Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* [Rørvik–Støtt] */

2019-01-19T10:35:21Z

[Rørvik–Støtt]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 10:35
Linje 15:		Linje 15:
	Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.		Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.

	{{thumb\|Sandnessjoeen 1880-90.jpg\|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.\|[[Axel Theodor Lindahl]] ~~(1841–1906)~~}}		{{thumb\|Sandnessjoeen 1880-90.jpg\|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.\|[[Axel Lindahl\|Axel Theodor Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1880-1890}}
	Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten\|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.		Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten\|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 03:09

2017-12-27T03:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:09
Linje 5:		Linje 5:

	=== [Besaker–Rørvik] ===		=== [Besaker–Rørvik] ===
	<onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker\|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag ~~fylke~~\|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over [[Folda\|Folla]], som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». </onlyinclude>		<onlyinclude>Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker\|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag\|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over [[Folda\|Folla]], som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». </onlyinclude>

	<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av\|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson\|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude>		<onlyinclude>Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av\|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson\|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. </onlyinclude>

Olve Utne: /* [Bodø] */

2015-12-22T12:44:30Z

[Bodø]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2015 kl. 12:44
Linje 61:		Linje 61:

	=== [Bodø] ===		=== [Bodø] ===
	{{thumb\|Bodø, Nordland - Riksantikvaren-T409 01 0117.jpg\|Bodø havn.\|anonym, ukjent år.}}		{{thumb\|Bodø, Nordland - Riksantikvaren-T409 01 0117 (justert).jpg\|Bodø havn.\|anonym, ukjent år.}}
	Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. — Ellers stille.		Noen havnebetjente kan, ved hjelp av det elektriske lys på dampskibskaien, sees stavrende omkring for å betjene ankommende og avgående rutebåter. — Ellers stille.

Olve Utne på 23. apr. 2015 kl. 13:17

2015-04-23T13:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2015 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det er sannsynlig at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)\|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''		''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det er sannsynlig at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)\|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''
	----		----
	<onlyinclude>{{thumb\|~~1893~~ Jakt Johanna.jpg\|[[«Johanna» (jakt 1893)\|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.\|maler=Daniel Hagerup}}		<onlyinclude>{{thumb\|1892 Jakt Johanna.jpg\|[[«Johanna» (jakt 1893)\|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.\|maler=Daniel Hagerup}}
	'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)\|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude>		'''[[Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930)\|En seiltur Kristiansund–Lofoten]]''', en strekning på ca. 100 [[sjømil]], kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man [[Folla]] og [[Vestfjorden]], som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. </onlyinclude>

Cnyborg: f2

2014-09-17T07:57:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 07:57
Linje 97:		Linje 97:
	[[kategori:Lofoten]]		[[kategori:Lofoten]]
	[[kategori:1930]]		[[kategori:1930]]
	{{f1}}		{{f2}}

Olve Utne: /* [Gildeskål–Saltenfjord] */

2014-09-17T07:50:20Z

[Gildeskål–Saltenfjord]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 07:50
Linje 50:		Linje 50:

	{{thumb\|C14392 kort til Ole Hanssen Gimnes fra Papa.jpg\|Postkort frå jakteskipperen til sin eldste sønn, ca. 1910.}}		{{thumb\|C14392 kort til Ole Hanssen Gimnes fra Papa.jpg\|Postkort frå jakteskipperen til sin eldste sønn, ca. 1910.}}
	Men det beste av Blix~~&rquot;~~ skildring om sine barneår må vel være:		Men det beste av Blix' skildring om sine barneår må vel være:

	{{sitat\|		{{sitat\|

Olve Utne på 17. sep. 2014 kl. 00:27

2014-09-17T00:27:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 00:27
Linje 1:		Linje 1:
	''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det ~~antas~~ at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)\|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''		''Denne artikkelen er avskrift fra ''[[Romsdalsposten]]'' nr. 57, 1930. Artikkelen mangler opprinnelig illustrasjoner og kapittelinndeling — disse er tilføyd her. Det er sannsynlig at [[Hans T. Gimnes]], skipper på [[«Johanna» (jakt 1893)\|jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], skrev denne artikkelen, som er signert «—g.».''
	----		----
	<onlyinclude>{{thumb\|1893 Jakt Johanna.jpg\|[[«Johanna» (jakt 1893)\|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.\|maler=Daniel Hagerup}}		<onlyinclude>{{thumb\|1893 Jakt Johanna.jpg\|[[«Johanna» (jakt 1893)\|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra\|Indresæter]], bygd 1893, der [[Hans T. Gimnes]] var [[skipper]] i mange år.\|maler=Daniel Hagerup}}

Olve Utne: /* [Vestfjorden–Lofoten] */

2014-09-17T00:26:42Z

[Vestfjorden–Lofoten]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 00:26
Linje 84:		Linje 84:

	=== [Vestfjorden–Lofoten] ===		=== [Vestfjorden–Lofoten] ===
			{{thumb\|Kabelvåg, Nordland - Riksantikvaren-T420 01 0093.jpg\|[[Kabelvåg]] i Østlofoten.\|Anonym/Riksantikvaren, ukjent år}}
	Når så dagen kommer, man ser det likt å fortsette[,] spredes man gjerne, som man sier, for alle vinde, idet noen kjøpefartøier drar til vest Lofoten, noen til [[Henningsvær]], som regnes for mittpunktet, atter andre, som regel den største del, drar til de østenfor Henningsvær liggende vær, som bærer fellesnavnet Østlofoten og i dagens løp har alle nådd sine foreløbige mål med seilasene til Lofoten i [[1930]].		Når så dagen kommer, man ser det likt å fortsette[,] spredes man gjerne, som man sier, for alle vinde, idet noen kjøpefartøier drar til vest Lofoten, noen til [[Henningsvær]], som regnes for mittpunktet, atter andre, som regel den største del, drar til de østenfor Henningsvær liggende vær, som bærer fellesnavnet Østlofoten og i dagens løp har alle nådd sine foreløbige mål med seilasene til Lofoten i [[1930]].

Olve Utne: /* [Rørvik–Støtt] */

2014-09-17T00:22:46Z

[Rørvik–Støtt]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 00:22
Linje 12:		Linje 12:

	=== [Rørvik–Støtt] ===		=== [Rørvik–Støtt] ===
			{{thumb\|C14394 kort til Ingeborg Gimnes fra Hans.jpg\|Postkort fra jakteskipperen til sin kone, Brønnøysund, september 1915.}}
	Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.		Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.

Olve Utne: /* [Gildeskål–Saltenfjord] */

2014-09-17T00:16:00Z

[Gildeskål–Saltenfjord]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 00:16
Linje 48:		Linje 48:
	}}		}}

	Men det ~~veste~~ av Blix&~~rquo~~; skildring om sine barneår må vel være:		{{thumb\|C14392 kort til Ole Hanssen Gimnes fra Papa.jpg\|Postkort frå jakteskipperen til sin eldste sønn, ca. 1910.}}
			Men det beste av Blix&rquot; skildring om sine barneår må vel være:

	{{sitat\|		{{sitat\|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 10:35
Linje 15:		Linje 15:
	Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.		Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna\|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund\|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík\|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland\|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug\|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje\|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.

	{{thumb\|Sandnessjoeen 1880-90.jpg\|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.\|[[Axel Theodor Lindahl]] ~~(1841–1906)~~}}		{{thumb\|Sandnessjoeen 1880-90.jpg\|[[Sandnessjøen]] ca.1880–90.\|[[Axel Lindahl\|Axel Theodor Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1880-1890}}
	Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten\|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.		Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten\|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.