Kjeldearkiv:Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke, Nils Hertzberg

2022-04-15T14:45:21Z

lenke, Nils Hertzberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:45
Linje 7:		Linje 7:

	== Beregnet på menn ==		== Beregnet på menn ==
	Statsråd [[Nils Hertzberg (~~1827-1911~~)\|Nils Hertzberg]] uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.		Statsråd [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.
	Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning, så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.		Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning, så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.

PaulVIF: /* Beregnet på menn */

2018-06-11T13:00:42Z

Beregnet på menn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 13:00
Linje 7:		Linje 7:

	== Beregnet på menn ==		== Beregnet på menn ==
	[[Nils ~~Christian Egede~~ Hertzberg \| ~~Statsråd~~ Hertzberg]] uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.		Statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.
	Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning, så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.		Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning, så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.

	Det var fag som teologi og filosofi som ga makt, lønn og innflytelse, og da passet de små, enkle og akk så forskjellige fra mannens, kvinnehjerner, best til å studere enkle fag som matematikk og fysikk. Kvinnehjernen var ikke skapt til slike vanskelige fag som latin og språk.		Det var fag som teologi og filosofi som ga makt, lønn og innflytelse, og da passet de små, enkle og akk så forskjellige fra mannens, kvinnehjerner, best til å studere enkle fag som matematikk og fysikk. Kvinnehjernen var ikke skapt til slike vanskelige fag som latin og språk.

	Enkelte hevder at kvinner på denne tiden fikk adgang til å studere for å bli bedre skikket til å oppdra sine sønner.		Enkelte hevder at kvinner på denne tiden fikk adgang til å studere for å bli bedre skikket til å oppdra sine sønner.

	Cecilie Thoresen giftet seg med advokat [[Fredrik Krog]], bror til [[Gina Krog]], og fikk sønnen [[Helge Krog]], som ble en betydelig forfatter.		Cecilie Thoresen giftet seg med advokat [[Fredrik Krog]], bror til [[Gina Krog]], og fikk sønnen [[Helge Krog]], som ble en betydelig forfatter.

PaulVIF: /* Hvem var Gina Krog (1847-1916) */

2017-05-21T07:22:46Z

Hvem var Gina Krog (1847-1916)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 07:22
Linje 14:		Linje 14:

	== Hvem var Gina Krog (1847-1916) ==		== Hvem var Gina Krog (1847-1916) ==
	[[Gina Krog]] var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med [[H.E. Berner]] og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et friluftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.		[[Gina Krog]] var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med [[Hagbard Emanuel Berner\|H.E. Berner]] og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et friluftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.

	== 1905 ==		== 1905 ==

Cnyborg: /* Hvem var Gina Krog (1847-1916) */ lenke

2016-03-18T07:32:48Z

Hvem var Gina Krog (1847-1916): lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2016 kl. 07:32
Linje 14:		Linje 14:

	== Hvem var Gina Krog (1847-1916) ==		== Hvem var Gina Krog (1847-1916) ==
	Gina Krog var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med [[H.E. Berner]] og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et friluftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.		[[Gina Krog]] var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med [[H.E. Berner]] og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et friluftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.

	== 1905 ==		== 1905 ==

Cnyborg: /* Nylænde og stemmerett */

2016-03-18T07:32:32Z

Nylænde og stemmerett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2016 kl. 07:32
Linje 20:		Linje 20:

	== Nylænde og stemmerett ==		== Nylænde og stemmerett ==
	Da jeg første gang så at det var laget et blad med navnet Nylænde, trodde jeg, naivt nok, at det handlet noe om husmannsplassen Nylænde på [[Brannfjell (Oslo) \| Brannfjell]], det var skrekkelig feil. Fra 1887 ga Norsk Kvinnesakforening ut bladet Nylænde, som Gina Krog redigerte til hun døde.		Da jeg første gang så at det var laget et blad med navnet ''[[Nylænde]]'', trodde jeg, naivt nok, at det handlet noe om husmannsplassen Nylænde på [[Brannfjell (Oslo) \| Brannfjell]], det var skrekkelig feil. Fra 1887 ga Norsk Kvinnesakforening ut bladet Nylænde, som Gina Krog redigerte til hun døde.
	Kvinnesaksforeningen og Nylænde må ha hatt påvirkningskraft og betydning i samfunnslivet. Vi kan undres over hvordan historien ville ha sett ut, uten disse engasjerte kvinnene som satte likestilling på dagsorden i årene før og etter 1900. Det er ikke sikkert at Norge ville ha vært et av de første land som ga kvinner allmenn stemmerett i 1913 uten engasjement fra [[Aasta Hansteen]], Gina Krog og deres medsøstre. Til sammenligning fikk kvinner i Sverige stemmerett i 1921, Storbritannia i 1928 og Frankrike i 1944.		Kvinnesaksforeningen og Nylænde må ha hatt påvirkningskraft og betydning i samfunnslivet. Vi kan undres over hvordan historien ville ha sett ut, uten disse engasjerte kvinnene som satte likestilling på dagsorden i årene før og etter 1900. Det er ikke sikkert at Norge ville ha vært et av de første land som ga kvinner allmenn stemmerett i 1913 uten engasjement fra [[Aasta Hansteen]], Gina Krog og deres medsøstre. Til sammenligning fikk kvinner i Sverige stemmerett i 1921, Storbritannia i 1928 og Frankrike i 1944.
	I Nylænde skrev Gina Krog om ekteskapslovgivning, prostitusjon, utdanning, likelønn, kvinners organisering i fagforeninger.		I Nylænde skrev Gina Krog om ekteskapslovgivning, prostitusjon, utdanning, likelønn, kvinners organisering i fagforeninger.
Linje 28:		Linje 28:
	Byarkivet skriver i en av sine ”tobiasartikler” om damenavn på gater og veier. ”Jert samfund er et samfund av pebersvend-sjæle, I ser ikke kvinden”, sier Lona Hessel i Samfundets støtter. Det har gjennom tidene nesten ikke vært kvinner i gate- og veinavnkomiteen. Det var kanskje derfor damene hadde så vondt for å sette spor. Men Gina Krog fikk sin vei på Lambertseter i 1955.		Byarkivet skriver i en av sine ”tobiasartikler” om damenavn på gater og veier. ”Jert samfund er et samfund av pebersvend-sjæle, I ser ikke kvinden”, sier Lona Hessel i Samfundets støtter. Det har gjennom tidene nesten ikke vært kvinner i gate- og veinavnkomiteen. Det var kanskje derfor damene hadde så vondt for å sette spor. Men Gina Krog fikk sin vei på Lambertseter i 1955.
	Når Norge en gang igjen har penger å bruke på kultur, vil jeg (hvis jeg da lever så lenge) foreslå at på veiskiltet der en vei starter får et lite skilt som forteller litt om veinavnets opprinnelse.		Når Norge en gang igjen har penger å bruke på kultur, vil jeg (hvis jeg da lever så lenge) foreslå at på veiskiltet der en vei starter får et lite skilt som forteller litt om veinavnets opprinnelse.




	==Kilder==		==Kilder==

Christian Pedersen: Ny side: == Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student == ''Det er klart vi må markere kvinnedagen. På Lambertseter er det tre veinavn som kontinuerlig og f...

2016-03-17T21:54:04Z

Ny side: == Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student == ''Det er klart vi må markere kvinnedagen. På Lambertseter er det tre veinavn som kontinuerlig og f...

Ny side

== Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student ==
''Det er klart vi må markere kvinnedagen. På [[Lambertseter (strøk) | Lambertseter]] er det tre veinavn som kontinuerlig og for alltid skal minne oss om og hedre to foregangskvinner. Det er [[Cecilie Thoresens vei (Oslo) | Cecilie Thoresens vei]] og [[Gina Krogs vei (Oslo) | Gina Krogs vei]] og så må vi ta med [[Nylænde (Oslo) | Nylænde]] som var [[Norsk Kvinnesaksforening]]s [[Nylænde | første tidsskrift]].''
{{thumb|Cecilie Thoresen Krog.jpg|Cecilie Thoresen Krog|Bilde fra boken "Kvinnelige studenter 1882-1932" utgitt av norske kvinnelige akademikeres landsforbund, etter maleri av Erik Werenskiold}}
== Norges første kvinnelige student ==
I 1885 åpnet [[Ragna Nielsen]] den første fellesskole – skole for både gutter og piker – i Oslo. Hun var også den første som våget å bruke kvinnelige lærere helt frem til middelskoleeksamen.
På denne skolen tok [[Cecilie Thoresen Krog | Cecilie Thoresen]] [[Middelskole | middelskole]]eksamen, men hun ville videre. [[Examen artium | Eksamen artium]] ble den gang avlagt på [[Universitetet i Oslo | Universitetet]] og der hadde ikke kvinner adgang til å ta eksamen. Hun søkte [[Kirkedepartementet]] og forskjellige autoriteter med stor energi for å skaffe seg og andre kvinner adgang til Universitet. Julaften 1880 fikk Cecilie Thoresen brev fra Kirkedepartementet om at veien var stengt for henne. Noen fremskrittsvennlige menn forsto at det var til ubotelig skade for samfunnet og den enkelte at halvparten av samfunnets medlemmer holdtes nede i umyndighet. Det var et sløseri med intelligensen og dyktigheten og arbeidskraften som står i skjærende motsetning til andre sider av dagens situasjon. [[Dagbladet]] skrev at bare den norske regjeringen kunne finne på å hindre unge begavede kvinner fra å søke kunnskaper.

== Beregnet på menn ==
[[Nils Christian Egede Hertzberg | Statsråd Hertzberg]] uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.
Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning, så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.
Det var fag som teologi og filosofi som ga makt, lønn og innflytelse, og da passet de små, enkle og akk så forskjellige fra mannens, kvinnehjerner, best til å studere enkle fag som matematikk og fysikk. Kvinnehjernen var ikke skapt til slike vanskelige fag som latin og språk.
Enkelte hevder at kvinner på denne tiden fikk adgang til å studere for å bli bedre skikket til å oppdra sine sønner.
Cecilie Thoresen giftet seg med advokat [[Fredrik Krog]], bror til [[Gina Krog]], og fikk sønnen [[Helge Krog]], som ble en betydelig forfatter.

== Hvem var Gina Krog (1847-1916) ==
Gina Krog var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med [[H.E. Berner]] og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et friluftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.

== 1905 ==
Da det ble klart at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen i 1905, satte flere ledende kvinner, med [[Fredrikke Marie Qvam]] og Gina Krog i spissen, i gang en underskriftsaksjon til fordel for unionsoppløsningen. Aksjonen hadde til hensikt å synliggjøre kvinners forhold til de nasjonale spørsmål og vise at kvinner også var klar for å dele det ansvar som 7. juni-beslutningen medførte. Til tross for advarsler kunne en overrekke hele 279 878 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen

== Nylænde og stemmerett ==
Da jeg første gang så at det var laget et blad med navnet Nylænde, trodde jeg, naivt nok, at det handlet noe om husmannsplassen Nylænde på [[Brannfjell (Oslo) | Brannfjell]], det var skrekkelig feil. Fra 1887 ga Norsk Kvinnesakforening ut bladet Nylænde, som Gina Krog redigerte til hun døde.
Kvinnesaksforeningen og Nylænde må ha hatt påvirkningskraft og betydning i samfunnslivet. Vi kan undres over hvordan historien ville ha sett ut, uten disse engasjerte kvinnene som satte likestilling på dagsorden i årene før og etter 1900. Det er ikke sikkert at Norge ville ha vært et av de første land som ga kvinner allmenn stemmerett i 1913 uten engasjement fra [[Aasta Hansteen]], Gina Krog og deres medsøstre. Til sammenligning fikk kvinner i Sverige stemmerett i 1921, Storbritannia i 1928 og Frankrike i 1944.
I Nylænde skrev Gina Krog om ekteskapslovgivning, prostitusjon, utdanning, likelønn, kvinners organisering i fagforeninger.
Nylænde sådde frø for en ny selvstendig kvinnetype, og banet vei i nytt lende – nytt landskap.

Byarkivet skriver i en av sine ”tobiasartikler” om damenavn på gater og veier. ”Jert samfund er et samfund av pebersvend-sjæle, I ser ikke kvinden”, sier Lona Hessel i Samfundets støtter. Det har gjennom tidene nesten ikke vært kvinner i gate- og veinavnkomiteen. Det var kanskje derfor damene hadde så vondt for å sette spor. Men Gina Krog fikk sin vei på Lambertseter i 1955.
Når Norge en gang igjen har penger å bruke på kultur, vil jeg (hvis jeg da lever så lenge) foreslå at på veiskiltet der en vei starter får et lite skilt som forteller litt om veinavnets opprinnelse.

==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 40: ''Ragna Nielsen:"Det sterkeste barndomsindtryk"''.
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

{{aktuell historie|326|15.02.2005}}