Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: katkat

2023-05-15T11:10:00Z

katkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:10
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
			[[Kategori:Personlige minner]]
			[[Kategori:Lærere]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2022-02-09T10:54:01Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:54
Linje 79:		Linje 79:

	*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]		*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]
	*'Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.		*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad på 9. feb. 2022 kl. 10:53

2022-02-09T10:53:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:53
Linje 75:		Linje 75:

	Meget kunne være å melde om mitt annet opphold på Toten, min hjembygd. Men dette får være. Fargeriets inventar fikk jeg solgt, heldigvis, da beslutningen var tatt, den å følge min bror Fredrik til Trøndelagen.		Meget kunne være å melde om mitt annet opphold på Toten, min hjembygd. Men dette får være. Fargeriets inventar fikk jeg solgt, heldigvis, da beslutningen var tatt, den å følge min bror Fredrik til Trøndelagen.

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]
			*'Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad: retter noen lenker

2022-02-09T10:49:04Z

retter noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert~~. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]~~.		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert.

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.
Linje 9:		Linje 9:
	Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.		Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.

	Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke\|Østre]] og [[Vester-Balke\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang [[Niels Dyhren\|gamle Niels]], en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.		Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke (Østre Toten gnr. 59)\|Østre]] og [[Vester-Balke (Østre Toten gnr. 60)\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang [[Niels Dyhren\|gamle Niels]], en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.

	Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.		Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.

Kallrustad: kategorijustering

2018-08-15T09:57:03Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 09:57
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:~~Embetsgarder~~]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad på 15. aug. 2018 kl. 09:54

2018-08-15T09:54:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her].

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.

Kallrustad på 14. des. 2017 kl. 09:05

2017-12-14T09:05:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2017 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i ~~årbok~~ [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.

Kallrustad på 14. des. 2017 kl. 09:04

2017-12-14T09:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2017 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årbok [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årbok [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen [[Jeg er så glad hver julekveld]].		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.

	== Toten ==		== Toten ==

Gudmund Harildstad på 15. nov. 2017 kl. 08:50

2017-11-15T08:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 08:50
Linje 49:		Linje 49:
	Men det var våre barne- og ungdoms venner på [[Grimstad (Østre Toten)\|Grimstad]] jeg skulle hefte meg ved her. Stadig omgang mellom våre familier. Fru Bøckmann og hennes søster var meget musikalske. Etter aftensbordet gikk det løs med musikk og dans. Rittmesteren tok da selv del i moroen. Forresten måtte far og jeg til kortbordet med ham, den eiendommelige mann. Et par døme på hans eiendommelighet. En dag kom den blide fagre frue inn fra kjøkkenet. Rittmesteren gikk opp og ned på gulvet, røkte og dreide på sine knebelsbarter, jeg satt alene inne med ham. Fruen: "Den tyven som har stjålet av din skigard er i kjøkkenet, hva skal jeg gjøre med ham?" Rittmesteren: "Skjenk ham en dram og gi ham en skive smørbrød, la ham deretter komme inn til meg." Fruen smilte, men gjorde da som alltid hva som var befalt. En stund etter kom synderen inn og ble stående ved døren. Bøckmann går en stund opp og ned på gulvet, stanser så foran tyven og sier: "Jeg skal la drengen min kjøre 1/2 favn ved opp til deg, men så må du ikke oftere ta av min skigard til brensel. Gå!" Tyven slapp heldig fra den historien. Om han takkskyldigst siden lot rittmesterens skigard i fred, skal være usagt.		Men det var våre barne- og ungdoms venner på [[Grimstad (Østre Toten)\|Grimstad]] jeg skulle hefte meg ved her. Stadig omgang mellom våre familier. Fru Bøckmann og hennes søster var meget musikalske. Etter aftensbordet gikk det løs med musikk og dans. Rittmesteren tok da selv del i moroen. Forresten måtte far og jeg til kortbordet med ham, den eiendommelige mann. Et par døme på hans eiendommelighet. En dag kom den blide fagre frue inn fra kjøkkenet. Rittmesteren gikk opp og ned på gulvet, røkte og dreide på sine knebelsbarter, jeg satt alene inne med ham. Fruen: "Den tyven som har stjålet av din skigard er i kjøkkenet, hva skal jeg gjøre med ham?" Rittmesteren: "Skjenk ham en dram og gi ham en skive smørbrød, la ham deretter komme inn til meg." Fruen smilte, men gjorde da som alltid hva som var befalt. En stund etter kom synderen inn og ble stående ved døren. Bøckmann går en stund opp og ned på gulvet, stanser så foran tyven og sier: "Jeg skal la drengen min kjøre 1/2 favn ved opp til deg, men så må du ikke oftere ta av min skigard til brensel. Gå!" Tyven slapp heldig fra den historien. Om han takkskyldigst siden lot rittmesterens skigard i fred, skal være usagt.

	Siden jeg omtalte en raring, vil jeg nevne noen slike av en simplere sort, som man sier. Vi gutter hadde iallfall vår interesse ved å se og høre disse stakkars raringer som av og til drev om i gårdene. Keiser Dal var visst en kjent størrelse i alle bygdelag. Han gikk i en gammel kavaleristtrøye. Hans bringe var dekket av ordener. Ingen fyrste eller noen minister var forsynt med flere ærestegn. Det var just ikke gull det som glimret på Keiser Dal, stakkars fredelige fyr, når han ikke ble ertet av folk. Da kunne han bli rasende uten dog å være en farlig potentat.		Siden jeg omtalte en raring, vil jeg nevne noen slike av en simplere sort, som man sier. Vi gutter hadde iallfall vår interesse ved å se og høre disse stakkars raringer som av og til drev om i gårdene. [[Keiser Dal]] var visst en kjent størrelse i alle bygdelag. Han gikk i en gammel kavaleristtrøye. Hans bringe var dekket av ordener. Ingen fyrste eller noen minister var forsynt med flere ærestegn. Det var just ikke gull det som glimret på Keiser Dal, stakkars fredelige fyr, når han ikke ble ertet av folk. Da kunne han bli rasende uten dog å være en farlig potentat.

	Fryde og Børsten Kristian tar jeg sammen. Førstnevnte var alltid en glad gutt, ikke uten vidd. Den andre kunne også være vittig, men uten vennlighet. Hans røde hår strittet ende til værs, derav navnet Børsten. De to nevnte møtes: "Det fryder seg på marken i dag." Fryde svarte hurtig: "Det står som børst." Sparre og Hjorten, forfalne subjekter, så jeg også på Toten. Disse forlorne fyrene hadde jo en gang sett bedre dager. Så var det Durgrana og Kristian feier. Jeg minnes fra gutteårene nevnte feier danset rundt oppe på skorsteinspipa, mens Durgrana skurte hopsa eller masurka på fela si nede på tunet.		Fryde og Børsten Kristian tar jeg sammen. Førstnevnte var alltid en glad gutt, ikke uten vidd. Den andre kunne også være vittig, men uten vennlighet. Hans røde hår strittet ende til værs, derav navnet Børsten. De to nevnte møtes: "Det fryder seg på marken i dag." Fryde svarte hurtig: "Det står som børst." Sparre og Hjorten, forfalne subjekter, så jeg også på Toten. Disse forlorne fyrene hadde jo en gang sett bedre dager. Så var det Durgrana og Kristian feier. Jeg minnes fra gutteårene nevnte feier danset rundt oppe på skorsteinspipa, mens Durgrana skurte hopsa eller masurka på fela si nede på tunet.

Kallrustad: /* Toten */ lenker til Niels Dyhren (eidsvollsmann)

2014-03-17T14:38:13Z

Toten: lenker til Niels Dyhren (eidsvollsmann)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 14:38
Linje 9:		Linje 9:
	Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.		Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.

	Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke\|Østre]] og [[Vester-Balke\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang gamle Niels, en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.		Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke\|Østre]] og [[Vester-Balke\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang [[Niels Dyhren\|gamle Niels]], en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.

	Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.		Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.