Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: fjerner rød mal

2023-01-27T09:38:29Z

fjerner rød mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 09:38
Linje 95:		Linje 95:
	Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra [[Østre Fredrikstad kirke]] for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00.		Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra [[Østre Fredrikstad kirke]] for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00.
	Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet.		Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet.

	~~{{Forfatter\|Even Gaukstad}}~~

	{{DEFAULTSORT:Smed}}		{{DEFAULTSORT:Smed}}
Linje 102:		Linje 100:
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:MindreAlv]]		[[Kategori:MindreAlv]]
			{{bm}}

Siri J: lenkefiks

2016-03-13T20:45:20Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2016 kl. 20:45
Linje 32:		Linje 32:
	Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig.		Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig.

	Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er [[~~Rådhusgaten~~ (Fredrikstad)\|~~Rådhusgaten~~]] 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om.		Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er [[Raadhusgaten 21 (Fredrikstad)\|Raadhusgaten 21]]. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om.

	==Håndverkets videreføring==		==Håndverkets videreføring==

Siri J: hattnotispuss

2016-03-02T11:32:31Z

hattnotispuss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2016 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	:''Artikkelen har vært publisert i [[Fredrikstad museum]]s årbok [[MindreAlv]] II, s. 93.''<br />		:''Artikkelen er skrevet av Even Gaukstad, og har vært publisert i [[Fredrikstad museum]]s årbok [[MindreAlv]] II, s. 93.''<br />
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg [Even Gaukstad] skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.		<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg [Even Gaukstad] skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.

Cnyborg: Beskyttet «Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav» ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt))

2016-01-11T08:23:01Z

Beskyttet «Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav» ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt))

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 08:23

Siri J: /* Religion og alderdom */ kat

2016-01-09T17:05:59Z

Religion og alderdom: kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 17:05
Linje 101:		Linje 101:
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
			[[Kategori:MindreAlv]]

Siri J: /* Christian Peter Larsens bakgrunn */ internlenke

2016-01-09T15:57:59Z

Christian Peter Larsens bakgrunn: internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 15:57
Linje 3:		Linje 3:

	==Christian Peter Larsens bakgrunn==		==Christian Peter Larsens bakgrunn==
	De første opplysninger om Christian Peter Larsen får vi fra en [[dåp]]s- og [[vandelsattest]] utstedt i Fredrikstad 10. desember 1843. Her opplyses det at han ble født i Fredrikstad 6. november 1822 av foreldre «Arbejdsmand» Lars Christensen og hustru Olaug Sørensdatter. Hans far er muligens den samme Lars Christiansen som er omtalt i [[folketellingen av 1801]]. Han var da 10 år gammel og bodde sammen med sin mor, som var enke, 46 år og drev med håndarbeid. Ellers i familien var en eldre bror, som var «arbejdsmand» og 4 andre søsken. Hans mor var ifølge samme telling 12 år i 1801. Hun bodde sammen med sin mor. Også hun var enke, 46 år gammel og bodde som inderst hos en [[husmann]] under [[Nygård]]. Vår hovedperson kom altså ikke fra noen priviligert del av byens befolkning.		De første opplysninger om Christian Peter Larsen får vi fra en [[dåp]]s- og [[vandelsattest]] utstedt i Fredrikstad 10. desember 1843. Her opplyses det at han ble født i Fredrikstad 6. november 1822 av foreldre «Arbejdsmand» Lars Christensen og hustru Olaug Sørensdatter. Hans far er muligens den samme Lars Christiansen som er omtalt i [[folketellingen av 1801]]. Han var da 10 år gammel og bodde sammen med sin mor, som var enke, 46 år og drev med håndarbeid. Ellers i familien var en eldre bror, som var «arbejdsmand» og 4 andre søsken. Hans mor var ifølge samme telling 12 år i 1801. Hun bodde sammen med sin mor. Også hun var enke, 46 år gammel og bodde som [[inderst]] hos en [[husmann]] under [[Nygård]]. Vår hovedperson kom altså ikke fra noen priviligert del av byens befolkning.

	Det første personlige vi får høre om ham er at han i 1837 ble [[konfirmasjon\|konfirmert]] med vitnesbyrd om «udmærket god Kundskab og Opførsel». Denne attesten ble utstedt av res. kap. Wille i forbindelse med en avgjørende hendelse i Christian Peter Larsens liv. Det står nemlig videre i attesten at han «har begivet sig til [[Gøteborg\|Gøtheborg]], for at uddannes i sit Haandværk», og at han dermed «dimitteres» fra sin menighet Fredrikstad. Hvilket håndverk det dreide seg om får vi opplyst på baksiden av attesten. Her finnes nemlig en påskrift fra Gøteborg av 1847 der «Smedgesällen Christ. Pet. Larsen» som «icke har ingått i någon äktenskapsforbindelse, nu dimitteres til Fredrikshald».		Det første personlige vi får høre om ham er at han i 1837 ble [[konfirmasjon\|konfirmert]] med vitnesbyrd om «udmærket god Kundskab og Opførsel». Denne attesten ble utstedt av res. kap. Wille i forbindelse med en avgjørende hendelse i Christian Peter Larsens liv. Det står nemlig videre i attesten at han «har begivet sig til [[Gøteborg\|Gøtheborg]], for at uddannes i sit Haandværk», og at han dermed «dimitteres» fra sin menighet Fredrikstad. Hvilket håndverk det dreide seg om får vi opplyst på baksiden av attesten. Her finnes nemlig en påskrift fra Gøteborg av 1847 der «Smedgesällen Christ. Pet. Larsen» som «icke har ingått i någon äktenskapsforbindelse, nu dimitteres til Fredrikshald».

Siri J: puss...

2016-01-09T15:44:28Z

puss...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	:''Artikkelen har vært publisert i [[Fredrikstad museum}}s årbok [[MindreAlv]] II, s. 93.''<br />		:''Artikkelen har vært publisert i [[Fredrikstad museum]]s årbok [[MindreAlv]] II, s. 93.''<br />
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge ~~til grav\|En Fredrikstad-smed fra vogge~~ til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg [Even Gaukstad] skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.		<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg [Even Gaukstad] skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.

	==Christian Peter Larsens bakgrunn==		==Christian Peter Larsens bakgrunn==

Siri J: puss

2016-01-09T15:43:41Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[En Fredrikstad-smed fra vogge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.		:''Artikkelen har vært publisert i [[Fredrikstad museum}}s årbok [[MindreAlv]] II, s. 93.''<br />
			<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav\|En Fredrikstad-smed fra vogge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg [Even Gaukstad] skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.

	==Christian Peter Larsens bakgrunn==		==Christian Peter Larsens bakgrunn==
Linje 20:		Linje 21:

	== Smedsvenn Larsen etablerer seg ==		== Smedsvenn Larsen etablerer seg ==
	Så lenge ble han heller ikke i Halden. I disse årene rundt 1850 må vår smedsvenn ha giftet seg. Det foreligger nemlig en «Kokoppe-Indpodnings-Attest» fra 1852, utstedt på Oline Christine, datter av «Forældrene Smedsvend Christian P. Larsen og Maren Sørensdatter». Hun var da halvannet år gammel, født 15/1 1851 på ~~«Guldbergsiden»~~ ifølge en dåpsattest fra 1865.		Så lenge ble han heller ikke i Halden. I disse årene rundt 1850 må vår smedsvenn ha giftet seg. Det foreligger nemlig en «Kokoppe-Indpodnings-Attest» fra 1852, utstedt på Oline Christine, datter av «Forældrene Smedsvend Christian P. Larsen og Maren Sørensdatter». Hun var da halvannet år gammel, født 15/1 1851 på «[[Guldbergsiden (Fredrikstad)\|Guldbergsiden]]» ifølge en dåpsattest fra 1865.

	Vaksinasjon av barn er, som denne attest viser, ingen ny praksis. Koppevaksinen omtales ofte som en av de viktigste årsakene til at dødeligheten i Norge sank så drastisk fra begynnelsen av 1800-tallet og utover. Den første kukoppe-vaksinasjonen i Norge skal ha skjedd i 1801, og ved en forordning av 1810 ble det innført en ordning med tvungen, gratis vaksinasjon. Metoden med å innpode kukopper på mennesker var derfor allerede godt etablert da Oline Christines mor, smed Larsens kone, ble født. Også for henne foreligger attest for vaksinasjon, fra 1831. Maren Sophie Sørensdatter oppgis her å være datter av Søren Johan Olsen, «paa Guldbergsiden» og Christine Andersdatter. Ifølge en dåpsattest av 1843 var hun født 13/10 1829, og hennes fars yrke oppgis her som matros.		Vaksinasjon av barn er, som denne attest viser, ingen ny praksis. Koppevaksinen omtales ofte som en av de viktigste årsakene til at dødeligheten i Norge sank så drastisk fra begynnelsen av 1800-tallet og utover. Den første kukoppe-vaksinasjonen i Norge skal ha skjedd i 1801, og ved en forordning av 1810 ble det innført en ordning med tvungen, gratis vaksinasjon. Metoden med å innpode kukopper på mennesker var derfor allerede godt etablert da Oline Christines mor, smed Larsens kone, ble født. Også for henne foreligger attest for vaksinasjon, fra 1831. Maren Sophie Sørensdatter oppgis her å være datter av Søren Johan Olsen, «paa Guldbergsiden» og Christine Andersdatter. Ifølge en dåpsattest av 1843 var hun født 13/10 1829, og hennes fars yrke oppgis her som matros.
Linje 31:		Linje 32:
	Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig.		Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig.

	Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er Rådhusgaten 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om.		Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er [[Rådhusgaten (Fredrikstad)\|Rådhusgaten]] 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om.

	==Håndverkets videreføring==		==Håndverkets videreføring==
Linje 45:		Linje 46:
	I motsetning til dette ser smedhåndverket ut til å ha beholdt det gamle preget. Dette synes å ha stagnert i Fredrikstad der folkemengden hadde økt fra ca. 2700 i 1845 til ca. 15500 i 1910. Ser vi på de håndverk der ekspansjonen har vært størst i det mellomliggende tidsrom, faller de i 2 grupper. Den ene gruppen omfatter barberere/frisører, bakere, slaktere/pølsemakere, skreddere og skomakere. Dette er en gruppe hvis økende antall naturlig henger sammen med den økte folkemengdes daglige behov. Den andre gruppen omfatter blikkenslagere, snekkere, tømmermenn, murere og malere. Det økende antallet blant disse har vel også naturlig sammenheng med en sterkt voksende befolkning og dertil hørende økt aktivitet i byggefagene. Den siste halvdelen av 1800-tallet er en meget sterk ekspansjonsperiode i Fredrikstad.		I motsetning til dette ser smedhåndverket ut til å ha beholdt det gamle preget. Dette synes å ha stagnert i Fredrikstad der folkemengden hadde økt fra ca. 2700 i 1845 til ca. 15500 i 1910. Ser vi på de håndverk der ekspansjonen har vært størst i det mellomliggende tidsrom, faller de i 2 grupper. Den ene gruppen omfatter barberere/frisører, bakere, slaktere/pølsemakere, skreddere og skomakere. Dette er en gruppe hvis økende antall naturlig henger sammen med den økte folkemengdes daglige behov. Den andre gruppen omfatter blikkenslagere, snekkere, tømmermenn, murere og malere. Det økende antallet blant disse har vel også naturlig sammenheng med en sterkt voksende befolkning og dertil hørende økt aktivitet i byggefagene. Den siste halvdelen av 1800-tallet er en meget sterk ekspansjonsperiode i Fredrikstad.

	Smedhåndverkets manglende framgang på linje med disse håndverkene skyldes nok flere faktorer. En voksende verkstedindustri har blant annet overtatt mange av smedens tidligere oppgaver i produksjonslivet, og gjennom en frigitt handel og en ekspanderende handelsstand har disse kunnet spre sine varer og konkurrere med smedene i lokalsamfunnet. Mellom 1875 og 1910 øker antallet ansatte i industrien bare i Fredrikstad fra 439 til 1202, mens antallet ansatte i håndverksnæringene bare øker fra 660 til 789. Som et nærliggende eksempel kan jo minnes om at Fredrikstad mek. Verksted A/S ble startet i 1870. For Fredrikstads håndverkere er året 1870 et merkeår, da dannes byens håndverkerforening. Etter lovendringene i 1866 der håndverket i stor grad ble frigitt og beskyttelsestollen på håndverksprodukter ble opphevet, fant håndverkerne behov for å organisere seg, og dette skjedde ikke bare i Fredrikstad. Den innstramming av håndverkslovgivningen, som skjer seinere, kan vel tyde på at håndverkerforeningene har lykkes som de pressgrupper de delvis var ment å være.		Smedhåndverkets manglende framgang på linje med disse håndverkene skyldes nok flere faktorer. En voksende verkstedindustri har blant annet overtatt mange av smedens tidligere oppgaver i produksjonslivet, og gjennom en frigitt handel og en ekspanderende handelsstand har disse kunnet spre sine varer og konkurrere med smedene i lokalsamfunnet. Mellom 1875 og 1910 øker antallet ansatte i industrien bare i Fredrikstad fra 439 til 1202, mens antallet ansatte i håndverksnæringene bare øker fra 660 til 789. Som et nærliggende eksempel kan jo minnes om at [[Fredrikstad mek. Verksted]] A/S ble startet i 1870. For Fredrikstads håndverkere er året 1870 et merkeår, da dannes byens håndverkerforening. Etter lovendringene i 1866 der håndverket i stor grad ble frigitt og beskyttelsestollen på håndverksprodukter ble opphevet, fant håndverkerne behov for å organisere seg, og dette skjedde ikke bare i Fredrikstad. Den innstramming av håndverkslovgivningen, som skjer seinere, kan vel tyde på at håndverkerforeningene har lykkes som de pressgrupper de delvis var ment å være.

	==Smed Larsen blir gårdeier==		==Smed Larsen blir gårdeier==
	Når det gjelder Christian Peter Larsens karriere i disse årene, ble han i 1860 gårdeier i Gamlebyen. Han kjøpte da Færgeportgaten nr. 80 eller «Smiegården», som den er blitt kalt etter vår smedmester. Den ble hans hjem og arbeidsplass fram til 1907, da hans sønn overtok det hele. Gården, med gammelt nr. 127 & 131, hadde inngått i flere transaksjoner før smed Larsen kjøpte den av «Bagermester Johannes Larsens Opbudsbo» på auksjon. Denne hadde da sittet med gården i bare ett år. En kvittering på 250 speciedaler betalt kontant i avdrag er bevart sammen med en kvitteringsbok mellom Christian Peter Larsen og Hypotekbanken for et lån på 450 speciedaler. Dette lånet var i sin tid opptatt av en tidligere eier i 1853, og smed Larsen betaler på det fram til siste avdrag i 1887.		Når det gjelder Christian Peter Larsens karriere i disse årene, ble han i 1860 gårdeier i Gamlebyen. Han kjøpte da [[Færgeportgaten (Fredrikstad)\|Færgeportgaten]] nr. 80 eller «Smiegården», som den er blitt kalt etter vår smedmester. Den ble hans hjem og arbeidsplass fram til 1907, da hans sønn overtok det hele. Gården, med gammelt nr. 127 & 131, hadde inngått i flere transaksjoner før smed Larsen kjøpte den av «Bagermester Johannes Larsens Opbudsbo» på auksjon. Denne hadde da sittet med gården i bare ett år. En kvittering på 250 speciedaler betalt kontant i avdrag er bevart sammen med en kvitteringsbok mellom Christian Peter Larsen og Hypotekbanken for et lån på 450 speciedaler. Dette lånet var i sin tid opptatt av en tidligere eier i 1853, og smed Larsen betaler på det fram til siste avdrag i 1887.

	Eiendommen i Færgeportgaten har ikke bare huset smed Larsen og hans familie, boligtettheten innenfor Gamlebyens murer var større enn som så i forrige århundre. Folketellingen av 1865 omtaler 5 husholdninger i denne gården: Christian Peter Larsen med 2 lærlinger og en tjenestepike - en snekkermester med 2 svenner, en lærling og en visergutt - en hjulmakermester - 2 syersker. I tillegg kom de avhengige og ikke yrkesaktive personer, familiemedlemmene.		Eiendommen i Færgeportgaten har ikke bare huset smed Larsen og hans familie, boligtettheten innenfor Gamlebyens murer var større enn som så i forrige århundre. Folketellingen av 1865 omtaler 5 husholdninger i denne gården: Christian Peter Larsen med 2 lærlinger og en tjenestepike - en snekkermester med 2 svenner, en lærling og en visergutt - en hjulmakermester - 2 syersker. I tillegg kom de avhengige og ikke yrkesaktive personer, familiemedlemmene.
Linje 68:		Linje 69:

	==Håndverker og «bonde»==		==Håndverker og «bonde»==
	I bunken av kvitteringer finnes også en lang rekke for betalt avgift i forbindelse med forpaktning av ulike voll-stykker under Fredrikstad festning fra 1860- og 1870-årene. Festningen hadde store arealer på voller, glacier og løkker som ble bortforpaktet til de tallrike Gamlebyborgere som hadde husdyr i sine bakgårder. Husdyrhold innenfor byens murer har vært et omfattende og markant innslag i tidligere århundreder, og mye av denne virksomheten var basert på grasveksten på festningens voller. Slik fikk forsvaret inntekter og samtidig holdt vegetasjonen nede, mens byborgerne kunne drive litt primærnæring på si. Også byen sto som eier av tallrike løkker ute på byens marker. Disse ble også forpaktet bort inntil de utover på 1800-tallet etterhvert ble solgt unna. I 1826 hadde byen til sammen 62 løkker. Forsvarets virksomhet på dette område opphørte da festningen ble nedlagt i 1903.		I bunken av kvitteringer finnes også en lang rekke for betalt avgift i forbindelse med forpaktning av ulike voll-stykker under [[Fredrikstad festning]] fra 1860- og 1870-årene. Festningen hadde store arealer på voller, glacier og løkker som ble bortforpaktet til de tallrike Gamlebyborgere som hadde husdyr i sine bakgårder. Husdyrhold innenfor byens murer har vært et omfattende og markant innslag i tidligere århundreder, og mye av denne virksomheten var basert på grasveksten på festningens voller. Slik fikk forsvaret inntekter og samtidig holdt vegetasjonen nede, mens byborgerne kunne drive litt primærnæring på si. Også byen sto som eier av tallrike løkker ute på byens marker. Disse ble også forpaktet bort inntil de utover på 1800-tallet etterhvert ble solgt unna. I 1826 hadde byen til sammen 62 løkker. Forsvarets virksomhet på dette område opphørte da festningen ble nedlagt i 1903.

	Når det gjelder Christian Peter Larsens forretningsdrift, finnes blant mye annet 4 regnskapsbøker ført fram mot århundreskiftet, fra de seinere årene av hans yrkeskarriere. Her er arbeider og betaling ført kundevis. I tillegg til en lang rekke private oppdragsgivere framgår det at smed Larsen har hatt mye arbeid for forsvaret, for fergeselskapet, for kirke og hospital og andre institusjoner i byen. For 1896 foreligger blant annet regninger for arbeid i tilknytning til torpedovesenets (eg. mineforsvaret) nye stasjon på Kallera.		Når det gjelder Christian Peter Larsens forretningsdrift, finnes blant mye annet 4 regnskapsbøker ført fram mot århundreskiftet, fra de seinere årene av hans yrkeskarriere. Her er arbeider og betaling ført kundevis. I tillegg til en lang rekke private oppdragsgivere framgår det at smed Larsen har hatt mye arbeid for forsvaret, for fergeselskapet, for kirke og hospital og andre institusjoner i byen. For 1896 foreligger blant annet regninger for arbeid i tilknytning til torpedovesenets (eg. mineforsvaret) nye stasjon på Kallera.
Linje 88:		Linje 89:
	\|}		\|}

	Bethania i Kasernegaten i Gamlebyen var Indremisjonens første hus i Fredrikstad, fra 1883. Seinere kom Bethel på vestsida til i 1887 og deretter enda et par til. Vår hovedperson har altså tydeligvis vært aktiv i den omfattende kristne lekmannsbevegelsen som har preget Østfold kanskje sterkere enn noe annet område på Østlandet fra midten av 1880-tallet. Indremisjonsselskapet i Fredrikstad ble dannet i 1874. Notisen vitner om at smed Larsens arbeidskraft nok har vært nyttig i flere sammenhenger.		Bethania i [[Kasernegaten]] i Gamlebyen var Indremisjonens første hus i Fredrikstad, fra 1883. Seinere kom Bethel på vestsida til i 1887 og deretter enda et par til. Vår hovedperson har altså tydeligvis vært aktiv i den omfattende kristne lekmannsbevegelsen som har preget Østfold kanskje sterkere enn noe annet område på Østlandet fra midten av 1880-tallet. Indremisjonsselskapet i Fredrikstad ble dannet i 1874. Notisen vitner om at smed Larsens arbeidskraft nok har vært nyttig i flere sammenhenger.

	Christian Peter Larsen ble en gammel mann og drev sitt håndverk flere år inn i 1900-tallet. Fra 1907 foreligger imidlertiden liten håndskrevet notis der han erklærer at «det Smedverktøy som var mit da min Søn Magnus O. Larsen kjøbte Gaarden fulgte med i Gaardhandelen» og at dette er sønnens «retmessige Eiendom». Mesteparten av arkivet etter smed Larsen er håndskrevet, som rimelig kan være. Dette gir en leser en ekstra nærhet til personen en følger opp gjennom årene. I 1907 avslører håndskriften at smeden er blitt en gammel mann på 85. Når en betenker alderen er det likevel tydelig at vi har med en person å gjøre som må ha hatt en god konstitusjon og bevart sin arbeidskraft langt inn i alderdommen.		Christian Peter Larsen ble en gammel mann og drev sitt håndverk flere år inn i 1900-tallet. Fra 1907 foreligger imidlertiden liten håndskrevet notis der han erklærer at «det Smedverktøy som var mit da min Søn Magnus O. Larsen kjøbte Gaarden fulgte med i Gaardhandelen» og at dette er sønnens «retmessige Eiendom». Mesteparten av arkivet etter smed Larsen er håndskrevet, som rimelig kan være. Dette gir en leser en ekstra nærhet til personen en følger opp gjennom årene. I 1907 avslører håndskriften at smeden er blitt en gammel mann på 85. Når en betenker alderen er det likevel tydelig at vi har med en person å gjøre som må ha hatt en god konstitusjon og bevart sin arbeidskraft langt inn i alderdommen.

	Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra Østre Fredrikstad kirke for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00.		Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra [[Østre Fredrikstad kirke]] for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00.
	Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet.		Christian Peter Larsens liv og virke har ikke vært av dem som etterlater seg store spor i kilder og historiebøker. Det er derfor desto mere kjærkomment når en iblant får anledning til å kikke inn i tilværelsen til en av de mange anonyme som har utgjort hovedparten av det samfunnet vi leser om i den vanlige historien. Det er disse glimtene som gir historien liv og ofte også nærhet til vår egen tilværelse. De viser at livets faser og tilværelsens grunnelementer ikke har endret seg så mye, selv om våre ytre omgivelser etterhvert er blitt drastisk omformet.

Siri J: Siri J flyttet siden En Fredrikstad-smed fra vogge til grav til Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav uten å etterlate en omdirigering: Konform artikkel i MindreAlv II s. 93

2016-01-09T14:28:18Z

Siri J flyttet siden En Fredrikstad-smed fra vogge til grav til Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav uten å etterlate en omdirigering: Konform artikkel i MindreAlv II s. 93

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 14:28

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2012-02-20T12:32:32Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~<big>'''Vennligst ikke gjør endringer på denne artikkelen foreløpig! Den er under utvikling! [[Bruker:Siri J\|Siri J]] '''</big>~~

	<onlyinclude>'''[[En Fredrikstad-smed fra vogge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.		<onlyinclude>'''[[En Fredrikstad-smed fra vogge til grav\|Smed Larsen]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.