Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. aug. 2023 kl. 12:08

2023-08-29T12:08:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 12:08
Linje 27:		Linje 27:
	I bygdeboka tilføyer Kristian Tollersrud: ”Hjulmakerhåndverket er ikke lenger som det en gang var. Nå er det redskapsfabrikker som har tatt over det meste av dette arbeidet, og disse leverer fullt ferdige redskaper. I det siste har mange gått over til å bruke gummihjul på arbeidskjerrer og høyvogner.”		I bygdeboka tilføyer Kristian Tollersrud: ”Hjulmakerhåndverket er ikke lenger som det en gang var. Nå er det redskapsfabrikker som har tatt over det meste av dette arbeidet, og disse leverer fullt ferdige redskaper. I det siste har mange gått over til å bruke gummihjul på arbeidskjerrer og høyvogner.”

	[[Kategori:~~Hjulmakere~~]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:29:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:29
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hjulmakere]]		[[Kategori:Hjulmakere]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: noen lenker

2020-11-24T14:26:51Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 14:26
Linje 21:		Linje 21:
	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til [[stadshauptmann]] [[Richard Andvord]]. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til [[stadshauptmann]] [[Richard Andvord]]. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

	[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[~~Oppegård~~ (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”		[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegard (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], [[Sulustad\|Sullestad]], Fossmøllen, Ramstad, [[Buskebakke (Østre Toten gnr. 66)\|Buskebakke]], Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og [[Kraby]]. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”

PaulVIF på 15. mar. 2020 kl. 10:46

2020-03-15T10:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 10:46
Linje 19:		Linje 19:
	[[Karl Håkensen (hjulmaker)\|Karl Håkensen]], født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.		[[Karl Håkensen (hjulmaker)\|Karl Håkensen]], født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.

	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til ~~statshauptmann~~ Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til [[stadshauptmann]] [[Richard Andvord]]. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

	[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegård (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”		[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegård (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”

Kallrustad: lenke til hjulmakaren i Hansstuggun

2014-07-04T07:51:24Z

lenke til hjulmakaren i Hansstuggun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2014 kl. 07:51
Linje 17:		Linje 17:
	[[Johannes Vilberg]], født 1847, sønn til Even Hagen, var som ung med faren omkring på gardene. Noen år bodde han på Breili, til han kjøpte jord av Askim og bygde et pent bruk der, som han kalte Vilberg. Her drev han sitt hjulmakerverksted i mange år og leverte en masse kjøredoninger. De hjul og langsleder han laget, var solide og satt sammen som om de var støypt. På Breili har han laget all hjulredskapen siden 1880, og en av hans kjerrer som har vært lagret, ble først beslått i 1944. En annen sønn til Even Hagen, Olaus, var med faren som hjulmaker til han overtok et gardsbruk.		[[Johannes Vilberg]], født 1847, sønn til Even Hagen, var som ung med faren omkring på gardene. Noen år bodde han på Breili, til han kjøpte jord av Askim og bygde et pent bruk der, som han kalte Vilberg. Her drev han sitt hjulmakerverksted i mange år og leverte en masse kjøredoninger. De hjul og langsleder han laget, var solide og satt sammen som om de var støypt. På Breili har han laget all hjulredskapen siden 1880, og en av hans kjerrer som har vært lagret, ble først beslått i 1944. En annen sønn til Even Hagen, Olaus, var med faren som hjulmaker til han overtok et gardsbruk.

	Karl Håkensen, født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.		[[Karl Håkensen (hjulmaker)\|Karl Håkensen]], født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.

	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

Kallrustad: lenker

2013-12-18T09:27:25Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 09:27
Linje 21:		Linje 21:
	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

	[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: Oppegård, Fjørkenstad, Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”		[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegård (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”

Kallrustad: lenker

2013-12-13T10:46:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2013 kl. 10:46
Linje 21:		Linje 21:
	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til statshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

	[[Jens ~~Askjum~~\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: Oppegård, Fjørkenstad, Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, Sukkestad, Breili, [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”		[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: Oppegård, Fjørkenstad, Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”

Cnyborg på 25. apr. 2013 kl. 07:12

2013-04-25T07:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2013 kl. 07:12
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hjulmakere]]		[[Kategori:Hjulmakere]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk i~~ Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: kategori

2012-09-26T12:17:43Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 12:17
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hjulmakere]]		[[Kategori:Hjulmakere]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Industri og handverk i Østre Toten kommune]]

Kallrustad: korr.

2012-09-26T12:16:30Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien]]''. Gardbrukeren [[~~Ludvik~~ Olsen Breilid]] (1869-1950) var også en produktiv skribent. På sine gamle dager, en gang på 1940-tallet, bidrog han til avsnittet om hjulmakere i [[Totens bygdebok]] I, utgitt i 1952 (s. 370-372). I innledningen skriver bygdebokas hovedforfatter [[Kristian Tollersrud]] at ”Særlig i Nordlien har det bodd mange dyktige hjulmakere”.		''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien]]''. Gardbrukeren [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) var også en produktiv skribent. På sine gamle dager, en gang på 1940-tallet, bidrog han til avsnittet om hjulmakere i [[Totens bygdebok]] I, utgitt i 1952 (s. 370-372). I innledningen skriver bygdebokas hovedforfatter [[Kristian Tollersrud]] at ”Særlig i Nordlien har det bodd mange dyktige hjulmakere”.

	Manuskripet er gjengitt på lokalhistoriewiki med tillatelse fra Breilids etterkommere (se også [[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Askjums historie]]).		Manuskripet er gjengitt på lokalhistoriewiki med tillatelse fra Breilids etterkommere (se også [[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Askjums historie]]).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 10:46
Linje 19:		Linje 19:
	[[Karl Håkensen (hjulmaker)\|Karl Håkensen]], født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.		[[Karl Håkensen (hjulmaker)\|Karl Håkensen]], født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.

	Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til ~~statshauptmann~~ Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.		Vognfabrikant [[Edvard Karlsen]], sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han [[Båshusbekken\|Søndre Båshus (Båshusbekken)]], kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til [[stadshauptmann]] [[Richard Andvord]]. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

	[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegård (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”		[[Jens Bye\|Jens Jakobsen Bye]] på Askim, Hans Groset og [[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]] omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: [[Oppegård (Østre Toten)\|Oppegård]], [[Fjørkenstad]], Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, [[Sukkestad]], [[Breili]], [[Haug (Nordlia)\|Haug]] og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”