Kjeldearkiv:Bruer i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-15T13:13:14Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 13:13
Linje 14:		Linje 14:
	:Som nægter at betale ved Brua		:Som nægter at betale ved Brua
	:Hans Block, san.»		:Hans Block, san.»
			[[Bilde:Nitelv bru 1910.jpg\|thumb\|400px\|Nitelv bru 1910, sett fra Vollasiden i Lillestrøm.]]
	Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere\|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)\|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)\|Kjellerholen bru]] sto ferdig.		Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere\|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)\|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)\|Kjellerholen bru]] sto ferdig.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 36:		Linje 36:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 36:		Linje 36:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]

Siri J: lenkefiks

2017-03-18T00:40:01Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2017 kl. 00:40
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	{{thumb\|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg\|}}		{{thumb\|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg\|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund}}
	'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.		'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
	Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.		Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.

Nils Steinar Våge på 4. nov. 2014 kl. 07:17

2014-11-04T07:17:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 07:17
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg\|}}		{{thumb\|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg\|}}
	første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.		'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
	Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.		Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.
	Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.		Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.

Nils Steinar Våge: Foto

2014-11-04T07:11:47Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			{{thumb\|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg\|}}
			første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
	Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.		Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.
	Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.		Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-04T07:08:22Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	De første bruene over elvene i [[Skedsmo]] var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.		'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
	Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.		Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.
	Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.		Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.

	Ved [[Nitsund]] ble det bygd bru i [[1777]], og den var i bruk i ca. 100 år for brua ved [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] ble bygd. Da ble [[Nitsund bru]] revet, men det står noen påler igjen ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsida. Det var gården [[Nitsund ~~(Skedsmo)\|Nitsund]]~~ som hadde ansvaret for brua, og sundstedet var en god inntektskilde. Nitsund gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]] som består av fire mindre gårder.		Ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] ble det bygd bru i [[1777]], og den var i bruk i ca. 100 år for brua ved [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] ble bygd. Da ble Nitsund bru revet, men det står noen påler igjen ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsida. Det var gården Nitsund som hadde ansvaret for brua, og sundstedet var en god inntektskilde. Nitsund gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]] som består av fire mindre gårder.

	Trafikken over Nitsund var stor allerede på 1500-tallet, og bøndene som kjørte trelast og korn til byen, måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt ~~for~~ «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, for det var straffbart. Eieren av brua hadde lov til å stenge alle biveger, og det var ikke lov til å bruke båt i elva uten til privat bruk.		Trafikken over Nitsund var stor allerede på 1500-tallet, og bøndene som kjørte trelast og korn til byen, måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, for det var straffbart. Eieren av brua hadde lov til å stenge alle biveger, og det var ikke lov til å bruke båt i elva uten til privat bruk. Denne «tollherligheten» irriterte bøndene på [[Romerike]], for de så hvor godt bonden på Nitsund tjente. I «Gardermovisa» drives det gjøn med eieren av brua, statsråd Bloch:
	Denne «tollherligheten» irriterte bøndene på [[Romerike]], for de så hvor godt bonden på Nitsund tjente. I «Gardermovisa» drives det gjøn med eieren av brua, statsråd Bloch:

	:«Ved Nitsund et Chock, san,		:«Ved Nitsund et Chock, san,
Linje 13:		Linje 12:
	:Hans Block, san.»		:Hans Block, san.»

	Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere\|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru]] sto ferdig.		Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere\|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)\|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)\|Kjellerholen bru]] sto ferdig.

	Ikke lenge etter solgte familien Bloch Nitsund/Hellerud. Valstad bru ble ikke brukt lenger enn til 1880, for det viste seg at det ikke var noe solid byggverk. I dag er det bare en jordvoll igjen, og den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene. Det var nok ingen liten jobb.		Ikke lenge etter solgte familien Bloch Nitsund/Hellerud. Valstad bru ble ikke brukt lenger enn til 1880, for det viste seg at det ikke var noe solid byggverk. I dag er det bare en jordvoll igjen, og den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene. Det var nok ingen liten jobb.

	Rundt 1800 ble det bygget ei trebru over [[Leira]] ved [[Leirsund]]. Den var også i privat eie, og eierne passet godt på den. På brua sto det følgende skilt: «De som kjører eller rider over broen, skal fare langsomt og forsiktig, ikke tenne pipe når broen er tørr.»		Rundt 1800 ble det bygget ei trebru over [[Leira]] ved [[Leirsund]]. Den var også i privat eie, og eierne passet godt på den. På brua sto det følgende skilt: «De som kjører eller rider over broen, skal fare langsomt og forsiktig, ikke tenne pipe når broen er tørr.»

Nils Steinar Våge på 8. sep. 2014 kl. 11:59

2014-09-08T11:59:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 11:59
Linje 27:		Linje 27:

	Se [[Sagelvas mange bruer]]		Se [[Sagelvas mange bruer]]

			{{Mal: Sørheim}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: De første bruene over elvene i Skedsmo var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. Kar...

2014-09-08T11:57:58Z

Ny side: De første bruene over elvene i Skedsmo var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. Kar...

Ny side

De første bruene over elvene i [[Skedsmo]] var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.

Ved [[Nitsund]] ble det bygd bru i [[1777]], og den var i bruk i ca. 100 år for brua ved [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] ble bygd. Da ble [[Nitsund bru]] revet, men det står noen påler igjen ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsida. Det var gården [[Nitsund (Skedsmo)|Nitsund]] som hadde ansvaret for brua, og sundstedet var en god inntektskilde. Nitsund gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]] som består av fire mindre gårder.

Trafikken over Nitsund var stor allerede på 1500-tallet, og bøndene som kjørte trelast og korn til byen, måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt for «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, for det var straffbart. Eieren av brua hadde lov til å stenge alle biveger, og det var ikke lov til å bruke båt i elva uten til privat bruk.
Denne «tollherligheten» irriterte bøndene på [[Romerike]], for de så hvor godt bonden på Nitsund tjente. I «Gardermovisa» drives det gjøn med eieren av brua, statsråd Bloch:

:«Ved Nitsund et Chock, san,
:Vi gjør mod en Flok, san,
:Som nægter at betale ved Brua
:Hans Block, san.»

Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru]] sto ferdig.

Ikke lenge etter solgte familien Bloch Nitsund/Hellerud. Valstad bru ble ikke brukt lenger enn til 1880, for det viste seg at det ikke var noe solid byggverk. I dag er det bare en jordvoll igjen, og den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene. Det var nok ingen liten jobb.
Rundt 1800 ble det bygget ei trebru over [[Leira]] ved [[Leirsund]]. Den var også i privat eie, og eierne passet godt på den. På brua sto det følgende skilt: «De som kjører eller rider over broen, skal fare langsomt og forsiktig, ikke tenne pipe når broen er tørr.»

Det gikk ikke lang tid mellom hver gang brua måtte repareres. Det var stri strøm i elva, og når de store isflakene kom seilende i full fart om våren, gikk det hardt utover pilarene. Flommen skaffet også problemer, og en gang reiv elva med seg et stort jordstykke på ene bredden, slik at brua sank. I 1929 ble det bygd ei ny jernbru. Den ble erstattet av en ny for noen år siden (?).

Vi har til nå nevnt tre bruer over Nitelva: Nitsund, Kjellerholen og Valstad. Det har kanskje undret noen at det ikke var bruer over til Lillestrøm? Før 1860 bodde det svært få på [[Lillestrøm]], og den første brua over Nitelva til stedet var faktisk jernbanebrua som ble bygd i ca. 1850. Folk måtte benytte seg av den lenge før det ble bygd kjørebru ved siden av. Den ble siden erstattet av den store brua som er i dag.

Den andre brua til Lillestrøm, ved [[Strømsveien]], ble ikke bygd for i 1911. På 1970-tallet ble den gamle brua erstattet av en ny og bredere. Strømsveien fra [[Sagdalen]] og ned til [[Nitelva]] forbi Jenseberget ble ikke bygget før i 1911. Når folk fra f.eks. [[Skjetten]] skulle til Lillestrøm før 1911, måtte de enten dra over Kjellerholen eller over [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] på [[Strømmen]] og ned til brua ved jernbanen.

Etter hvert som det ble flere veier, fikk bøndene ansvaret for hver sine strekninger. Veiene ble delt inn i et rodesystem, og i veikanten sto det en rodestein med det gårdsnummeret som hadde ansvaret for roden. Slike steiner kan vi se den dag i dag langs gamle veier. Det var gjerne en veivokter som hadde overoppsynet med veien, og han kommanderte gårdsfolket ut til snømåking og annet nødvendig arbeid.

Se [[Sagelvas mange bruer]]

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bruer]]