Kjeldearkiv:De eldste veiene i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:21:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:21
Linje 27:		Linje 27:


	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:17Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 27:		Linje 27:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Nils Steinar Våge: Korr

2014-10-30T13:23:45Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	''De første veiene i [[Skedsmo]]'' ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på [[Østlandet]], og veiene fra [[Viken]] gikk gjennom kommunen og videre til [[Opplandene]] og [[Trondheim]].		'''De første veiene i [[Skedsmo]]''' ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på [[Østlandet]], og veiene fra [[Viken]] gikk gjennom kommunen og videre til [[Opplandene]] og [[Trondheim]].

	Det har fra gammel tid vært to [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider\|ferdselsveier]] gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom [[Groruddalen]] og over [[Gjelleråsen]], eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den [[Oldtidsveien]].		Det har fra gammel tid vært to [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider\|ferdselsveier]] gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom [[Groruddalen]] og over [[Gjelleråsen]], eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den [[Oldtidsveien]].

Nils Steinar Våge på 30. okt. 2014 kl. 13:03

2014-10-30T13:03:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	De første veiene i [[Skedsmo]] ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på [[Østlandet]], og veiene fra [[Viken]] gikk gjennom kommunen og videre til [[Opplandene]] og [[Trondheim]].		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			''De første veiene i [[Skedsmo]]'' ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på [[Østlandet]], og veiene fra [[Viken]] gikk gjennom kommunen og videre til [[Opplandene]] og [[Trondheim]].

	Det har fra gammel tid vært to [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider\|ferdselsveier]] gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom [[Groruddalen]] og over [[Gjelleråsen]], eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den [[Oldtidsveien]].		Det har fra gammel tid vært to [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider\|ferdselsveier]] gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom [[Groruddalen]] og over [[Gjelleråsen]], eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den [[Oldtidsveien]].

Nils Steinar Våge på 23. sep. 2014 kl. 11:57

2014-09-23T11:57:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 11:57
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			[[Kategori:Veger]]

Nils Steinar Våge: Korr

2014-09-14T05:08:05Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2014 kl. 05:08
Linje 14:		Linje 14:
	Holtveien kom inn på den andre veien ved [[Vestvollen]], og der finner vi altså det eldste veikrysset i Skedsmo. I dag er det ikke så mye trafikk der, men helt til innpå 18-tallet var det gjestgiveri på den nåværende prestegården.		Holtveien kom inn på den andre veien ved [[Vestvollen]], og der finner vi altså det eldste veikrysset i Skedsmo. I dag er det ikke så mye trafikk der, men helt til innpå 18-tallet var det gjestgiveri på den nåværende prestegården.

	Ifølge [[Magnus ~~Lagabøters~~ landslov]] skulle bøndene holde veiene ved like. De skulle møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like for snøen kom om høsten. Like fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, dvs. ca. 4,5 m., og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd som var akkurat 8 alen på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. Men det er vanskelig å forstå hvordan de klarte å holde veien så bred over Lauvåsen, og det kan vel tenkes at det var særregler for slike «fjelloverganger».		Ifølge [[Magnus Lagabøtes landslov]] skulle bøndene holde veiene ved like. De skulle møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like for snøen kom om høsten. Like fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, dvs. ca. 4,5 m., og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd som var akkurat 8 alen på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. Men det er vanskelig å forstå hvordan de klarte å holde veien så bred over Lauvåsen, og det kan vel tenkes at det var særregler for slike «fjelloverganger».

	Se [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider]]		Se [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider]]

Nils Steinar Våge: Ny side: De første veiene i Skedsmo ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og ...

2014-09-08T11:10:50Z

Ny side: De første veiene i Skedsmo ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og ...

Ny side

De første veiene i [[Skedsmo]] ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på [[Østlandet]], og veiene fra [[Viken]] gikk gjennom kommunen og videre til [[Opplandene]] og [[Trondheim]].

Det har fra gammel tid vært to [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider|ferdselsveier]] gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom [[Groruddalen]] og over [[Gjelleråsen]], eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den [[Oldtidsveien]].

Fra [[Lahaugmoen]] gikk den ned til [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug gård]], og derfra videre ned til [[Nitsund]] hvor det var [[sundsted]]. I dag går E-6 over [[Nitelva]] like ved [[vadested|vadestedet]]. Fra Nitsund gikk den opp til [[Møien (Skedsmo)|Møien]], og derfra videre til [[Jogstad (Skedmo)|Jogstad]] og [[Skrimstad (Skedsmo)|Skrimstad]] hvor det var [[skysstasjon]]. Den gamle [[Gamle Trondheimsvegen (Skedsmo)|Trondheimsveien]] går også forbi Skrimstad, men Tjodgata svingte av ved gården og over mot [[Brånås (Skedsmo)|Brånås]]. Vi kan se spor etter veien ved det trigonometriske punktet som er avmerket med en hvit stake på åsryggen nord for Brånåsgårdene. Derfra kan vi tydelig se hvor den har gått i hellinga ned mot Skrimstad. Det er to traséer i denne bakken, og det er ikke godt å si hvilken som er eldst. Det siste vi ser av den, er en fordypning helt nede på sletta, like ved et gammelt skur, før veien forsvinner i et jorde.

Fra Brånås har den gått videre over mot [[Skedsmo kirke]]. Den har trolig fulgt åskanten et stykke, der det går en kjerrevei langs kanten av jordet, før den har svingt ned i [[Brånåsdalen (Skedsmo)|Brånåsdalen]] og opp til [[Vestvollen (Skedsmo)|Vestvollen]] og kirken.
Fra kirken gikk den over [[Farseggen]] og ned til [[Leirsund]]. Der var det et nytt [[Leirsund sundsted|sundsted]], og veien delte seg så med hovedveien gjennom Haugligårdene til [[Sørum]], mens en sidevei gikk til [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Fet]].

Den andre hovedveien gikk gjennom [[Lørenskog]]. Den er yngre enn veien over Lauvåsen, og den ble i førstningen bare brukt som vintervei. Siden ble den bygd ut, og i dag kjenner vi den som [[Gamle Strømsvei]].

Denne veien gikk forbi [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] og ned til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Der krysset den [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] før den steg opp til [[Stav (Skedsmo)|Stav]], der hvor Skjettenveien går i dag. Så fulgte den Nordbyveien et stykke mot [[Hvam (Skedsmo)|Hvam]], men ved [[Solvangen (Skedsmo)|Solvangen]] svingte den ned til [[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]. Der var det også et [[Valstad sundsted|sundsted]]. På andre sida av elva, rett ovenfor gården, ligger det en jordvoll ut mot elva. Det er restene etter ei bru som gikk over [[Valstad sundsted]]. Derfra gikk veien videre der Holtvegen går i dag. Denne lille gårdsveien som slynger seg over åskammer og ned i dalsøkk, er altså meget gammel. I dag går den gamle Holtveien gjennom boligfeltet [[Holt/Vestvollen]], men det er fremdeles mulig å følge traseen.

Holtveien kom inn på den andre veien ved [[Vestvollen]], og der finner vi altså det eldste veikrysset i Skedsmo. I dag er det ikke så mye trafikk der, men helt til innpå 18-tallet var det gjestgiveri på den nåværende prestegården.

Ifølge [[Magnus Lagabøters landslov]] skulle bøndene holde veiene ved like. De skulle møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like for snøen kom om høsten. Like fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, dvs. ca. 4,5 m., og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd som var akkurat 8 alen på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. Men det er vanskelig å forstå hvordan de klarte å holde veien så bred over Lauvåsen, og det kan vel tenkes at det var særregler for slike «fjelloverganger».

Se [[Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider]]

{{Mal: Sørheim}}

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I'', Skedsmo 1929 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.Bind II og III''. Oslo 1952-1954.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Jernalderen]]
[[Kategori:Middelalderen]]