Kjeldearkiv:Fra Vestfossen til Eidsfoss - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Eikeren */

2022-08-28T08:48:17Z

Eikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:48
Linje 97:		Linje 97:
	Gårdene langs [[Eikeren]] har særlig satset på fruktdyrking, noe som gjør Fiskum til en av landets viktigste fruktprodusenter.		Gårdene langs [[Eikeren]] har særlig satset på fruktdyrking, noe som gjør Fiskum til en av landets viktigste fruktprodusenter.

	På østsiden av innsjøen ligger 4 [[Sand (Øvre Eiker)\|Sand]]-gårder, 5 [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]]-gårder, 5 [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]]-gårder, 3 [[~~Østerrud~~ (Øvre Eiker)\|Østerud]]-gårder, 3 [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]]-gårder.		På østsiden av innsjøen ligger 4 [[Sand (Øvre Eiker)\|Sand]]-gårder, 5 [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]]-gårder, 5 [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]]-gårder, 3 [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]]-gårder, 3 [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]]-gårder.

	På vestsiden har vi først Bollerud, og etter en stund kommer vi til Gunnhildrud.		På vestsiden har vi først Bollerud, og etter en stund kommer vi til Gunnhildrud.
Linje 117:		Linje 117:
	[[Hof kommune\|Hof]] kommer av Hov eller det enda eldre Horg. [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] hadde 3 markebol i Hof. Gården [[Torrud (Hof)\|Torrud]] er nevnt i 1369 i et diplom. Både Torrud og [[Engerud (Hof)\|Engerud]] var i [[Fossesholmgodset\|Fossesholms]] eie til 1822.		[[Hof kommune\|Hof]] kommer av Hov eller det enda eldre Horg. [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] hadde 3 markebol i Hof. Gården [[Torrud (Hof)\|Torrud]] er nevnt i 1369 i et diplom. Både Torrud og [[Engerud (Hof)\|Engerud]] var i [[Fossesholmgodset\|Fossesholms]] eie til 1822.

	[[Eidsfoss]] er en jernverksby fra 1700-tallet hvor miljøet er godt bevart. [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos Verk]] ble grunnlagt 1697 av geheimeråd [[Caspar ~~Herman~~ von Hausmann]], halvbror av Norges stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Den lille "byen" består av Verket, Hovedgarden, Bråtagata, Gata og Hauane og er unikt ifølge [[Riksantikvaren]]. Det er Norges best bevarte jernverkssamfunn, med 25 bevaringsverdige bygninger.		[[Eidsfoss]] er en jernverksby fra 1700-tallet hvor miljøet er godt bevart. [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos Verk]] ble grunnlagt 1697 av geheimeråd [[Caspar Hermann von Hausmann]], halvbror av Norges stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Den lille "byen" består av Verket, Hovedgarden, Bråtagata, Gata og Hauane og er unikt ifølge [[Riksantikvaren]]. Det er Norges best bevarte jernverkssamfunn, med 25 bevaringsverdige bygninger.

	Her kan vi også se vraket av den forrige passasjerbåten som gikk på Eikern. D/S «Stadshauptmand Schwartz» var post- og turistdampskip som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926. Den ble produsert ved [[Drammens Jernstøperi & mek. verksted]]. Båten sank ved brygga 1931 og ble hevet i 1995, etter to tidligere mislykkede forsøk.		Her kan vi også se vraket av den forrige passasjerbåten som gikk på Eikern. D/S «Stadshauptmand Schwartz» var post- og turistdampskip som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926. Den ble produsert ved [[Drammens Jernstøperi & mek. verksted]]. Båten sank ved brygga 1931 og ble hevet i 1995, etter to tidligere mislykkede forsøk.

Bent: /* Eikeren */

2022-08-28T08:47:10Z

Eikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:47
Linje 75:		Linje 75:

	===Eikeren===		===Eikeren===
	[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[~~Hornindalsvattnet~~]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.		[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[Hornindalsvatnet]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.

	Innsjøen er fiskerik, særlig ved [[Gunhildrudkollen]] (iflg. Hans ~~Strom~~). Det finnes ørret, sik, syrril, og i Fiskumvannet også gjedde.		Innsjøen er fiskerik, særlig ved [[Gunhildrudkollen]] (iflg. Hans Strøm). Det finnes ørret, sik, syrril, og i Fiskumvannet også gjedde.

	I boka «Natur i Øvre Eiker» fortelles at Eikeren er 19 m over havoverflaten, 20 km lang. Tilløp fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], [[Hakavikelva (Øvre Eiker)\|Hakavikelva]], [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]], [[Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]].		I boka «Natur i Øvre Eiker» fortelles at Eikeren er 19 m over havoverflaten, 20 km lang. Tilløp fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], [[Hakavikelva (Øvre Eiker)\|Hakavikelva]], [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]], [[Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]].

Bent: /* Fiskumvannet */

2022-08-28T08:46:18Z

Fiskumvannet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:46
Linje 50:		Linje 50:
	[[Fiskum]] kaltes i gamle brever for Fiskheim og har fatt navn pga rikt fiske, sier [[Hans Strøm]] i sin bok av 1784.		[[Fiskum]] kaltes i gamle brever for Fiskheim og har fatt navn pga rikt fiske, sier [[Hans Strøm]] i sin bok av 1784.

	Jorden rundt [[~~Fiskumvannnet~~]] er sand. Av bergarter er leirskifer (trilobitter), kalkstein, gneis (grastein). Bergartene er 1600 millioner år og pga forvandling etterhvert vulkaner) ble det dannet malm, slik at det ble grunnlag for gruvedrift.		Jorden rundt [[Fiskumvannet]] er sand. Av bergarter er leirskifer (trilobitter), kalkstein, gneis (grastein). Bergartene er 1600 millioner år og pga forvandling etterhvert vulkaner) ble det dannet malm, slik at det ble grunnlag for gruvedrift.

	[[Skarragruvene]] (sølv), [[Skjelbredgruvene]] (sølv, kobber, bly), [[Gulliksrudgruvene]] (sink, bly, kobber). Om disse gruvene ble det skrevet i 1780 at: "Der fra eldgamle tider har været mange skjerp i den vestre Aas fra Fiskumfjerdingen paa Eker."		[[Skarragruvene]] (sølv), [[Skjelbredgruvene]] (sølv, kobber, bly), [[Gulliksrudgruvene]] (sink, bly, kobber). Om disse gruvene ble det skrevet i 1780 at: "Der fra eldgamle tider har været mange skjerp i den vestre Aas fra Fiskumfjerdingen paa Eker."

Bent: /* Fiskumvannet */

2022-08-28T08:45:51Z

Fiskumvannet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:45
Linje 42:		Linje 42:
	[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.		[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.

	Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[~~Eiker~~(Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde(Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].		Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[Eik (Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].

	Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green ~~regjerte~~]]. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].		Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green]] regjerte. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].

	[[Fiskumvannet naturreservat\|Fuglereservatet]] er et våtmarksområde. Observert inntil 1992 230 arter i kommunen, 205 arter i Fiskum. Bl.a. sett: Isfugl, busksanger, gulirisk, sornattergal.		[[Fiskumvannet naturreservat\|Fuglereservatet]] er et våtmarksområde. Observert inntil 1992 230 arter i kommunen, 205 arter i Fiskum. Bl.a. sett: Isfugl, busksanger, gulirisk, sornattergal.

Bent på 28. aug. 2022 kl. 08:44

2022-08-28T08:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Fra Vestfossen til Eidsfoss'''<br>~~
	~~<br>~~

	''Artikkelen er skrevet av Bent Ek i mai 2008 på oppdrag fra Eikern Turisttrafikk AS (M/S Eikern). Den bygger på to eldre versjoner – en fra Fossesholm Herregård og en skrevet av Mina Loe Elde.''		''Artikkelen er skrevet av Bent Ek i mai 2008 på oppdrag fra Eikern Turisttrafikk AS (M/S Eikern). Den bygger på to eldre versjoner – en fra Fossesholm Herregård og en skrevet av Mina Loe Elde.''
	<br>		<br>

Bent på 28. aug. 2022 kl. 08:43

2022-08-28T08:43:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra Vestfossen til Eidsfoss'''		'''Fra Vestfossen til Eidsfoss'''<br>
	~~Artikkelen er skrevet av Bent Ek i mai 2008 på oppdrag fra Eikern Turisttrafikk AS (M/S Eikern). Den bygger på to eldre versjoner – en fra Fossesholm Herregård og en skrevet av Mina Loe Elde.~~		<br>

	[[Vestfossen]] er et av landets eldste industristeder.Den første kjente bosetningen rundt Holmefoss, som er det gamle navnet på fossen, er gårdene [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], som antagelig fantes så langt tilbake som yngre jernalder. Disse gårdene hadde i høymiddelalderen kverner og møller i fossen. Det samme hadde [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem kongsgård]].		''Artikkelen er skrevet av Bent Ek i mai 2008 på oppdrag fra Eikern Turisttrafikk AS (M/S Eikern). Den bygger på to eldre versjoner – en fra Fossesholm Herregård og en skrevet av Mina Loe Elde.''
			<br>
			<br>

			===Vestfosselva===

			[[Vestfossen]] er et av landets eldste industristeder. Den første kjente bosetningen rundt Holmefoss, som er det gamle navnet på fossen, er gårdene [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], som antagelig fantes så langt tilbake som yngre jernalder. Disse gårdene hadde i høymiddelalderen kverner og møller i fossen. Det samme hadde [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem kongsgård]].

	Fossen har antagelig vært et viktig knutepunkt for tømmertrafikken fra [[Eikeren]], for landets eldste bevarte tømmerkontrakt ble inngått mellom bonden Lodin på Holte og en kjøpmann Ketil Audunssøn fra [[Tønsberg]] i 1340.		Fossen har antagelig vært et viktig knutepunkt for tømmertrafikken fra [[Eikeren]], for landets eldste bevarte tømmerkontrakt ble inngått mellom bonden Lodin på Holte og en kjøpmann Ketil Audunssøn fra [[Tønsberg]] i 1340.
Linje 33:		Linje 39:

	[[Flesaker Transformatorstasjon]] ble bygget omkring 1920, som et knutepunkt for kraften som ble levert fra [[Norefallene]] i [[Numedal]]. Den ble bygget ut i 1955-1960. Strømmen kommer hovedsaklig fra Vestlandet - [[Tokke]] - [[Rjukan]] og går til [[Vestfold]] - [[Østfold]] - [[Drammen]] - [[Hokksund]]. Høyeste spenning på nettet er 300 kilovolt. I 1997 ble det tatt i bruk nytt kontrollanlegg og ny transformator.		[[Flesaker Transformatorstasjon]] ble bygget omkring 1920, som et knutepunkt for kraften som ble levert fra [[Norefallene]] i [[Numedal]]. Den ble bygget ut i 1955-1960. Strømmen kommer hovedsaklig fra Vestlandet - [[Tokke]] - [[Rjukan]] og går til [[Vestfold]] - [[Østfold]] - [[Drammen]] - [[Hokksund]]. Høyeste spenning på nettet er 300 kilovolt. I 1997 ble det tatt i bruk nytt kontrollanlegg og ny transformator.
			<br>
			<br>

			===Fiskumvannet===
	[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.		[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.

Linje 65:		Linje 74:

	Den første brua, som var ei hengebru, kom i 1924. Den var bare litt breiere enn Kongsbergbussen, og svikta vel nærmere halv meter når den kjørte over.		Den første brua, som var ei hengebru, kom i 1924. Den var bare litt breiere enn Kongsbergbussen, og svikta vel nærmere halv meter når den kjørte over.
			<br>
			<br>

			===Eikeren===
	[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[Hornindalsvattnet]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.		[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[Hornindalsvattnet]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.

Linje 114:		Linje 126:
	<br>		<br>

	[[Kategori: Eiker]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: ~~Gjestgivere~~]]		[[Kategori: Holmestrand kommune]]

Bent: Opprettet

2022-08-28T08:40:11Z

Opprettet

Ny side

'''Fra Vestfossen til Eidsfoss'''
Artikkelen er skrevet av Bent Ek i mai 2008 på oppdrag fra Eikern Turisttrafikk AS (M/S Eikern). Den bygger på to eldre versjoner – en fra Fossesholm Herregård og en skrevet av Mina Loe Elde.

[[Vestfossen]] er et av landets eldste industristeder.Den første kjente bosetningen rundt Holmefoss, som er det gamle navnet på fossen, er gårdene [[Foss (Øvre Eiker)|Foss]] og [[Fåsen (Øvre Eiker)|Fåsen]], som antagelig fantes så langt tilbake som yngre jernalder. Disse gårdene hadde i høymiddelalderen kverner og møller i fossen. Det samme hadde [[Sem (Øvre Eiker)|Sem kongsgård]].

Fossen har antagelig vært et viktig knutepunkt for tømmertrafikken fra [[Eikeren]], for landets eldste bevarte tømmerkontrakt ble inngått mellom bonden Lodin på Holte og en kjøpmann Ketil Audunssøn fra [[Tønsberg]] i 1340.

Vannsaga kom tidlig på 1500-tallet. I 1527 drakk sagmester Lodin seg full og slo ned en kar. I stedet for å betale bota med penger, måtte han ut med et visst antall bord som skulle leveres til [[Akershus festning]]. Sagbruksperioden i Vestfossen varte til 1870-80-åra.

Stedet ble også en viktig brikke i kongens forsøk på å starte bergverksdrift i Norge. I 1602 anla [[Christian IV]] Det egerske bergverk, med smeltehytte i Vestfossen. Her ble det første sølvet fra [[Kongsberg]] smeltet ca. 20 år senere.

I løpet av 1800-tallet satte industrien stadig større preg pa Vestfossen. Det startet med [Hans Nielsen Hauges]] papirmølle i 1802 og fortsatte med spikerhammer, spinneri, veveri, bryggeri og to små tresliperier. I 1872 fikk Vestfossen jernbaneforbindelse.

I 1880 brant størstedelen av bebyggelsen i Vestfossen og 700 mennesker ble husløse.

I 1886 ble [[Vestfos Cellulosefabrik]] anlagt, og den ble utvidet med papirfabrikk i 1912. Det var på det meste rundt 450 ansatte. Etter hvert fikk vi også [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], [[Eker Dampsag & Høvleri]] og [[Vestfossen Trævarefabrik]].

I 1970 stanset driften av cellulose- og papirfabrikken, og i løpet av 70-tallet forsvant de fleste industriarbeidsplassene i Vestfossen. Nå er lokalene tatt i bruk av bl.a. [[Vestfossen kunstlaboratorium]] og [[Arena Vestfossen]].

Hølen ble for ofte brukt som skøytebane om vinteren. På sørsiden har vi bygningene etter det gamle Ekers bryggeri. Tidligere lå også [[Eidsfos jernverk|Eidsfos Verks]] brygge i dette området. På motsatt side av elva lå Eker Dampsag & Høvleri, og her var brygga til dampskipet [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»|«Stadshauptmand Schwartz»]]. Elva er svært grunn, og grunnere har den vært før fossen ble oppdemt. I begynnelsen var [[Flesaker (Øvre Eiker)|Flesaker]] endestasjon for "Stadshauptmand Schwartz", men i 1910 ble elva mudret opp slik at dampbåten kunne gå helt ned til Hølen.

[[Fossesholm (Øvre Eiker)|Fossesholm]] er nevnt første gang i 1355. Det het da Foss. Gardens historie er knyttet til trelast- og sagbrukstiden. [[Peder Hanssøn Litle]]s navn er viktig i gårdens historie.Han gjorde Foss til sentrum for et gods som strakte seg over store deler av nedre [[Buskerud]]. Han var gift med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]]. Hun drev gården etter mannens død i 1551 og var like mektig som sin mor, fru [[Ingerd Ottisdotter|Inger til Østråt]].

Gården har vært eid av rikskansler, lensherre, stattholder, trelasthandlere og bønder. Gårdsanlegget stammer fra 1760-tallet, da [[Jørgen von Cappelen]] var eier av Fossesholm.

I 1822 gikk familien Cappelen-Omsted fallitt, og garden ble kjøpt på tvangsauksjon av [[Amund Besseberg]], [[Hans Jørgen Elster]] og [[Christopher Borgersen Hoen]] i fellesskap.

I 1973 solgte etterkommerne gården med 24 mål tomt til [[Eiker Historielag]]. Den blir drevet som en stiftelse med formål å bevare den som et kulturminnesmerke. Her er det omvisning i hovedbygningen, kunstutstillinger m.m.

[[Petraborg (Øvre Eiker)|Petraborg]] ligger noen hundre meter ovenfor Fossesholm. Den er oppkalt etter [[Petronelle Cappelen]] fra [[Eidsfoss]], som bare 17 år gammel ble gift med [[Niels Otto Omsted (1771-1808)|Niels Otto Omsted]] på Fossesholm. Hun døde i barselseng i 1804, før hovedbygningen var ferdig, og for å vise sin store sorg over hustruen, ble det lagt en kant med sort takstein nederst på hele taket.

[[Fiskumlia]] ble bygd opp av sanitetsforeningene, men ble seinere overtatt av Øvre Eiker kommune. Det var tidligere brukt som alders-og sykehjem, men har nå blitt omgjort til leiligheter.

[[Flesaker Transformatorstasjon]] ble bygget omkring 1920, som et knutepunkt for kraften som ble levert fra [[Norefallene]] i [[Numedal]]. Den ble bygget ut i 1955-1960. Strømmen kommer hovedsaklig fra Vestlandet - [[Tokke]] - [[Rjukan]] og går til [[Vestfold]] - [[Østfold]] - [[Drammen]] - [[Hokksund]]. Høyeste spenning på nettet er 300 kilovolt. I 1997 ble det tatt i bruk nytt kontrollanlegg og ny transformator.

[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.

Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes]], [[Eiker(Øvre Eiker)|Eik]], [[Lunde(Øvre Eiker)|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] - [[Hokksund|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].

Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green regjerte]]. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].

[[Fiskumvannet naturreservat|Fuglereservatet]] er et våtmarksområde. Observert inntil 1992 230 arter i kommunen, 205 arter i Fiskum. Bl.a. sett: Isfugl, busksanger, gulirisk, sornattergal.

[[Fiskum]] kaltes i gamle brever for Fiskheim og har fatt navn pga rikt fiske, sier [[Hans Strøm]] i sin bok av 1784.

Jorden rundt [[Fiskumvannnet]] er sand. Av bergarter er leirskifer (trilobitter), kalkstein, gneis (grastein). Bergartene er 1600 millioner år og pga forvandling etterhvert vulkaner) ble det dannet malm, slik at det ble grunnlag for gruvedrift.

[[Skarragruvene]] (sølv), [[Skjelbredgruvene]] (sølv, kobber, bly), [[Gulliksrudgruvene]] (sink, bly, kobber). Om disse gruvene ble det skrevet i 1780 at: "Der fra eldgamle tider har været mange skjerp i den vestre Aas fra Fiskumfjerdingen paa Eker."

Dyrelivet er rikt. [[Hans Strøm]] skriver i 1784 om bjørn, ulv, rev, mår, oter, gaupe, grevling, elg og mange flere. Bjørn kan vi kanskje ta vekk i dag, det samme med ulv, den ble sist sett 1850.

Det fortelles at en bonde med hest og slede skulle på Fiskumvannets is for å hente vann i tønner. Han oppdager en ulveflokk, griper tønna og øksa, snur hesten og jager den mot gården. Selv krabber han inn i tønna og dunker i treverket, ulvene snuser og en stikker poten inn under tønna. Mannen hogger til med øksa, blodet gjør at ulvene jager etter den skadde ulven og mannen slipper unna.

Det ble antagelig observert bjørnespor i [[Brekkeskogen]] ca. 1950. I 1976 og 1977 ble det satt ut bever i [[Mastebogen skog]] og disse har formert seg og finnes i tjernene.

Kirkene i Fiskum er bygdas stolthet. [[Fiskum kirke|Fiskums nye kirke]] ble første gang bygget i 1866. Den brant to ganger, den ene gangen i 1902, den andre var nyttårsaften 1940. Siste gang den ble innviet var i 1945, da krigen var slutt.

I enden av vannet ser vi [[Fiskum gamle kirke]], som skulle rives i 1866 da den nye kirken sto ferdig. Heldigvis ble kirken reddet ved at sokneprest [[Hagbart Kjær]] kjøpte den for private penger og siden forærte den til menigheten pa Fiskum.

[[Fiskum gamle kirke]] er temmelig sikkert bygget før 1250. Det har stått skrevet på inngangsdøren at "indredningen i Kirken er of nye opsat og malet i 1826". Altertavlen, fanestenger m.m. er nok eldre enn dette. Kirken blir fremdeles brukt om sommeren til vielser, barnedåp, gudstjenester, konserter m.m.

Sundhaugen (Øvre Eiker)|Sundhaugen]] er et flott utfartsted om sommeren. [[M/S Eikern]] har ogsa brygge ved Sundhaugen, samme sted som [[Vestfos Cellulosefabrik]] hadde brygge tidligere.

Vi passerer snart det gamle sundstedet som skiller [[Eikeren]] og [[Fiskumvannet]]. En av sundmennene som bodde på gården [[Sundet (Øvre Eiker)|Sundet]] her til venstre ble påkjørt av passasjerbåten D/S «Stadshauptmand Schwartz» og druknet.

Den første brua, som var ei hengebru, kom i 1924. Den var bare litt breiere enn Kongsbergbussen, og svikta vel nærmere halv meter når den kjørte over.

[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[Hornindalsvattnet]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.

Innsjøen er fiskerik, særlig ved [[Gunhildrudkollen]] (iflg. Hans Strom). Det finnes ørret, sik, syrril, og i Fiskumvannet også gjedde.

I boka «Natur i Øvre Eiker» fortelles at Eikeren er 19 m over havoverflaten, 20 km lang. Tilløp fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], [[Hakavikelva (Øvre Eiker)|Hakavikelva]], [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]], [[Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]].

Hof bygdebok sier også at den er 29,76 km2, hvorav 6,3 km2 ligger i [[Hof kommune|Hof]]. Dybden er 184 m. På båtens ekkolodd er det målt dybde på 167 m.

Planter: Rød skogfrue (orkide) finnes ved Eikeren 2/3 av norsk forekomst. Det samme med Skogmarihand. Blåveisen blomstrer tidlig ved Eikeren.

Bergarter: Spesielt for Eikeren er den vulkanske bergarten "[[Eikeritt]]" som finnes i nærheten av [[Hamrefjellet (Øvre Eiker)|Hamrefjell]]. Her finner man ogsa [[vesuvian]].

Idde er trollet som går på bunnen av Eikern. Når seilvinden var dårlig, hjalp det til med trekking av tømmerflåtene som ble fraktet fra [[Eidsfoss]] til [[Vestfossen]]. Navnet Idde var i 1700 - 1750 i bruk i [[Hof kommune|Hof]] som pikenavn.

Bygdeborgen ved [[Gunhildrud (Øvre Eiker)|Gunhildrud]] er den best bevarte bygdeborgen på Eiker. Bygdeborgene er fra eldre jernalder ca.0-600 år etter Kr.f. Et spørsmål som man stiller seg, er hvordan de fikk vannforsyning ved borgene.

Det ligger også en bygdeborg ved [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]], på motsatt side av Eikern. Dette er antagelig en del av et større forsvarsverk i Drammensomradet.

Gunhildrudborgens størrelse er 40 x 100 m. 2 sperremurer. Kistemuring. Bevart 70 m mur, noe i ca. 2 m høyde.

Gårdene langs [[Eikeren]] har særlig satset på fruktdyrking, noe som gjør Fiskum til en av landets viktigste fruktprodusenter.

På østsiden av innsjøen ligger 4 [[Sand (Øvre Eiker)|Sand]]-gårder, 5 [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]]-gårder, 5 [[Hamre (Øvre Eiker)|Hamre]]-gårder, 3 [[Østerrud (Øvre Eiker)|Østerud]]-gårder, 3 [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]]-gårder.

På vestsiden har vi først Bollerud, og etter en stund kommer vi til Gunnhildrud.

Om ikke lenge kommer vi til ei lang, smal, lita øy som heter Bånepina. Her satte de antagligvis ut unger de ville kvitte seg med, bl.a. unger med misdannelser, og kanskje de også satte ut de som var uskikkelige for avstraffelse.

[[Tryterudelva]] eller Steinbruelva som den også blir kalt p.g.a. naturformasjon som bru. Grense mellom [[Buskerud]] og [[Vestfold]], [[Øvre Eiker]] og [[Hof kommune|Hof]]. Brua blir kalt [[Trollbrua ved Eikeren|Troldbroen]]. I ei bok fra 1887 står det at kløvveien langs Ekeren går over Troldbroen.

Varde finner vi på [[Slettfjell (Øvre Eiker)|Slettfjell]] - ikke langt fra [[Sirikjerke|Sirikirke]]. Vardene er fra ca. 950 og var den tids telegraf.

[[Hakavik kraftverk]] ble påbegynt i 1916 og sto ferdig i 1922. Strømmen herfra blir brukt til jernbanenettet (16 2/3 perioder) og kan ikke brukes til vanlig lysnett. Vannet kommer fra noen vann inne på åsen bl.a. [[Øksne]]. I anleggsperioden var det en livlig virksomhet her ute med mange svenske rallarer.

[[Holteøya (Øvre Eiker)|Holteøya]] har navnet etter gården [[Holtet (Øvre Eiker)|Holtet]]. Den ligger etter at vi har passert kraftstasjonen på [[Hakavik (Øvre Eiker)|Hakavik]]. I dag finner en bare tuftene etter garden Holte. Men fra denne gården stammer den eldste tømmerkontrakt som er bevart i Norge. Den er mellom en kjøpmann i [[Tønsberg|Tunsberg]] og bonden på Holtet som het Lodin. Den er underskrevet og datert 17.juni 1340.

[[Markenrud (Hof)|Martnerud]] har en vakker beliggenhet, men det spesielle med denne gården er at den er årsak til at odelsloven ble forandret i 1915. Enken [[Mina Markenrud]] var barnløs og ble sagt av på odel av mannens søstersønn og måtte flytte. På grunn av dette ble odelsloven forandret, slik at Mina var den siste enke i Norge som måtte forlate eiendommen sin på grunn av at mannen døde. Hun flyttet til [[Darbu]], døde 1944 og ble gravlagt ved [[Fiskum kirke]] før denne ble vigslet etter brannen.

[[Hesthammerøya]] nevnes første gang i 1699. Det sies at det har vært kloster her og at det var knyttet til [[Sankt Agathe]], og at munkene har levd av fiskeri og fruktdyrking. Det er riktignok en del steinrøyser der ute, men ellers er det lite som tyder på at det er riktig. Det får bare stå der som et sagn. Kanskje seinere generasjoner vil finne ut av det.

[[Hof kommune|Hof]] kommer av Hov eller det enda eldre Horg. [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] hadde 3 markebol i Hof. Gården [[Torrud (Hof)|Torrud]] er nevnt i 1369 i et diplom. Både Torrud og [[Engerud (Hof)|Engerud]] var i [[Fossesholmgodset|Fossesholms]] eie til 1822.

[[Eidsfoss]] er en jernverksby fra 1700-tallet hvor miljøet er godt bevart. [[Eidsfos jernverk|Eidsfos Verk]] ble grunnlagt 1697 av geheimeråd [[Caspar Herman von Hausmann]], halvbror av Norges stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Den lille "byen" består av Verket, Hovedgarden, Bråtagata, Gata og Hauane og er unikt ifølge [[Riksantikvaren]]. Det er Norges best bevarte jernverkssamfunn, med 25 bevaringsverdige bygninger.

Her kan vi også se vraket av den forrige passasjerbåten som gikk på Eikern. D/S «Stadshauptmand Schwartz» var post- og turistdampskip som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926. Den ble produsert ved [[Drammens Jernstøperi & mek. verksted]]. Båten sank ved brygga 1931 og ble hevet i 1995, etter to tidligere mislykkede forsøk.
<br>
<br>

[[Kategori: Eiker]]
[[Kategori: Gjestgivere]]