009.
			[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 1.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
			[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
			[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]


	~~[[Image:]]~~

	~~[[Image:]]~~


	~~[[Image:]]~~

	~~''Kjøpsnes sett fra fjordsida. ''~~

	~~''Foto: Isak K. Hassel''~~


Linje 3 687:		Linje 3 675:

	1. Katrine 13/7 1987		1. Katrine 13/7 1987
			[[Fil:Fire generasjoner Skogvold.png\|miniatyr\|Fire generasjoner Skogvold. Fra venstre: Eirik, Ingar, Ernst og Ingvald. Bildet er tatt ved Eiriks dåp i 1980. Foto: Anne Karin Skogvold.]]


Linje 3 695:		Linje 3 684:


	~~[[Image~~:]]		'''421. Thorleif Havnerås''' 31/8 1948 – (Kristiansand, foreldre: Liv og Torleif Sveen Havnerås) g. 22/5 1971 m. '''Jorunn Pettersen''' 1950 – (242)


	~~''Fire generasjoner Skogvold. Fra venstre: Eirik, Ingar, Ernst og Ingvald. Bildet er tatt ved Eiriks dåp i 1980. Foto: Anne Karin Skogvold.''~~


	~~'''421. Thorleif Havnerås''' 31/8 1948 – (Kristiansand, foreldre: Liv og Torleif Sveen Havnerås) g. 22/5 1971 m. '''Jorunn Pettersen''' 1950 – (242)~~


Linje 4 225:		Linje 4 209:

	SLUTTNOTER:		SLUTTNOTER:

			1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300
			2 Ibid. s. 418
			3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68
			4 Ibid. s. 92
			5 Ibid. s. 92
			6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:26
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

	<center>'''GNR. 19 – 23 '''</center>		<center>'''GNR. 19 – 23 '''</center>

	<center>'''KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>		<center>'''KJØPSVIK OG KJØPSNES'''</center>

Linje 233:		Linje 231:

	<center>'''KJØPSVIK'''</center>		<center>'''KJØPSVIK'''</center>

	<center>Gnr. 19</center>		<center>Gnr. 19</center>

	<center>med 2,76 mark i skyld</center>		<center>med 2,76 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 102 L.nr. 175</center>		<center>Matr.nr. 102 L.nr. 175</center>

	<center>med 4 ort 19 skilling i skyld</center>		<center>med 4 ort 19 skilling i skyld</center>

Linje 286:		Linje 280:

	<center>'''KJØPSNES NEDRE'''</center>		<center>'''KJØPSNES NEDRE'''</center>

	<center>Gnr. 20 </center>		<center>Gnr. 20 </center>

	<center>med 4,18 mark i skyld</center>		<center>med 4,18 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 103 L.nr. 178 og 179</center>		<center>Matr.nr. 103 L.nr. 178 og 179</center>

	<center>med 2 daler 6 skilling i skyld</center>		<center>med 2 daler 6 skilling i skyld</center>

	<center>Gammel skyld 1 våg</center>		<center>Gammel skyld 1 våg</center>

Linje 369:		Linje 358:

	<center>'''KJØPSNESHAUGEN'''</center>		<center>'''KJØPSNESHAUGEN'''</center>

	<center>Gnr. 21</center>		<center>Gnr. 21</center>

	<center>med 1,53 mark i skyld</center>		<center>med 1,53 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 104 L.nr. 176</center>		<center>Matr.nr. 104 L.nr. 176</center>

	<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>		<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>

Linje 409:		Linje 394:

	<center>'''KJØPSNES MELLEM'''</center>		<center>'''KJØPSNES MELLEM'''</center>

	<center>Gnr. 22</center>		<center>Gnr. 22</center>

	<center>med 1,71 mark i skyld</center>		<center>med 1,71 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 105 L.nr. 177</center>		<center>Matr.nr. 105 L.nr. 177</center>

	<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>		<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>

Linje 439:		Linje 420:

	<center>'''PRESTEGÅRDEN'''</center>		<center>'''PRESTEGÅRDEN'''</center>

	<center>Gnr. 23</center>		<center>Gnr. 23</center>

	<center>med 7,15 mark i skyld</center>		<center>med 7,15 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 106 L.nr. 180</center>		<center>Matr.nr. 106 L.nr. 180</center>

	<center>med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld</center>		<center>med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld</center>

	<center>Gammel skyld 1 vog 12 pund</center>		<center>Gammel skyld 1 vog 12 pund</center>

Linje 479:		Linje 455:

	<center>'''SLEKTSHISTORIE FOR'''</center>		<center>'''SLEKTSHISTORIE FOR'''</center>


	<center>'''KJØPSVIK'''</center>		<center>'''KJØPSVIK'''</center>

	<center>'''(GNR. 19 – 23)'''</center>		<center>'''(GNR. 19 – 23)'''</center>


	<center>Av Finn Rønnebu</center>		<center>Av Finn Rønnebu</center>

Linje 4 211:		Linje 4 182:

	1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300		1 Nielssen, Alf Ragnar (1990): Fra steinalderen til 1700-tallet, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 300

	2 Ibid. s. 418		2 Ibid. s. 418

	3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68		3 Nielssen, Alf Ragnar (1994): Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Sentraltrykkeriet A/S – Bodø. s. 68

	4 Ibid. s. 92		4 Ibid. s. 92

	5 Ibid. s. 92		5 Ibid. s. 92

	6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa		6 Evjen, Bjørg (1998): Et sammensa