Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Frants Gjestvang (1900-1901) */ retter lenke

2019-08-12T07:51:52Z

Frants Gjestvang (1900-1901): retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 07:51
Linje 132:		Linje 132:
	=== Frants Gjestvang (1900-1901) ===		=== Frants Gjestvang (1900-1901) ===

	tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[~~Bukksrud~~ (Østre Toten)\|Boksrud]] i Balke av skyld mark 10,12 av Th. Oulie (egentlig Feiring), der overtog og tilflyttede Askjum vaaren samme aar – altsaa 1901.		tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[Boksrud (Østre Toten gnr. 10/1)\|Boksrud]] i Balke av skyld mark 10,12 av Th. Oulie (egentlig Feiring), der overtog og tilflyttede Askjum vaaren samme aar – altsaa 1901.

	=== Thorstein Oulie (1901-?) ===		=== Thorstein Oulie (1901-?) ===

MortenHV: aktuelle lenker

2015-12-16T13:07:25Z

aktuelle lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 13:07
Linje 62:		Linje 62:
	Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.		Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.

	I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom Julius Suhr, der senere kjøpte nedre Torke i Vardal.		I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom [[Julius Suhr]], der senere kjøpte [[Torke (Gjøvik)\|nedre Torke]] i Vardal.

	Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene.		Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene.

Kallrustad: /* Karsrudkongen */ lenke

2014-01-07T13:38:21Z

Karsrudkongen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:38
Linje 106:		Linje 106:
	=== [[Karsrudkongen]] ===		=== [[Karsrudkongen]] ===

	Denne [[Johannes Karsrud]] var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol\|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk.		Denne [[Johannes Karsrud]] var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk.

	Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen		Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen

Kallrustad: /* Jens Askjum */

2013-11-12T10:10:20Z

Jens Askjum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 10:10
Linje 169:		Linje 169:
	Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)\|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar.		Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)\|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar.

	== Jens Askjum ==		== [[Jens Bye\|Jens Askjum]] ==

	I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid.		I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid.
Linje 181:		Linje 181:
	I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham.		I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham.

	En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna.		En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna.

	== Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri ==		== Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri ==

Kallrustad på 11. nov. 2013 kl. 13:48

2013-11-11T13:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (~~Ludvik~~ Olsen Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[~~Ludvik~~ Olsen Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.		{{thumb høyre\|Askjum gamlebygningen 2011.jpg\|Gamlebygningen på Askjum.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)\|Askjums historie.]]''' [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut.

	Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.		Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid) til Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid): feil skrivemåte

2013-11-11T13:47:17Z

Kallrustad flyttet siden Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid) til Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid): feil skrivemåte

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:47
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Brager */ setter inn bilde

2013-11-11T13:43:12Z

Brager: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:43
Linje 59:		Linje 59:

	=== Brager ===		=== Brager ===
			{{thumb høyre\|Ordfører Østre Toten Brager.jpg\|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.}}
	Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.		Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager\|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt.

Kallrustad: /* Eiere */

2013-11-11T13:40:31Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:40
Linje 47:		Linje 47:

	Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden.		Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden.

			=== Berg og By ===

	Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).		Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).

Kallrustad: /* Eiere */ lenker til By i Vardal

2013-11-11T13:37:11Z

Eiere: lenker til By i Vardal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:37
Linje 48:		Linje 48:
	Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden.		Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden.

	Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra Bye i Vardal kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).		Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal).

	Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok]		Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok]

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-18T12:38:46Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2013 kl. 12:38
Linje 247:		Linje 247:

	[[Kategori:Askjum (Østre Toten)\| ]]		[[Kategori:Askjum (Østre Toten)\| ]]
	[[Kategori:~~Dælin (Kraby-Dælin)~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:~~Garder i Nordlia~~]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]