Kjeldearkiv:Flommer i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-12T10:35:34Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 10:35
Linje 8:		Linje 8:

	Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris (Skedsmo)\|Ris gård]].		Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris (Skedsmo)\|Ris gård]].

			<gallery widths=200 heights=200>
			Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00213 NB NS NM 09085.jpg\|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00214 NB NS NM 09086.jpg\|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00324 NB NS NM 08722.jpg\|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00325 NB NS NM 08723.jpg\|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
			Flomsteinen ved Nitelva.JPG\|Flomsteinen ved Nitelva.
			</gallery>

	Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i [[Strømmen]], rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.		Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i [[Strømmen]], rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-12T10:28:04Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Flomsteinen ved Nitelva.JPG\|thumb\|400px\|Flomsteinen ved Nitelva.]]

	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 23:		Linje 23:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Flom]]		[[Kategori:Flom]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 23:		Linje 23:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Flom]]		[[Kategori:Flom]]

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker

2014-11-11T12:46:16Z

Tillegg, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og~~ [[~~Glomma~~]] ~~og [[Øyeren]] flommet over sine bredder~~. ~~Dette året sto de første [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]]~~ i ~~[[Lillestrøm]] ferdig. Da steig vannet 9 meter over vannmerkene som nettopp var satt opp på jernbanebrua over [[Nitelva]]~~.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	~~Nesten hele jernbanelinja mellom~~ [[~~Leirsund~~]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært ~~båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo~~ for ~~å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris gård (Skedsmo)\|Ris gård]].~~		'''[[Skedsmo]] har vært utsatt for mange skadeflommer''' gjennom tidene.
	Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei iStrømmen, rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.

	Men flommen i 1860 er likevel ikke den største som har rammet Skedsmo. I juli 1789 ble østlandsområdet oversvømt på grunn av den store snøsmeltinga i fjellene og en kraftig nedbør. Denne storflommen har siden gått under navnet [[Storofsen]], og tanken på den vakte uhygge i mange generasjoner etterpå. Det er litt vanskelig å finne ut hvor høyt Øyeren steig den gangen, men vi må anta at vannstanden økte bortimot 20 meter. Den gangen var heldigvis ikke Lillestrøm utbygd, men skadene på dyrket mark i Skedsmo var betydelige.		I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss som ligger i [[Trøgstad kommune]] i sørenden av [[Øyeren]]. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og [[Glomma]] og Øyeren flommet over sine bredder. Dette året sto de første [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] i [[Lillestrøm]] ferdig. Da steig vannet 9 meter over vannmerkene som nettopp var satt opp på jernbanebrua over [[Nitelva]].

			Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris (Skedsmo)\|Ris gård]].

			Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i [[Strømmen]], rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.

			Men flommen i 1860 er likevel ikke den største som har rammet Skedsmo. I juli 1789 ble østlandsområdet oversvømt på grunn av den store snøsmeltinga i fjellene og en kraftig nedbør. Denne storflommen har siden gått under navnet [[Storofsen]], og tanken på den vakte uhygge i mange generasjoner etterpå. Det er litt vanskelig å finne ut hvor høyt Øyeren steig den gangen, men vi må anta at vannstanden økte bortimot 20 meter. Den gangen var heldigvis ikke Lillestrøm utbygd, men skadene på dyrket mark i Skedsmo var betydelige.

	Også i 1863, 1864 og 1867 steig vannet over vannmerket på jernbanebrua, enda arbeidet med Mørkfoss var satt i gang. Det ble imidlertid ikke noe særlig ut av planene om å senke vannstanden i Øyeren og regulere [[Mjøsa]].		Også i 1863, 1864 og 1867 steig vannet over vannmerket på jernbanebrua, enda arbeidet med Mørkfoss var satt i gang. Det ble imidlertid ikke noe særlig ut av planene om å senke vannstanden i Øyeren og regulere [[Mjøsa]].
Linje 12:		Linje 17:
	De neste store flommene kom i 1916 og 1927. Begge gangene steig vannstanden ca. 6 meter over vannmerket. På nytt gjentok historien seg: [[Volla (Lillestrøm)\|Volla]] og [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]] ble satt under vann, sagbrukene og de andre fabrikkene stanset og folk flyttet ut fra husene sine. Skuelystne mennesker fra områdene rundt kom for å se på, og stortingsmenn og statsråder kom på befaring. Det nye denne gangen var at det ble gitt erstatning til de flomrammede.		De neste store flommene kom i 1916 og 1927. Begge gangene steig vannstanden ca. 6 meter over vannmerket. På nytt gjentok historien seg: [[Volla (Lillestrøm)\|Volla]] og [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]] ble satt under vann, sagbrukene og de andre fabrikkene stanset og folk flyttet ut fra husene sine. Skuelystne mennesker fra områdene rundt kom for å se på, og stortingsmenn og statsråder kom på befaring. Det nye denne gangen var at det ble gitt erstatning til de flomrammede.

	~~De siste~~ store ~~flomkatastrofene~~ var i 1966 og -67. Nok en gang gjentok historien seg, men nå fikk innbyggerne skikkelig erstatning. Også ved disse anledningene ble det snakket om å sprenge ved Mørkfoss, slik det ble foreslått i 1860. Disse sprengningene er nå utført.		Neste store flomkatastrofer var i 1966 og -67. Nok en gang gjentok historien seg, men nå fikk innbyggerne skikkelig erstatning. Også ved disse anledningene ble det snakket om å sprenge ved Mørkfoss, slik det ble foreslått i 1860. Disse sprengningene er nå utført.

	I 1995 ble det igjen varslet flom i Lillestrøm-området, og innbyggerne ble bedt om å evakuere. Det ble bygget flomvoller ~~med~~ hjelp av sandsekker, og vannet steg faretruende. Men flommen nådde ikke nivået fra 1966 og 1967. Det kan tyde på at sprengningene ved Mørkfoss har hatt sin virkning. For flomprognosene tilsa at flommen i 1995 skulle nå 1967-nivå. Etter denne flommen, som det ikke ble noe av, har Skedsmo kommune bygget flomvoller rundt Lillestrøm. Forhåpentligvis vil ikke Lillestrøm bli rammet av en ny flomkatastrofe. I dag er flomvollene en fin turvei langs Nitelva.		I 1995 ble det igjen varslet flom i Lillestrøm-området, og innbyggerne ble bedt om å evakuere. Det ble bygget flomvoller ved hjelp av sandsekker, og vannet steg faretruende. Men flommen nådde ikke nivået fra 1966 og 1967. Det kan tyde på at sprengningene ved Mørkfoss har hatt sin virkning. For flomprognosene tilsa at flommen i 1995 skulle nå 1967-nivå. Etter denne flommen, som det ikke ble noe av, har Skedsmo kommune bygget flomvoller rundt Lillestrøm. Forhåpentligvis vil ikke Lillestrøm bli rammet av en ny flomkatastrofe. I dag er flomvollene en fin turvei langs Nitelva.

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

Nils Steinar Våge: Ny side: I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og Glomma og Øyeren ...

2014-09-30T08:26:57Z

Ny side: I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og Glomma og Øyeren ...

Ny side

I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og [[Glomma]] og [[Øyeren]] flommet over sine bredder. Dette året sto de første [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] i [[Lillestrøm]] ferdig. Da steig vannet 9 meter over vannmerkene som nettopp var satt opp på jernbanebrua over [[Nitelva]].

Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris gård (Skedsmo)|Ris gård]].
Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei iStrømmen, rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.

Men flommen i 1860 er likevel ikke den største som har rammet Skedsmo. I juli 1789 ble østlandsområdet oversvømt på grunn av den store snøsmeltinga i fjellene og en kraftig nedbør. Denne storflommen har siden gått under navnet [[Storofsen]], og tanken på den vakte uhygge i mange generasjoner etterpå. Det er litt vanskelig å finne ut hvor høyt Øyeren steig den gangen, men vi må anta at vannstanden økte bortimot 20 meter. Den gangen var heldigvis ikke Lillestrøm utbygd, men skadene på dyrket mark i Skedsmo var betydelige.

Også i 1863, 1864 og 1867 steig vannet over vannmerket på jernbanebrua, enda arbeidet med Mørkfoss var satt i gang. Det ble imidlertid ikke noe særlig ut av planene om å senke vannstanden i Øyeren og regulere [[Mjøsa]].

I 1895 og 1910 ble det igjen storflom. Den sistnevnte flommen vakte stor oppsikt i hovedstaden og andre steder. En søndag da vannet sto på det høyeste, kom det over 12 000 mennesker for å se på. Et par dager etter kom kong [[Haakon VII]], og han beså flere hus for å studere ødeleggelsene. Det ble holdt innsamlingsaksjoner for å hjelpe de flomherjede, men til tross for all oppmerksomheten som ble vist fra myndighetene, ga ikke staten ett eneste øre i erstatning.

De neste store flommene kom i 1916 og 1927. Begge gangene steig vannstanden ca. 6 meter over vannmerket. På nytt gjentok historien seg: [[Volla (Lillestrøm)|Volla]] og [[Nesa (Lillestrøm)|Nesa]] ble satt under vann, sagbrukene og de andre fabrikkene stanset og folk flyttet ut fra husene sine. Skuelystne mennesker fra områdene rundt kom for å se på, og stortingsmenn og statsråder kom på befaring. Det nye denne gangen var at det ble gitt erstatning til de flomrammede.

De siste store flomkatastrofene var i 1966 og -67. Nok en gang gjentok historien seg, men nå fikk innbyggerne skikkelig erstatning. Også ved disse anledningene ble det snakket om å sprenge ved Mørkfoss, slik det ble foreslått i 1860. Disse sprengningene er nå utført.

I 1995 ble det igjen varslet flom i Lillestrøm-området, og innbyggerne ble bedt om å evakuere. Det ble bygget flomvoller med hjelp av sandsekker, og vannet steg faretruende. Men flommen nådde ikke nivået fra 1966 og 1967. Det kan tyde på at sprengningene ved Mørkfoss har hatt sin virkning. For flomprognosene tilsa at flommen i 1995 skulle nå 1967-nivå. Etter denne flommen, som det ikke ble noe av, har Skedsmo kommune bygget flomvoller rundt Lillestrøm. Forhåpentligvis vil ikke Lillestrøm bli rammet av en ny flomkatastrofe. I dag er flomvollene en fin turvei langs Nitelva.

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Flom]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 10:35
Linje 8:		Linje 8:

	Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris (Skedsmo)\|Ris gård]].		Nesten hele jernbanelinja mellom [[Leirsund]] og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved [[Ris (Skedsmo)\|Ris gård]].

			<gallery widths=200 heights=200>
			Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00213 NB NS NM 09085.jpg\|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00214 NB NS NM 09086.jpg\|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00324 NB NS NM 08722.jpg\|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
			Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00325 NB NS NM 08723.jpg\|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
			Flomsteinen ved Nitelva.JPG\|Flomsteinen ved Nitelva.
			</gallery>

	Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i [[Strømmen]], rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.		Øyeren strakte seg helt inn til [[Rotnes (Nittedal)\|Rotnes]] i [[Nittedal]], og en stor dam ved [[Slattum (Nittedal)\|Slattum]] lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i [[Strømmen]], rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.