Kjaglia (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. okt. 2020 kl. 10:49

2020-10-07T10:49:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 10:49
Linje 51:		Linje 51:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3		* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon'', side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3
	* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080908380983 Kjaglia 70/2].		* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080908380983 Kjaglia 70/2].
	* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080909330064 Kjaglienga 71/14].		* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080909330064 Kjaglienga 71/14].

PaulVIF: /* Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1 */

2020-10-06T15:36:50Z

Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 15:36
Linje 30:		Linje 30:
	''Johan Kristiansen Kjaglien'' (f. ca 1866) var sjølveier her tidlig på 1900-tallet, men solgte garden til skogeier Guthorm Andresen i 1915 og ble senere forpakter her.		''Johan Kristiansen Kjaglien'' (f. ca 1866) var sjølveier her tidlig på 1900-tallet, men solgte garden til skogeier Guthorm Andresen i 1915 og ble senere forpakter her.

	I 1944 søkte fru Margit Jacobsen jordstyret i Bærum om tvungen avståelse av ''Kjaglia'' gnr 70 bnr 1 etter jordloven. Hun var forpakter Johan Kristiansen Kjagliens datter, og søkte om avståelse seg og sin mann, arbeider Marius Jacobsen. Gården hadde vært i familiens eie i fire generasjoner, da den i 1915 ble solgt til avdøde forstkandidat Guthorm Andresen. I Budstikkas referat het det at eiendommen bestod av 50 dekar jord, hvorav 15 var oppdyrket, og 250 dekar skog. 78 år gamle Johan Kjaglien hadde livsvarig brukskontrakt på eiendommen, skriftfestet 30. juli 1943. Dattera og mannen bodde hos Johan og drev bruket. Ordføreren gikk for tvungen avståelse med henvisning til at Guthorm Andresen aldri hadde bodd i bygda, mens varaordføreren, ingeniør Berg, var imot.		I 1944 søkte fru Margit Jacobsen jordstyret i Bærum om tvungen avståelse av ''Kjaglia'' gnr 70 bnr 1 etter jordloven. Hun var forpakter Johan Kristiansen Kjagliens datter, og søkte om avståelse seg og sin mann, arbeider Marius Jacobsen. Gården hadde vært i familiens eie i fire generasjoner, da den i 1915 ble solgt til avdøde forstkandidat [[Guthorm Andresen]]. I Budstikkas referat het det at eiendommen bestod av 50 dekar jord, hvorav 15 var oppdyrket, og 250 dekar skog. 78 år gamle Johan Kjaglien hadde livsvarig brukskontrakt på eiendommen, skriftfestet 30. juli 1943. Dattera og mannen bodde hos Johan og drev bruket. Ordføreren gikk for tvungen avståelse med henvisning til at Guthorm Andresen aldri hadde bodd i bygda, mens varaordføreren, ingeniør Berg, var imot.

	==Nordre Kjaglia gnr 70 bnr 2==		==Nordre Kjaglia gnr 70 bnr 2==

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 09:01

2020-09-25T09:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 09:01
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Kjaglia (gård i Bærum)\|Kjaglia]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 70. Gården ligger på [[Isielva]]s østside, grensende mot [[Buskerud]]. Navnet kan komme av ''kjaga'', som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.		'''[[Kjaglia (gård i Bærum)\|Kjaglia]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 70. Gården ligger på [[Isielva]]s østside, grensende mot [[Buskerud]]. Navnet kan komme av ''kjaga'', som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.

	Dette var opprinnelig en plass i Kongens almenning, som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 [[speciedaler]] og en årlig jordavgift.		Dette var opprinnelig en plass i [[Leksikon:Allmenning\|Kongens almenning]], som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 [[speciedaler]] og en årlig jordavgift.

	==Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1==		==Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1==

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 08:53

2020-09-25T08:53:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 08:53
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Kjaglia		\| navn = Kjaglia
	\| bilde =		\| bilde = Kjaglia Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Bærum bibliotek]]\|1946}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Kjaglidalen]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Kjaglienga gnr 71 bnr 14 */

2020-09-25T08:02:39Z

Kjaglienga gnr 71 bnr 14

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 08:02
Linje 46:		Linje 46:
	Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt [[Isi (gård i Bærum)\|Isi]] gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.		Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt [[Isi (gård i Bærum)\|Isi]] gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.

	Skog- og sagbrukseieren Guthorm Andresen sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, ~~"mot~~ den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig ~~fornødent~~." Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut ~~"ved~~ til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på ~~eiendommen"~~. I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.		Skog- og sagbrukseieren [[Guthorm Andresen]] sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, «mot den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig fornødent». Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut «ved til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på eiendommen». I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.

	Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.		Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:23Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 70		\| gnr = 70
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 22. mai 2019 kl. 10:52

2019-05-22T10:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 10:52
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1340 Skui		\| postnr = 1340 Skui
	}}		}}
	'''[[Kjaglia (gård i Bærum)\|Kjaglia]]''' ~~var~~ en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 70. Gården ligger på [[Isielva]]s østside, grensende mot [[Buskerud]]. Navnet kan komme av ''kjaga'', som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.		'''[[Kjaglia (gård i Bærum)\|Kjaglia]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 70. Gården ligger på [[Isielva]]s østside, grensende mot [[Buskerud]]. Navnet kan komme av ''kjaga'', som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.

	Dette var opprinnelig en plass i Kongens almenning, som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 [[speciedaler]] og en årlig jordavgift.		Dette var opprinnelig en plass i Kongens almenning, som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 [[speciedaler]] og en årlig jordavgift.

Havre: /* Kjaglienga gnr 71 bnr 14 */ retta lenke

2018-12-06T09:14:03Z

Kjaglienga gnr 71 bnr 14: retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 09:14
Linje 44:		Linje 44:

	==Kjaglienga gnr 71 bnr 14==		==Kjaglienga gnr 71 bnr 14==
	Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt [[Isi (gård i Bærum]\|Isi]] gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.		Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt [[Isi (gård i Bærum)\|Isi]] gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.

	Skog- og sagbrukseieren Guthorm Andresen sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, "mot den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig fornødent." Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut "ved til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på eiendommen". I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.		Skog- og sagbrukseieren Guthorm Andresen sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, "mot den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig fornødent." Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut "ved til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på eiendommen". I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.

	Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.		Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: {{bm}}

2018-12-04T19:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 19:01
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Havre: litt dill til

2017-07-12T13:38:54Z

litt dill til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 13:38
Linje 44:		Linje 44:

	==Kjaglienga gnr 71 bnr 14==		==Kjaglienga gnr 71 bnr 14==
	Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt Isi ~~tidlig på 1900-tallet~~. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.		Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt [[Isi (gård i Bærum]\|Isi]] gnr 71 bnr 1 i 1916. Stedet ligger på østsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia.

	~~Skogeieren~~ Guthorm Andresen var ~~eier~~ i ~~første halvdel av 1900~~-~~tallet~~, og i 1939 ~~var Gulbrand Røste brukeren her. Da~~ het det at ~~leilendingsbruket~~ var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, ~~kavl~~ og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.		Skog- og sagbrukseieren Guthorm Andresen sikret seg auksjonsskjøte på eiendommen i 25. januar 1917 for 9500 kr, og Gudbrand Røste fikk forpaktningskontrakt på stedet i 15 år for 100 kr i året. Kontrakten var i realiteten en husmannskontrakt, for det fulgte arbeidsplikt på Bjørumsaga med videre, "mot den i egnen til enhver tid gangbare betaling for sådant arbeide - dog ikke til tider, da arbeidet på nærv[ærende] bruk gjør Røstes nærvær dersteds uomgjængelig fornødent." Andresen hadde plikt til å holde husene i stand, og legge inn vannledning, og forpakteren hadde rett til å ta ut "ved til husbehov, gjerdefang og havn for så mange kreaturer som han fremføder på eiendommen". I 1939 het det at Gudbrand Røstes leilendingsbruk var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kalv og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Gudbrand var på stedet ennå i 1952, og det var angivelig den siste av Holmevannsplassene hvor det var drift.

			Etter Guthorm Andresens død i 1942 arvet søstrene Julie Andresen (1870 - 1959) og Else (f. 1878) eiendommene hans. Julies andel ble solgt i 1954 til Engelhart Carl Andresen (f. 1902 - 1994). Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3		* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3
	* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080908380983 Kjaglia 71/2].		* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080908380983 Kjaglia 70/2].
			* Panteregister Bærum 1891-1950, [https://media.digitalarkivet.no/tl20080909330064 Kjaglienga 71/14].
	* Asker og Bærum budstikke [http://www.nb.no/nbsok/nb/19e9252ddbf78397ffc98289117a1ffe?index=16 3. mars 1944].		* Asker og Bærum budstikke [http://www.nb.no/nbsok/nb/19e9252ddbf78397ffc98289117a1ffe?index=16 3. mars 1944].
	* Søstrene Phil, "[http://xn--sstrenepihl-ggb.no/2017/07/02/kjaglidalen-bregnenes-rike/ Kjaglidalen: Bregenenes rike]", bloggpost.		* Søstrene Phil, "[http://xn--sstrenepihl-ggb.no/2017/07/02/kjaglidalen-bregnenes-rike/ Kjaglidalen: Bregenenes rike]", bloggpost.