Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jan. 2015 kl. 13:49

2015-01-02T13:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2015 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	==Historien om 1814 nedenfra==		==Historien om 1814 nedenfra==
	{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	''En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i ''Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie'', nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.''		<onlyinclude>''En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i ''Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie'', nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.''

	Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.<ref>Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset. </ref> «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.		Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset. </ref><onlyinclude> «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.

	Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.		Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.</onlyinclude>

	==Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale ==		==Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale ==

Cnyborg: /* Den lokalhistoriske bibliografien */

2014-10-06T12:13:14Z

Den lokalhistoriske bibliografien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 12:13
Linje 30:		Linje 30:
	Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.		Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.

	I prosjektsøknaden til [[Norges ~~Forskningsråd~~]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.		I prosjektsøknaden til [[Norges forskningsråd]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.

	Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.		Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.

Cnyborg på 6. okt. 2014 kl. 12:12

2014-10-06T12:12:46Z

Cnyborg: /* Litteratur */

2014-10-06T12:09:34Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 12:09
Linje 62:		Linje 62:

	Når den lokalhistoriske litteraturen likevel er så begrenset, er den gode nyheten at her er mye lokalhistorisk og forskningsmessig terreng å engasjere seg i. Den som er interessert i regionale- og lokalhistoriske perspektiv på 1814 oppfordres til å gå inn i bibliografien, lete frem artikler og andre tekster man er interessert i og lese dem. For mange som driver med lokalhistorisk arbeid kan bibliografien tjene som et første steg på veien for nye artikler og ny forskning.		Når den lokalhistoriske litteraturen likevel er så begrenset, er den gode nyheten at her er mye lokalhistorisk og forskningsmessig terreng å engasjere seg i. Den som er interessert i regionale- og lokalhistoriske perspektiv på 1814 oppfordres til å gå inn i bibliografien, lete frem artikler og andre tekster man er interessert i og lese dem. For mange som driver med lokalhistorisk arbeid kan bibliografien tjene som et første steg på veien for nye artikler og ny forskning.

			==Fotnoter==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 6. okt. 2014 kl. 12:09

2014-10-06T12:09:01Z

Vis endringer

Cnyborg: /* Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814? */

2014-09-10T08:01:04Z

Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 08:01
Linje 87:		Linje 87:

	==Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?==		==Valg, bededag og spørsmålet om folkelig deltakelse i 1814?==
			{{thumb\|Peder Valentin Rosenkilde.jpg\|Striden rundt valget av Peder Valentin Rosenkilde har vært et tema for den lokalhistoriske 1814-litteraturen.}}
	Prekenen til Smith bringer oss naturlig over til et emne som er interessant i et lokalhistorisk perspektiv, gjennomføringen av bededagen og valgene våren 1814 og hva dette kan fortelle oss om i hvilken grad folket var aktive deltakere i begivenhetene. Dessverre er disse temaene ofte ganske sporadisk behandlet. En tendens er at kjente kilder som adressene er gjengitt uten særlig utfyllende opplysninger.<ref>Myhre, Elin. «Artikkel …» [2013], s. 25. </ref> Det er opplagt at en relativt vanskelig kildesituasjon ofte har lagt begrensninger på lokalhistoriske studier. Likevel finner vi også gullkorn, gjerne slike som gjør nytte av lokalt offentlig eller privat kildemateriale. Felles for disse mer grundige fremstillingene er imidlertid at de ofte omhandler byer, der et noe mer omfattende kildemateriale har vært tilgjengelig.		Prekenen til Smith bringer oss naturlig over til et emne som er interessant i et lokalhistorisk perspektiv, gjennomføringen av bededagen og valgene våren 1814 og hva dette kan fortelle oss om i hvilken grad folket var aktive deltakere i begivenhetene. Dessverre er disse temaene ofte ganske sporadisk behandlet. En tendens er at kjente kilder som adressene er gjengitt uten særlig utfyllende opplysninger.<ref>Myhre, Elin. «Artikkel …» [2013], s. 25. </ref> Det er opplagt at en relativt vanskelig kildesituasjon ofte har lagt begrensninger på lokalhistoriske studier. Likevel finner vi også gullkorn, gjerne slike som gjør nytte av lokalt offentlig eller privat kildemateriale. Felles for disse mer grundige fremstillingene er imidlertid at de ofte omhandler byer, der et noe mer omfattende kildemateriale har vært tilgjengelig.

Linje 107:		Linje 107:
	Også i fra [[Meldal kommune\|Meldal]] er det kjent et brev som sognepresten Jacob von der Lippe Parelius sendte ut til sine sognebarn med innkalling til bededagen. Brevet gjør rede for hva som skulle skje på bededagen, og informerte blant annet om valg og avlegging av selvstendighetseden. Det var kun mennene som skulle møte og ingen kvinner, ungdommer eller barn skulle «være tilstede under forretningene». Bøndene i bygda ble pålagt å skaffe skyss til de fire lokale omgangsskolelærerne som skulle gjøre brevet kjent. Vi kan merke oss at Parelius’ innkalling viser en viktig tendens ved gjennomføringen av bededagen lokalt, nemlig rommet for lokale tolkinger og prestens innflytelse i så måte. Parelius tolket i brevet til allmuen Christian Frederiks instruks om at minst en av de to valgmennene skulle være bonde, som at det skulle velges «en af embetsmændene og en anden af bondestanden». Ifølge artikkelforfatteren Einar Leland, skal det ha blitt snakket om dette i bygda før bededagen, og man spurte sorenskriveren [[Anders Rambech]], som skal ha svart dette var feil. Rambech og Parelius kom for øvrig ikke særlig godt overens. Nå endte det med at Meldal valgte en embetsmann og en bonde som valgmenn, men embetsmannen ble Rambech og ikke Parelius.<ref>Leland, Einar. [[Bibliografi:1814 på lokalplanet\|«1814 på lokalplanet»]], i ''Meldal historielag. Årsskrift'', 31. i rekka. 1990. En ellers absolutt interessant artikkel lider for øvrig under mangel på referanser, et ikke ukjent fenomen i den lokalhistoriske litteraturen. </ref> Husmannsgutten Rambech hadde fått opplæring hos presten Anders Rambech i Kvikne som også lot protesjeen ta etternavnet hans. På amtsforsamlingen i Søndre Trondhjems amt ble han valgt til Riksforsamlingen i 1814 og han møtte senere ved flere Storting.		Også i fra [[Meldal kommune\|Meldal]] er det kjent et brev som sognepresten Jacob von der Lippe Parelius sendte ut til sine sognebarn med innkalling til bededagen. Brevet gjør rede for hva som skulle skje på bededagen, og informerte blant annet om valg og avlegging av selvstendighetseden. Det var kun mennene som skulle møte og ingen kvinner, ungdommer eller barn skulle «være tilstede under forretningene». Bøndene i bygda ble pålagt å skaffe skyss til de fire lokale omgangsskolelærerne som skulle gjøre brevet kjent. Vi kan merke oss at Parelius’ innkalling viser en viktig tendens ved gjennomføringen av bededagen lokalt, nemlig rommet for lokale tolkinger og prestens innflytelse i så måte. Parelius tolket i brevet til allmuen Christian Frederiks instruks om at minst en av de to valgmennene skulle være bonde, som at det skulle velges «en af embetsmændene og en anden af bondestanden». Ifølge artikkelforfatteren Einar Leland, skal det ha blitt snakket om dette i bygda før bededagen, og man spurte sorenskriveren [[Anders Rambech]], som skal ha svart dette var feil. Rambech og Parelius kom for øvrig ikke særlig godt overens. Nå endte det med at Meldal valgte en embetsmann og en bonde som valgmenn, men embetsmannen ble Rambech og ikke Parelius.<ref>Leland, Einar. [[Bibliografi:1814 på lokalplanet\|«1814 på lokalplanet»]], i ''Meldal historielag. Årsskrift'', 31. i rekka. 1990. En ellers absolutt interessant artikkel lider for øvrig under mangel på referanser, et ikke ukjent fenomen i den lokalhistoriske litteraturen. </ref> Husmannsgutten Rambech hadde fått opplæring hos presten Anders Rambech i Kvikne som også lot protesjeen ta etternavnet hans. På amtsforsamlingen i Søndre Trondhjems amt ble han valgt til Riksforsamlingen i 1814 og han møtte senere ved flere Storting.

	I Nordland har iverksettingen av bededagen og valgene vært tema for diskusjon. Nord-Norge var som kjent ikke representert på Eidsvoll, og spørsmålet har vært stilt hvorfor? Fra lokalhistorisk hold utfordret i 1972 H.O. Wika i ''Årbok for Helgeland'' den tradisjonelle oppfatningen om at dette skyldes den sene postgangen og at mennene var ute på fiske. I stedet hevdet han at valgene ble trenert av sentrale embetsmenn i landsdelen, særlig biskop Krogh og amtmann Elster, som han mener «oppkonstruerte en masse vanskeligheter» i stedet for å gå «helhjertet» inn for å gjennomføre valgene. Motivet mener Wika å finne i at disse embetsmennene ønsket et brudd i forbindelsen med Danmark.<ref>Wika, H. O. [[Bibliografi:Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?\|«Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?»]] i ''Årbok for Helgeland''. 1971-1972.</ref> Wikas teori ble fart kritisk etter i sømmene og motsagt i samme årsskrift av Ole P. Forsgren allerede året etter,<ref>Forsgren, Ole P.. [[Bibliografi:Året 1814 i Nordland\|«Året 1814 i Nordland. En kildehistorisk undersøkelse ved Ole P. Forsgren»]], i ''Årbok for Helgeland'' 1973.</ref> og senere har også Hanne Flørnes Vandraas funnet lite hold i Wikas teori.<ref>Vandraas 2008. </ref> Den må dermed anses som grundig tilbakevist, samtidig som de tradisjonelle forklaringene holder mål. Til tross for dette, må man kunne si at Wikas artikkel, med sine spekulative og konspiratoriske tendenser, har blåst liv til en interessant debatt som har medført grundig dokumentasjon av hvordan det administrative apparatet i Nord-Norge fungerte i 1814.		I Nordland har iverksettingen av bededagen og valgene vært tema for diskusjon. Nord-Norge var som kjent ikke representert på Eidsvoll, og spørsmålet har vært stilt hvorfor? Fra lokalhistorisk hold utfordret i 1972 H.O. Wika i ''Årbok for Helgeland'' den tradisjonelle oppfatningen om at dette skyldes den sene postgangen og at mennene var ute på fiske. I stedet hevdet han at valgene ble trenert av sentrale embetsmenn i landsdelen, særlig biskop Krogh og amtmann Elster, som han mener «oppkonstruerte en masse vanskeligheter» i stedet for å gå «helhjertet» inn for å gjennomføre valgene. Motivet mener Wika å finne i at disse embetsmennene ønsket et brudd i forbindelsen med Danmark.<ref>Wika, H. O. [[Bibliografi:Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?\|«Gjorde nordlendingene svensker av seg i 1814?»]] i ''Årbok for Helgeland''. 1971-1972.</ref> Wikas teori ble fart kritisk etter i sømmene og motsagt i samme årsskrift av Ole P. Forsgren allerede året etter,<ref>Forsgren, Ole P.. [[Bibliografi:Året 1814 i Nordland\|«Året 1814 i Nordland. En kildehistorisk undersøkelse ved Ole P. Forsgren»]], i ''Årbok for Helgeland'' 1973.</ref> og senere har også Hanne Flørnes Vandraas funnet lite hold i Wikas teori.<ref>Vandraas 2008. </ref> Den må dermed anses som grundig tilbakevist, samtidig som de tradisjonelle forklaringene holder mål. Til tross for dette, må man kunne si at Wikas artikkel, med sine spekulative og konspiratoriske tendenser, har blåst liv til en interessant debatt som har medført grundig dokumentasjon av hvordan det administrative apparatet i Nord-Norge fungerte i 1814.

	==Valgene til Det overordentlige stortinget høsten 1814==		==Valgene til Det overordentlige stortinget høsten 1814==

Cnyborg: Beskyttet «Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra»: Kilde / personlig minne (‎[edit=sysop] (ubestemt) ‎[move=sysop] (ubestemt))

2014-09-10T07:58:31Z

Beskyttet «Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra»: Kilde / personlig minne (‎[edit=sysop] (ubestemt) ‎[move=sysop] (ubestemt))

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:58
(Ingen forskjell)

Cnyborg: /* Historien om 1814 nedenfra */

2014-09-10T07:58:14Z

Historien om 1814 nedenfra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	=Historien om 1814 nedenfra=		=Historien om 1814 nedenfra=
	{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra ~~Østerdalen~~.}}		{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.}}
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	''Av Jens Johan Hyvik''.		''Av Jens Johan Hyvik''.

Cnyborg: /* Historien om 1814 nedenfra */

2014-09-10T07:58:01Z

Historien om 1814 nedenfra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	=Historien om 1814 nedenfra=		=Historien om 1814 nedenfra=
	{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll.}}		{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Østerdalen.}}
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	''Av Jens Johan Hyvik''.		''Av Jens Johan Hyvik''.

Cnyborg på 10. sep. 2014 kl. 07:56

2014-09-10T07:56:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:

	~~{{under arbeid}}~~
	=Historien om 1814 nedenfra=		=Historien om 1814 nedenfra=
			{{thumb\|Adgangstegn 1814.jpg\|Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll.}}
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	''Av Jens Johan Hyvik''.		''Av Jens Johan Hyvik''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 12:12
Linje 12:		Linje 12:
	Litteraturen om 1814 har i stor grad vært fokusert på begivenhetene på nasjonalt og sentralt nivå og vi kan godt si at et nasjonalt 1814-narrativ har dominert. Når det er sagt, er det likevel slik at en del av den «nasjonale» litteraturen også omhandler tema som er relevante for lokalhistorien.		Litteraturen om 1814 har i stor grad vært fokusert på begivenhetene på nasjonalt og sentralt nivå og vi kan godt si at et nasjonalt 1814-narrativ har dominert. Når det er sagt, er det likevel slik at en del av den «nasjonale» litteraturen også omhandler tema som er relevante for lokalhistorien.

	Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. ''Året 1814''. Oslo 2005. </ref> Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til Nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>«1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814». [http://www.nb.no/bibliografi/1814/ Nasjonalbibliotekets nettsted]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>		Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.<ref>Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. [http://www.nb.no/bibliografi/1814/historiografi.jsf Nasjonalbibliotekets nettsted] [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. ''Året 1814''. Oslo 2005. </ref> Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til [[Nasjonalbiblioteket]] er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.<ref>«1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814». [http://www.nb.no/bibliografi/1814/ Nasjonalbibliotekets nettsted]. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).</ref>

	Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv? Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.<ref>Storsveen [2013].</ref>		Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv? Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.<ref>Storsveen [2013].</ref>

	I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, Jens Arup Seip, Knut Mykland med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?<ref>For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, ''Sjølvstendeeiden i 1814'', hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.</ref>		I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som [[Yngvar Nielsen]], [[Halvdan Koht]], [[Jens Arup Seip]], [[Knut Mykland]] med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?<ref>For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, ''Sjølvstendeeiden i 1814'', hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.</ref>

	Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået.		Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået.
Linje 30:		Linje 30:
	Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.		Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.<ref>Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.</ref> På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.

	I prosjektsøknaden til Norges Forskningsråd var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.		I prosjektsøknaden til [[Norges Forskningsråd]] var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».<ref>Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]</ref> Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.

	Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.		Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.
Linje 47:		Linje 47:

	Det som finnes om 1814 i lokalhistoriske fremstillinger, fordeler seg på noen hovedfelt.<ref>Det følgende etter Myhres notater. Se også Hyvik. Notat. 4/2012. </ref>		Det som finnes om 1814 i lokalhistoriske fremstillinger, fordeler seg på noen hovedfelt.<ref>Det følgende etter Myhres notater. Se også Hyvik. Notat. 4/2012. </ref>
	* Nødsår og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.		* [[Nødsår]] og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.
	* Soldatminner fra krigene mot Sverige 1808-09 og 1814. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.		* Soldatminner fra krigene mot Sverige [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|1808-09]] og [[Krigen mot Sverige 1814\|1814]]. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.
	* Christian ~~Frederiks~~ reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.		* [[Christian Frederik]]s reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.
	* Bededag og valg 1814. Adresser og fullmakter med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.		* Bededag og [[Valet til Riksforsamlinga 1814\|valg 1814]]. [[Adress og fullmakt\|Adresser og fullmakter]] med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.
	* Eidsvollsmenn og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.		* [[Eidsvollsmenn]] og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.

	Ved å gå til den lokalhistoriske litteraturen finner vi altså en del opplysninger om enkelte tema, men disse er ganske avgrensede. Ofte må man også inn i teksten for å se om den virkelig er interessant. Bibliografien tilbyr likevel et nyttig hjelpemiddel i så måte med sine kommentarer.		Ved å gå til den lokalhistoriske litteraturen finner vi altså en del opplysninger om enkelte tema, men disse er ganske avgrensede. Ofte må man også inn i teksten for å se om den virkelig er interessant. Bibliografien tilbyr likevel et nyttig hjelpemiddel i så måte med sine kommentarer.