Kjørbo (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 13. jan. 2021 kl. 10:40

2021-01-13T10:40:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 10:40
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|K 10 KJØRBO.jpg\|Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som [[Asker og Bærum politidistrikt]] flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak.\|Karl Braanaas}}		{{thumb\|K 10 KJØRBO.jpg\|Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som [[Asker og Bærum politidistrikt]] flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak.\|Karl Braanaas}}
	'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52 ~~i Bærum~~. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.		'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.

	== Eldre historie ==		== Eldre historie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:30Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 52		\| gnr = 52
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Eldre historie */

2019-07-28T07:28:22Z

Eldre historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:28
Linje 27:		Linje 27:
	Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]].		Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]].

	Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.		Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

	Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].		Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].

PaulVIF på 19. apr. 2019 kl. 16:33

2019-04-19T16:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 16:33
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Kjørbo		\| navn = Kjørbo
	\| bilde = Kjørbo gård Søborg.jpg		\| bilde = Kjørbo gård Søborg.jpg
	\| bildetekst = «Sandviken og Kjørbo», Kjørbo gård i [[Sandvika]] på et [[xylografi]] fra ~~1869~~ av [[Andreas Ludvig Søborg]].		\| bildetekst = «Sandviken og Kjørbo», Kjørbo gård i [[Sandvika]] på et [[xylografi]] fra 1867 av [[Andreas Ludvig Søborg]].
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 19. apr. 2019 kl. 16:24

2019-04-19T16:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 16:24
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Kjørbo		\| navn = Kjørbo
	\| bilde = ~~K 10 KJØRBO~~.jpg		\| bilde = Kjørbo gård Søborg.jpg
	\| bildetekst = ~~Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som~~ [[~~Asker og Bærum politidistrikt~~]] ~~flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak{{Byline\|Karl Braanaas}}~~		\| bildetekst = «Sandviken og Kjørbo», Kjørbo gård i [[Sandvika]] på et [[xylografi]] fra 1869 av [[Andreas Ludvig Søborg]].
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1337 Sandvika		\| postnr = 1337 Sandvika
	}}		}}
			{{thumb\|K 10 KJØRBO.jpg\|Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som [[Asker og Bærum politidistrikt]] flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak.\|Karl Braanaas}}
	'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52 i Bærum. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.		'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52 i Bærum. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.

Kallrustad: /* Nyere historie */

2018-05-15T13:23:15Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:23
Linje 40:		Linje 40:
	I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.		I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.

	== ~~Nyere historie~~ ==		== Bygningsmasse ==

	Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier [[Christopher Urne]] bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i [[Lafteverk\|laftet tømmer]] med saltak, ble bygd av [[Johan Krefting (1700–1751)\|Johan Krefting d.y.]] før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i [[bindingsverk]] med [[mansardtak]]. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av [[Bogstad gård]], men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch]], og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle [[kleberstein]]speisen i [[bruskbarokk]] fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. [[Riksantikvaren]] gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.		Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier [[Christopher Urne]] bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i [[Lafteverk\|laftet tømmer]] med saltak, ble bygd av [[Johan Krefting (1700–1751)\|Johan Krefting d.y.]] før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i [[bindingsverk]] med [[mansardtak]]. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av [[Bogstad gård]], men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch]], og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle [[kleberstein]]speisen i [[bruskbarokk]] fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. [[Riksantikvaren]] gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.

Kallrustad på 15. mai 2018 kl. 13:22

2018-05-15T13:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = bm		\| målform = bm

Kallrustad: /* Eldre historie */

2018-05-15T13:21:43Z

Eldre historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:21
Linje 29:		Linje 29:
	Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.		Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

	Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna ~~Krefting~~\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].		Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].

	Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].

Kallrustad på 15. mai 2018 kl. 13:20

2018-05-15T13:20:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:20
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52 i Bærum. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.		'''[[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]''' er i dag en park og tidligere storgård og [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 52 i Bærum. Den ligger sørvest for [[Sandvikselva]]s utløp. Den var egentlig en liten gård fra [[vikingtiden]] skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)\|Jong]]. Navnet kommer av ''kjarr'', som betyr kratt på sumpig grunn, og ''bu'', dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.

	== ~~Historie~~ ==		== Eldre historie ==
	Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663, ~~og Kjørbo var et underbruk av~~ [[Nesøygodset]] ~~til 1647~~, ~~da den ble skilt ut~~ som ~~selvstendig gård~~. Etter ~~Urness~~ død 1663 ~~gikk~~ Kjørbo og ~~de øvrige eiendommene over~~ til ~~Christiania-borgeren~~ [[~~Knut Frandsen (1624–1687)~~\|~~Knud Franzen~~]], som ~~i årene 1664–68 bygde opp Kjørbo~~ til en storgård ~~som han~~ kalte «Kjørboholm». [[Anna ~~Felber (1634–1701)~~\|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums ~~Verk~~]] ~~kjøpte i 1687~~ Kjørbo av [[~~Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen~~]]~~s konkursbo~~. Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]].

			Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

			Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Krefting\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].

			Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].

	Kjørbo hadde [[husmannsplass]]er på øyene [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] med [[Saraholmen (Bærum)\|Saraholmen]] (52/2).		Kjørbo hadde [[husmannsplass]]er på øyene [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] med [[Saraholmen (Bærum)\|Saraholmen]] (52/2).
Linje 34:		Linje 40:

	I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.		I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.

			== Nyere historie ==

	Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier [[Christopher Urne]] bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i [[Lafteverk\|laftet tømmer]] med saltak, ble bygd av [[Johan Krefting (1700–1751)\|Johan Krefting d.y.]] før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i [[bindingsverk]] med [[mansardtak]]. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av [[Bogstad gård]], men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch]], og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle [[kleberstein]]speisen i [[bruskbarokk]] fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. [[Riksantikvaren]] gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.		Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier [[Christopher Urne]] bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i [[Lafteverk\|laftet tømmer]] med saltak, ble bygd av [[Johan Krefting (1700–1751)\|Johan Krefting d.y.]] før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i [[bindingsverk]] med [[mansardtak]]. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av [[Bogstad gård]], men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch]], og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle [[kleberstein]]speisen i [[bruskbarokk]] fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. [[Riksantikvaren]] gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.

Kallrustad på 15. mai 2018 kl. 13:10

2018-05-15T13:10:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = bm		\| målform = bm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:28
Linje 27:		Linje 27:
	Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]].		Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)\|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)\|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]].

	Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.		Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

	Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].		Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 13:21
Linje 29:		Linje 29:
	Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.		Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]] i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for [[Nesøygodset]], ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på [[Akershus slott\|Akershus]]. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

	Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna ~~Krefting~~\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].		Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Jacobsdatter Felber]], enke etter [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og eier av [[Bærums Jernverk]]. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn [[Jacob Krefting]].

	Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].