Kjeldearkiv:Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T11:14:35Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 11:14
Linje 17:		Linje 17:

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}
			[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori: Geologi]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 14:12

2020-01-02T14:12:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:12
Linje 18:		Linje 18:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Geologi]]		[[Kategori: Geologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 20:04

2018-05-14T20:04:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 20:04
Linje 7:		Linje 7:
	Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt\|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]]. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.		Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt\|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]]. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.

	Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra Østersjøen gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.		Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra [[Østersjøen]] gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.

	De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren, har gamle aner.		De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren, har gamle aner.
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori: Skedsmo kommune]]		[[Kategori: Skedsmo kommune]]
	[[Kategori: Geologi]]		[[Kategori: Geologi]]
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T09:13:36Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Våtmark i Øyeren.jpg\|Våtmark i Øyeren. Foto: Svein Stidahl.}}
	'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.		'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.

Nils Steinar Våge: Korr

2014-10-28T07:23:40Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
			Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.		'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.

	Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø.		Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø.

	Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt\|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]].		Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt\|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]]. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.

	Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.

	Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra Østersjøen gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.		Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra Østersjøen gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.

	De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren har gamle aner.		De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren, har gamle aner.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo) til Kjeldearkiv:Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo)

2014-09-08T11:14:23Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo) til Kjeldearkiv:Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 11:14

Nils Steinar Våge: Ny side: '''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der Øyeren ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med h...

2014-08-07T11:58:37Z

Ny side: '''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der Øyeren ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med h...

Ny side

'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.

Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø.

Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]].

Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.

Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra Østersjøen gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.

De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren har gamle aner.

==Kilder og litteratur==
*Andersen, Bjørn G.: ''Istider i Norge''. Oslo 2000.
*''Kommuneatlas for Skedsmo 1995.''

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Geologi]]