Kjeldearkiv:Gjelleråsen (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:21

2023-04-21T07:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:21
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]~~
	[[Kategori:Kulturhistoriske veger]]		[[Kategori:Kulturhistoriske veger]]
	[[Kategori: Kulturminner fra samferdsel]]		[[Kategori: Kulturminner fra samferdsel]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:23:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:23
Linje 23:		Linje 23:
	*Øivin Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.		*Øivin Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:53Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 23:		Linje 23:
	*Øivin Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.		*Øivin Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
	[[Kategori:Kulturhistoriske veger]]		[[Kategori:Kulturhistoriske veger]]
	[[Kategori: Kulturminner fra samferdsel]]		[[Kategori: Kulturminner fra samferdsel]]

Nils Steinar Våge: Kategorier

2014-11-18T13:11:34Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2014 kl. 13:11
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
			[[Kategori:Kulturhistoriske veger]]
			[[Kategori: Kulturminner fra samferdsel]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-11-18T13:08:05Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2014 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Del av kongeveien som gikk over Gjelleråsen. Foto: Svein Stidahl.}}
	'''Den gamle kongeveien over Gjelleråsen''', eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.		'''Den gamle kongeveien over Gjelleråsen''', eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-11T08:27:21Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:27
Linje 11:		Linje 11:
	I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]]. [[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.		I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]]. [[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.

	Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.		Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i [[Skedsmo]]. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.

	Det har bodd folk på Lauvåsen i gamle dager. Like ved skansene på østsiden av veien lå en liten plass som het [[Åsen (Skedsmo)\|Åsen]]. Her var det hvilested, og en av dem som bodde der, het Gullvester. Men det var ingen som ville overnatte på Åsen, for ungene hans var kjent for å stjele av lasset som bøndene hadde med seg. Vi kan fremdeles se rester etter et hus på den lille haugen, og grassletta vitner om at jorda er blitt ryddet en gang.		Det har bodd folk på Lauvåsen i gamle dager. Like ved skansene på østsiden av veien lå en liten plass som het [[Åsen (Skedsmo)\|Åsen]]. Her var det hvilested, og en av dem som bodde der, het Gullvester. Men det var ingen som ville overnatte på Åsen, for ungene hans var kjent for å stjele av lasset som bøndene hadde med seg. Vi kan fremdeles se rester etter et hus på den lille haugen, og grassletta vitner om at jorda er blitt ryddet en gang.

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker

2014-11-11T08:23:32Z

Tillegg, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[~~skanse~~]]~~ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også~~ er ~~hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene~~ i ~~1716~~.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	~~I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart~~ over ~~veien til Trondheim: «Den Nordre~~ eller ~~Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig~~, ~~især over Gjelleråsen~~, ~~hvorover nu~~ den ~~gamle kongevei~~ er ~~liggende~~. ~~Særligt på et langt stykke ut i åsen,~~ er ~~veien så smal og urfull at neppe~~ en ~~rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to~~ er ~~så uheldige å møtes~~.~~» (Se Skedsmoboka bind I s.226)~~.		'''Den gamle kongeveien over Gjelleråsen''', eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.

	Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller [[Opplandene]]. På [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård var det gjestgiveri, og på [[Søndre Karterud (Skedsmo)\|Søndre Karterud]] var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over [[Hellerudsletta]].		I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart over veien til Trondheim: «Den Nordre eller Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig, især over Gjelleråsen, hvorover nu den gamle kongevei er liggende. Særligt på et langt stykke ut i åsen, er veien så smal og urfull at neppe en rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to er så uheldige å møtes.»

			Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller [[Opplandene]]. På [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård var det gjestgiveri, og på [[Søndre Karterud (Skedsmo)\|Søndre Karterud]] var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over [[Hellerudsletta (Skedsmo)\|Hellerudsletta]].

	Navnet Lahaugmoen kommer for øvrig av at de reisende ofte måtte laste om for å frakte varene med kløv over åsen. Lahaugmoen betyr sletta hvor de lastet om.		Navnet Lahaugmoen kommer for øvrig av at de reisende ofte måtte laste om for å frakte varene med kløv over åsen. Lahaugmoen betyr sletta hvor de lastet om.

	I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen] som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]].		I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]]. [[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.
	[[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.

	Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.		Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.

Nils Steinar Våge: Ny side: Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en...

2014-09-23T11:51:22Z

Ny side: Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en...

Ny side

Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.

I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart over veien til Trondheim: «Den Nordre eller Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig, især over Gjelleråsen, hvorover nu den gamle kongevei er liggende. Særligt på et langt stykke ut i åsen, er veien så smal og urfull at neppe en rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to er så uheldige å møtes.» (Se Skedsmoboka bind I s.226).

Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller [[Opplandene]]. På [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]] gård var det gjestgiveri, og på [[Søndre Karterud (Skedsmo)|Søndre Karterud]] var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over [[Hellerudsletta]].

Navnet Lahaugmoen kommer for øvrig av at de reisende ofte måtte laste om for å frakte varene med kløv over åsen. Lahaugmoen betyr sletta hvor de lastet om.

I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen] som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]].
[[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.

Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.

Det har bodd folk på Lauvåsen i gamle dager. Like ved skansene på østsiden av veien lå en liten plass som het [[Åsen (Skedsmo)|Åsen]]. Her var det hvilested, og en av dem som bodde der, het Gullvester. Men det var ingen som ville overnatte på Åsen, for ungene hans var kjent for å stjele av lasset som bøndene hadde med seg. Vi kan fremdeles se rester etter et hus på den lille haugen, og grassletta vitner om at jorda er blitt ryddet en gang.

Det var ikke bare uhygge å reise over Lauvåsen. Ekstra festlig var det på selveste julaften, for da tok bøndene farvel med hverandre i krysset [[Hadelandsveien]] og [[Trondheimsveien]]. Hestene fikk litt ekstra fór, og mennene en ekstra sup eller to av brennvinsflaska, og så danset de rundt mens de holdt hverandre godt fast. Noen spilte på munnspill, og vi kan tenke oss hvilket leven det kunne bli i det øde veikrysset, før hesten rusIet hjem med kjørekaren sovende i sleden.

{{Mal: Sørheim}}

==Kilder og litteratur==
*Øivin Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Veger]]