Kjeldearkiv:Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:24:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:24
Linje 20:		Linje 20:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Botanikk]]		[[Kategori:Botanikk]]
	[[Kategori:Dyr]]		[[Kategori:Dyr]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 20:		Linje 20:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Botanikk]]		[[Kategori:Botanikk]]
	[[Kategori:Dyr]]		[[Kategori:Dyr]]

Cnyborg på 5. feb. 2015 kl. 12:18

2015-02-05T12:18:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 12:18
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Botanikk]]		[[Kategori:Botanikk]]
	[[Kategori:~~Fauna~~]]		[[Kategori:Dyr]]

Cnyborg på 5. feb. 2015 kl. 12:18

2015-02-05T12:18:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 12:18
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:~~Flora~~]]		[[Kategori:Botanikk]]
	[[Kategori:Fauna]]		[[Kategori:Fauna]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T09:19:18Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 09:19
Linje 6:		Linje 6:

	Da [[Norges Byggskole]] ble bygd i 1956, ble det gravd opp en diger furustamme som er oppbevart på skolen bak [[Lillestrøm videregående skole]]. Begge disse funnene er det bilder av i et lite hefte som heter ''Vår heimtrakt gjennom tusenåra'', og som er skrevet av [[Johan Melby]].		Da [[Norges Byggskole]] ble bygd i 1956, ble det gravd opp en diger furustamme som er oppbevart på skolen bak [[Lillestrøm videregående skole]]. Begge disse funnene er det bilder av i et lite hefte som heter ''Vår heimtrakt gjennom tusenåra'', og som er skrevet av [[Johan Melby]].
			{{thumb\|Måsan i Lillestrøm.jpg\|}}
	De forskjellige lagene i måsan viser at det i løpet av de siste 9000 år har vært to perioder med tørt innlandsklima, og to perioder med fuktig kystklima. I de første periodene vokste det skog på måsan, men denne døde ut da klimaet ble mer fuktig, og det ble dannet torvlag.		De forskjellige lagene i måsan viser at det i løpet av de siste 9000 år har vært to perioder med tørt innlandsklima, og to perioder med fuktig kystklima. I de første periodene vokste det skog på måsan, men denne døde ut da klimaet ble mer fuktig, og det ble dannet torvlag.
	Hvordan en torvmose utvikler seg, kan forklares slik: En myr vokser i toppen og dør nedenfra. Under gunstige forhold kan de vokse opptil 5-10 cm pr. år. Torvmose inneholder stoffer som hindrer forråtnelse. Disse stoffene sammen med det oksygenfattige miljøet i myra gjør at dødt mosemateriale ikke brytes ned, men hoper seg opp og danner torv.		Hvordan en torvmose utvikler seg, kan forklares slik: En myr vokser i toppen og dør nedenfra. Under gunstige forhold kan de vokse opptil 5-10 cm pr. år. Torvmose inneholder stoffer som hindrer forråtnelse. Disse stoffene sammen med det oksygenfattige miljøet i myra gjør at dødt mosemateriale ikke brytes ned, men hoper seg opp og danner torv.

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T09:17:26Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|To arter torvmose.jpg\|}}
	Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt [[Lillestrøm]] kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. [[Måsan]] forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.		Først kom plantene, og i '''de store torvmosene rundt [[Lillestrøm]]''' kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. [[Måsan]] forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.

	De som har gravd seg ned i [[Torvmose\|måsan]], har oppdaget at det er forskjellige lag i jorda. Noen lag består av torv og jord, mens i andre lag kan en finne trerester. Det er til og med funnet store eikestammer i måsan. Sommeren 1960 ble det gravd fram en diger eikestamme under graving for en vannledning. Radiologiske målinger viste at eika var fra ca. år 600. Funnet forteller at det har vært eikeskog på Lillestrøm, og derfor forstår vi også opphavet til navnet [[Eikelund (Skedsmo)\|Eikelund]] på en gammel husmannsplass på [[Sørumsneset\|Neset]].		De som har gravd seg ned i [[Torvmose\|måsan]], har oppdaget at det er forskjellige lag i jorda. Noen lag består av torv og jord, mens i andre lag kan en finne trerester. Det er til og med funnet store eikestammer i måsan. Sommeren 1960 ble det gravd fram en diger eikestamme under graving for en vannledning. Radiologiske målinger viste at eika var fra ca. år 600. Funnet forteller at det har vært eikeskog på Lillestrøm, og derfor forstår vi også opphavet til navnet [[Eikelund (Skedsmo)\|Eikelund]] på en gammel husmannsplass på [[Sørumsneset\|Neset]].

Nils Steinar Våge: Tillegg

2014-10-28T07:56:08Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
			Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt [[Lillestrøm]] kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. [[Måsan]] forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.		Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt [[Lillestrøm]] kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. [[Måsan]] forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.

Linje 10:		Linje 12:
	Det er to arter torvmose. Alle myrer starter med å suge opp vann og næring fra grunnen. I såkalte nedbørsmyrer er torvlaget etter hvert blitt så tjukt at all vann- og næringstilførsel bare kommer fra nedbøren. En slik myr er for eksempel [[Høgsmåsan (Skedsmo)\|Høgsmåsan]] som i 1981 ble vernet som naturreservat.		Det er to arter torvmose. Alle myrer starter med å suge opp vann og næring fra grunnen. I såkalte nedbørsmyrer er torvlaget etter hvert blitt så tjukt at all vann- og næringstilførsel bare kommer fra nedbøren. En slik myr er for eksempel [[Høgsmåsan (Skedsmo)\|Høgsmåsan]] som i 1981 ble vernet som naturreservat.

	Etter at fiskene i vannet og plantene på jorda hadde innfunnet seg, fulgte så ~~[[Dyrearter i Skedsmo\|~~dyreartene]]. I skogene hvor det vokste gran, furu og bjørk, vanket det alle slags dyr, og så seint som i 1745 skriver en prest i Skedsmo at det fins ulv og bjørn her!		Etter at fiskene i vannet og plantene på jorda hadde innfunnet seg, fulgte så dyreartene. I skogene hvor det vokste gran, furu og bjørk, vanket det alle slags dyr, og så seint som i 1745 skriver en prest i Skedsmo at det fins ulv og bjørn her!

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo til Kjeldearkiv:Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo

2014-09-08T11:15:11Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo til Kjeldearkiv:Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 11:15
(Ingen forskjell)

Nils Steinar Våge: Ny side: Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt Lillestrøm kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. Måsan forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet ...

2014-09-04T06:19:57Z

Ny side: Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt Lillestrøm kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. Måsan forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet ...

Ny side

Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt [[Lillestrøm]] kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. [[Måsan]] forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.

De som har gravd seg ned i [[Torvmose|måsan]], har oppdaget at det er forskjellige lag i jorda. Noen lag består av torv og jord, mens i andre lag kan en finne trerester. Det er til og med funnet store eikestammer i måsan. Sommeren 1960 ble det gravd fram en diger eikestamme under graving for en vannledning. Radiologiske målinger viste at eika var fra ca. år 600. Funnet forteller at det har vært eikeskog på Lillestrøm, og derfor forstår vi også opphavet til navnet [[Eikelund (Skedsmo)|Eikelund]] på en gammel husmannsplass på [[Sørumsneset|Neset]].

Da [[Norges Byggskole]] ble bygd i 1956, ble det gravd opp en diger furustamme som er oppbevart på skolen bak [[Lillestrøm videregående skole]]. Begge disse funnene er det bilder av i et lite hefte som heter ''Vår heimtrakt gjennom tusenåra'', og som er skrevet av [[Johan Melby]].

De forskjellige lagene i måsan viser at det i løpet av de siste 9000 år har vært to perioder med tørt innlandsklima, og to perioder med fuktig kystklima. I de første periodene vokste det skog på måsan, men denne døde ut da klimaet ble mer fuktig, og det ble dannet torvlag.
Hvordan en torvmose utvikler seg, kan forklares slik: En myr vokser i toppen og dør nedenfra. Under gunstige forhold kan de vokse opptil 5-10 cm pr. år. Torvmose inneholder stoffer som hindrer forråtnelse. Disse stoffene sammen med det oksygenfattige miljøet i myra gjør at dødt mosemateriale ikke brytes ned, men hoper seg opp og danner torv.

Det er to arter torvmose. Alle myrer starter med å suge opp vann og næring fra grunnen. I såkalte nedbørsmyrer er torvlaget etter hvert blitt så tjukt at all vann- og næringstilførsel bare kommer fra nedbøren. En slik myr er for eksempel [[Høgsmåsan (Skedsmo)|Høgsmåsan]] som i 1981 ble vernet som naturreservat.

Etter at fiskene i vannet og plantene på jorda hadde innfunnet seg, fulgte så [[Dyrearter i Skedsmo|dyreartene]]. I skogene hvor det vokste gran, furu og bjørk, vanket det alle slags dyr, og så seint som i 1745 skriver en prest i Skedsmo at det fins ulv og bjørn her!

==Kilder og litteratur==
*Melby, Johan: ''Vår heimtrakt gjennom tusenåra''. Særtrykk av en artikkelserie i Lillestrøm Boligbyggelags organ BBL-posten, nr. 1-2-4 i 1965.
*''Natur i Skedsmo''. Utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo i 2005.

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Flora]]
[[Kategori:Fauna]]