Kjeldearkiv:Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs på 27. mai 2023 kl. 09:54

2023-05-27T09:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 09:54
Linje 25:		Linje 25:
	'''Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller'''<br>		'''Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller'''<br>

	Historisk tilbakeblikk på Kjeller som flyplass, flyfabrikk, Luftforsvarets Hovedverksted og Forsyningskommando. Artikkel av Erik Hernes med basis i foredrag ved hundreårsjubileet i 2012.		Historisk tilbakeblikk på Kjeller som flyplass, flyfabrikk, Luftforsvarets Hovedverksted og Forsyningskommando. Artikkel av [[Erik Hernes]] med basis i foredrag ved hundreårsjubileet i 2012.

	== Starten ==		== Starten ==

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:10

2023-05-02T12:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:10
Linje 190:		Linje 190:

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Luftforsvaret]]
	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 196:		Linje 197:
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Luftfart]]~~
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Flyplasser]]~~

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-10T18:47:41Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 18:47
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}		{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
			{{thumb\|Fallskjermhoppere i luften - no-nb digifoto 20160212 00102 NB NS NM 02704.jpg\|Fallskjermhoppere på Kjeller i 1930-årene. Foto Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}		{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}
	{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}		{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}
Linje 8:		Linje 9:
	{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}		{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}
	{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}		{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}
	~~{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}~~
	{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}		{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
	{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}		{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}

Steinar Bunæs: Fjernet foto.

2022-09-14T12:46:01Z

Fjernet foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:46
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}		{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}
	{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	~~{{thumb\|Ansatte ved fabrikken i 1922.jpeg\|Ansatte ved fabrikken i 1922.}}~~
	{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}		{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
	{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}		{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}

Steinar Bunæs på 14. sep. 2022 kl. 12:40

2022-09-14T12:40:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:40
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Kjeller luftfoto 2. juli 1945.jpg\|Kjeller flyplass 2. juli 1945.}}		{{thumb\|Kjeller luftfoto 2. juli 1945.jpg\|Kjeller flyplass 2. juli 1945.}}
	{{thumb\|Åpning av rullebane 1949.jpg\|Åpning av rullebane 1949.}}		{{thumb\|Åpning av rullebane 1949.jpg\|Åpning av rullebane 1949.}}
	{{thumb\|Slaatten og Hauge.jpg\|Th. Slaatten og Jens Th. Hauge rundt 1950.}}		{{thumb\|Slaatten og Hauge.jpg\|Th. Thorleif Slaatten og Jens Chr. Hauge rundt 1950.}}
	{{thumb\|Vestre Sørum bak.PNG\|Luftvernstillingen i Brøterbakken, foto 1985. Vestre Sørum bak.}}		{{thumb\|Vestre Sørum bak.PNG\|Luftvernstillingen i Brøterbakken, foto 1985. Vestre Sørum bak.}}
	{{thumb\|Hel. Brage Andersen 1957.jpg\|Helikopter PK X1. Brage Andersen 1957.}}		{{thumb\|Hel. Brage Andersen 1957.jpg\|Helikopter PK X1. Brage Andersen 1957.}}
Linje 24:		Linje 24:
	{{thumb\|Hall IV med F-5A modifikasjon.jpg\|Hall IV med F-5A modifikasjon.}}		{{thumb\|Hall IV med F-5A modifikasjon.jpg\|Hall IV med F-5A modifikasjon.}}

	Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller.		'''Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller'''<br>

	Historisk tilbakeblikk på Kjeller som flyplass, flyfabrikk, Luftforsvarets Hovedverksted og Forsyningskommando. Artikkel av Erik Hernes med basis i foredrag ved hundreårsjubileet i 2012.		Historisk tilbakeblikk på Kjeller som flyplass, flyfabrikk, Luftforsvarets Hovedverksted og Forsyningskommando. Artikkel av Erik Hernes med basis i foredrag ved hundreårsjubileet i 2012.

Linje 199:		Linje 200:
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[[Kategori:Flyplasser]]		[[Kategori:Flyplasser]]

Steinar Bunæs: Lagt til kategorier.

2022-09-14T12:28:19Z

Lagt til kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:28
Linje 187:		Linje 187:

	* Erik Hernes, (1942- ) er forfatter av denne artikkelen. Han er sivilingeniør og pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] og adm. dir. og sjef for [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] fra 2001 til 2005.		* Erik Hernes, (1942- ) er forfatter av denne artikkelen. Han er sivilingeniør og pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] og adm. dir. og sjef for [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] fra 2001 til 2005.


			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
			[[Kategori:Kjeller]]
			[[Kategori:Kjeller flyplass]]
			[[Kategori:Lillestrøm]]
			[[Kategori:Luftfart]]
			[[Kategori:Militærhistorie]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[[Kategori:Flyplasser]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-09-14T12:10:19Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Farman nr. 3 på Kjeller 1914.PNG\| Farman nr. 3 på Kjeller 1914.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav og Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav og Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Ansatte ved fabrikken i 1922.jpeg\|Ansatte ved fabrikken i 1922.}}
			{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
			{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}
			{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}
			{{thumb\|BMW nytt 1939.PNG\|BMW nytt 1939.}}
			{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}
			{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}
			{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
			{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
			{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}
			{{thumb\|BMW mot Sørum gård.png\|BMW mot Sørum gård etter bombingen i 1944.}}
			{{thumb\|Plankedekke 3.png\|Plankedekke under bygging i mai 1940.}}
			{{thumb\|Hall IV etter krigen.jpeg \|Hall IV etter krigen.}}
			{{thumb\|Kjeller luftfoto 2. juli 1945.jpg\|Kjeller flyplass 2. juli 1945.}}
			{{thumb\|Åpning av rullebane 1949.jpg\|Åpning av rullebane 1949.}}
			{{thumb\|Slaatten og Hauge.jpg\|Th. Slaatten og Jens Th. Hauge rundt 1950.}}
			{{thumb\|Vestre Sørum bak.PNG\|Luftvernstillingen i Brøterbakken, foto 1985. Vestre Sørum bak.}}
			{{thumb\|Hel. Brage Andersen 1957.jpg\|Helikopter PK X1. Brage Andersen 1957.}}
			{{thumb\|Helikopter PK X2.jpeg\|Helikopter PK X2.}}
			{{thumb\|Driftskontorets stab ca 1960.jpg\|Driftskontorets stab ca 1960.}}
			{{thumb\|Hall IV med F-5A modifikasjon.jpg\|Hall IV med F-5A modifikasjon.}}

	Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller.		Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller.
Linje 46:		Linje 62:
	* Flyskole og Observatørkurs, og		* Flyskole og Observatørkurs, og
	* Flyfabrikk		* Flyfabrikk
	Stortinget valgte å heller ikke behandle denne proposisjonens forslag, men denne gangen ble det likevel gitt bevilgninger for virksomheten på Kjeller. Flyfabrikken ble formelt etablert i 1916, Granasletta og jordene langs [[Kjellergata (Lillestrøm)\|Kjellergata]] i Lillestrøm ble kjøpt opp til ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling, og de to hangarene mot [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]], ”100-meterne”, ble bygget i 1917 – 18 til avdelingen. Omtrent samtidig fikk Forsvaret tillatelse til å ekspropriere ca 550 mål fra Kjeller og Nitteberg gårder og man kunne begynne å bygge [[Flyvebyen på Kjeller\|Flyvebyen]] med boliger, kaserne og messe. I det hele var perioden 1915 – 1919 en ekspansiv periode i Kjellers flyhistorie.		Stortinget valgte å heller ikke behandle denne proposisjonens forslag, men denne gangen ble det likevel gitt bevilgninger for virksomheten på Kjeller. Flyfabrikken ble formelt etablert i 1916, Granasletta og jordene langs [[Kjellergata (Lillestrøm)\|Kjellergata]] i Lillestrøm ble kjøpt opp til Søndenfjeldske Flyavdeling, og de to hangarene mot [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]], ”100-meterne”, ble bygget i 1917 – 18 til avdelingen. Omtrent samtidig fikk Forsvaret tillatelse til å ekspropriere ca 550 mål fra Kjeller og Nitteberg gårder og man kunne begynne å bygge [[Flyvebyen på Kjeller\|Flyvebyen]] med boliger, kaserne og messe. I det hele var perioden 1915 – 1919 en ekspansiv periode i Kjellers flyhistorie.

	Problemstillingen med at flyfabrikken og flyskolen lå i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], mens ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling lå i [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] skapte sine små og store utfordringer med hensyn til vann- og elektrisitetsforsyning, og ikke minst for tillatelser til å bruke automobiler på Herredenes veier! Automobiler var noe vederstyggelige instrumenter på den tiden, de skremte både hester og fornemme damer.		Problemstillingen med at flyfabrikken og flyskolen lå i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], mens Søndenfjeldske Flyavdeling lå i [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] skapte sine små og store utfordringer med hensyn til vann- og elektrisitetsforsyning, og ikke minst for tillatelser til å bruke automobiler på Herredenes veier! Automobiler var noe vederstyggelige instrumenter på den tiden, de skremte både hester og fornemme damer.

	En annen utfordring var at flyskolen og flyavdelingen var adskilt ved Sognabekken og Kjellerbekken. Disse ble ikke lagt i rør og gjenfylt før i 30-årene, da som nødsarbeid. Men fortsatt var det ingen rullebane med fast dekke på Kjeller og mange uhell skjedde fordi hjulene grov seg ned i den våte, løse leira. Fast dekke ble det ikke før tyskerne anla plankedekke, men det er en senere historie.		En annen utfordring var at flyskolen og flyavdelingen var adskilt ved Sognabekken og Kjellerbekken. Disse ble ikke lagt i rør og gjenfylt før i 30-årene, da som nødsarbeid. Men fortsatt var det ingen rullebane med fast dekke på Kjeller og mange uhell skjedde fordi hjulene grov seg ned i den våte, løse leira. Fast dekke ble det ikke før tyskerne anla plankedekke, men det er en senere historie.
Linje 82:		Linje 98:
	Så kom [[9. april]] [[1940]]. De fleste av Hærens fly var deployert ut fra Kjeller på nøytralitetsvakt før krigsutbruddet. Jagervingen med sine få Gloster Gladiator var forlagt til [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]] og Bombevingen med Caproni og diverse andre lå på Sola. Speidervingen til Ole Reistad var blitt beordret til Sola, men kom ikke dit. Flyskolen dro med sine fly og personellet til Gansvika ved [[Øyeren]] kvelden 8. april, og videre til Sverige i dagene som fulgte. På Kjeller stod det igjen noen få fly som ikke kom seg på vingene, men Luftvernstillingene var besatt.		Så kom [[9. april]] [[1940]]. De fleste av Hærens fly var deployert ut fra Kjeller på nøytralitetsvakt før krigsutbruddet. Jagervingen med sine få Gloster Gladiator var forlagt til [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]] og Bombevingen med Caproni og diverse andre lå på Sola. Speidervingen til Ole Reistad var blitt beordret til Sola, men kom ikke dit. Flyskolen dro med sine fly og personellet til Gansvika ved [[Øyeren]] kvelden 8. april, og videre til Sverige i dagene som fulgte. På Kjeller stod det igjen noen få fly som ikke kom seg på vingene, men Luftvernstillingene var besatt.

	Bombene begynte å falle over flyplassen 9. april klokken 07.50, ifølge min far. Begge ”100-meterne”, hangarene til ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling, ble satt i brann, og Flyfabrikken og diverse verksteder fikk store ødeleggelser. 10. april kom tyske tropper og besatte Kjeller og det første tyske flyet, en JU52, landet om ettermiddagen den 10. De tyske okkupantene etablerte Kjeller som ”fremskutt verksted” og hovedverksted i begynnelsen av krigen. De bygde hangarer, motorverksted, administrasjonsbygg, messer og forlegninger og demningen rundt flyplassen. Og allerede sommeren 1940 iverksatte okkupantene bygging av en 1200 meter rullebane med fast plankedekke.		Bombene begynte å falle over flyplassen 9. april klokken 07.50, ifølge min far. Begge ”100-meterne”, hangarene til Søndenfjeldske Flyavdeling, ble satt i brann, og Flyfabrikken og diverse verksteder fikk store ødeleggelser. 10. april kom tyske tropper og besatte Kjeller og det første tyske flyet, en JU52, landet om ettermiddagen den 10. De tyske okkupantene etablerte Kjeller som ”fremskutt verksted” og hovedverksted i begynnelsen av krigen. De bygde hangarer, motorverksted, administrasjonsbygg, messer og forlegninger og demningen rundt flyplassen. Og allerede sommeren 1940 iverksatte okkupantene bygging av en 1200 meter rullebane med fast plankedekke.

	Fram til 1944 var det stor aktivitet på Kjeller. Verkstedene ble satt til å reparere tyske fly, og i Måsasvingen var det stort motorverksted. Ifølge kildene arbeidet det opp mot 800 arbeidere på Kjeller på det meste. De norske ansatte på flyverkstedet forsøkte etter beste evne å ”sabotere” arbeidene, både med å bruke mye tid og å gjøre feil, men tyskerne satte etter hvert inn sin egen ledelse. Det ble også etablert motstandsceller på flyfabrikken og flere fra Kjeller var aktive i [[Milorg i Lillestrøm\|Milorg]] i distriktet. Tyskerne på sin side opprettet et par ”fremskutte fangeleire”, i Brånåsdalen og ved Oksefjellet, hvor spesielt russiske krigsfanger hadde opphold mens de utførte byggearbeider og reparasjoner på flyplassen.		Fram til 1944 var det stor aktivitet på Kjeller. Verkstedene ble satt til å reparere tyske fly, og i Måsasvingen var det stort motorverksted. Ifølge kildene arbeidet det opp mot 800 arbeidere på Kjeller på det meste. De norske ansatte på flyverkstedet forsøkte etter beste evne å ”sabotere” arbeidene, både med å bruke mye tid og å gjøre feil, men tyskerne satte etter hvert inn sin egen ledelse. Det ble også etablert motstandsceller på flyfabrikken og flere fra Kjeller var aktive i [[Milorg i Lillestrøm\|Milorg]] i distriktet. Tyskerne på sin side opprettet et par ”fremskutte fangeleire”, i Brånåsdalen og ved Oksefjellet, hvor spesielt russiske krigsfanger hadde opphold mens de utførte byggearbeider og reparasjoner på flyplassen.

Steinar Bunæs: Lagt inn litteratur

2022-09-14T09:23:37Z

Lagt inn litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kong Olav og Erling Stranden.jpg\| Kong Olav og Erling Stranden.}}
			{{thumb\|Kong Olav og Erling Stranden.jpg\| Kong Olav og Erling Stranden.}}
			{{thumb\|Kong Olav og Erling Stranden.jpg\| Kong Olav og Erling Stranden.}}
			{{thumb\|Kong Olav og Erling Stranden.jpg\| Kong Olav og Erling Stranden.}}





Linje 147:		Linje 154:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			For mer inngående fordypning i historien og emnene vil jeg sterkt anbefale følgende bøker:
			* Meyer, Frederik: ”Hærens og Marinens Flyvåpen 1912-1945”
			* Glenne, Roar: ”Oppdrag Utført”, om Forsvarets flytyper gjennom årene.
			* Henriksen, Vera: Luftforsvarets historie. Bind 1. Fra opptakt til nederlag: juni 1912 – juni 1940. Oslo, 368 s. Ill.
			* Vera Henriksen og Svein Duvsete: Luftforsvarets historie. Bind 3.
	* Modalsli, Sigbjørn: ''Fra flyvningens vugge til teknologisk senter - Kjeller flyplass gjennom 100 år''. Oslo 2012.		* Modalsli, Sigbjørn: ''Fra flyvningens vugge til teknologisk senter - Kjeller flyplass gjennom 100 år''. Oslo 2012.
			Også disse er interessante:
	* Arheim, Tom, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen og Sverre Thuve: Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år. Oslo.		* Arheim, Tom, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen og Sverre Thuve: Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år. Oslo.
	* Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.		* Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
	* Kjeller: Senteret for norsk Luftmilitær teknikk gjennom 90 år: 1912-2002. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/luft 2003. 344 s. Ill.		* Kjeller: Senteret for norsk Luftmilitær teknikk gjennom 90 år: 1912-2002. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/luft 2003. 344 s. Ill.
	* Modalsli, Sigbjørn: Fra tre og duk til jet og elektronikk. Oslo 1976		* Modalsli, Sigbjørn: Fra tre og duk til jet og elektronikk. Oslo 1976
	* Henriksen, Vera: Luftforsvarets historie. Bind 1. Fra opptakt til nederlag: juni 1912 – juni 1940. Oslo, 368 s. Ill.
	* Kinne, Knut: Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918. Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011.		* Kinne, Knut: Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918. Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	* Roar Glenne: ”Oppdrag utført”
	* Erik Hernes, (1942- ) er forfatter av denne artikkelen. Han er sivilingeniør og pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] og adm. dir. og sjef for [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] fra 2001 til 2005.		* Erik Hernes, (1942- ) er forfatter av denne artikkelen. Han er sivilingeniør og pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] og adm. dir. og sjef for [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] fra 2001 til 2005.

Steinar Bunæs: Ny side.

2022-09-14T09:07:37Z

Ny side.

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 18:47
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}		{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
			{{thumb\|Fallskjermhoppere i luften - no-nb digifoto 20160212 00102 NB NS NM 02704.jpg\|Fallskjermhoppere på Kjeller i 1930-årene. Foto Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}		{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}
	{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}		{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}
Linje 8:		Linje 9:
	{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}		{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}
	{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}		{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}
	~~{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}~~
	{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}		{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
	{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}		{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:46
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}		{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}
	{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	~~{{thumb\|Ansatte ved fabrikken i 1922.jpeg\|Ansatte ved fabrikken i 1922.}}~~
	{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}		{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
	{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}		{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Farman nr. 3 på Kjeller 1914.PNG\| Farman nr. 3 på Kjeller 1914.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav og Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Roald Amundsen i six-pence.PNG\|Roald Amundsen på Kjeller, her i six-pence.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav og Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav og Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg\|Flyfabrikkens ansatte 1922.}}
	{{thumb\|~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.jpg\| ~~Kong Olav~~ og ~~Erling Stranden~~.}}		{{thumb\|Ansatte ved fabrikken i 1922.jpeg\|Ansatte ved fabrikken i 1922.}}
			{{thumb\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.PNG\|Hærens flyskoles bygg fra 1923.}}
			{{thumb\|Bombevingen 1935.jpg\|Bombevingen 1935.}}
			{{thumb\|Flybataljonens 100-meterhangar.jpg \|Flybataljonens 100-meterhangar.}}
			{{thumb\|BMW nytt 1939.PNG\|BMW nytt 1939.}}
			{{thumb\|Gloster Gladiator.PNG\|Gloster Gladiator gjorde seg sterkt gjeldende i 1940.}}
			{{thumb\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940.PNG\|Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Merk to flagg på samme stang.}}
			{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
			{{thumb\|Kaserne 1 Sørumsbakken.png\|Kasernene i Sørumsbakken påbegynt av nordmenn, bygd ferdig av tyskerne.}}
			{{thumb\|Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Tysk foto fra 1943 mot Flyvebyen, Kjeller gård og Dompa.}}
			{{thumb\|BMW mot Sørum gård.png\|BMW mot Sørum gård etter bombingen i 1944.}}
			{{thumb\|Plankedekke 3.png\|Plankedekke under bygging i mai 1940.}}
			{{thumb\|Hall IV etter krigen.jpeg \|Hall IV etter krigen.}}
			{{thumb\|Kjeller luftfoto 2. juli 1945.jpg\|Kjeller flyplass 2. juli 1945.}}
			{{thumb\|Åpning av rullebane 1949.jpg\|Åpning av rullebane 1949.}}
			{{thumb\|Slaatten og Hauge.jpg\|Th. Slaatten og Jens Th. Hauge rundt 1950.}}
			{{thumb\|Vestre Sørum bak.PNG\|Luftvernstillingen i Brøterbakken, foto 1985. Vestre Sørum bak.}}
			{{thumb\|Hel. Brage Andersen 1957.jpg\|Helikopter PK X1. Brage Andersen 1957.}}
			{{thumb\|Helikopter PK X2.jpeg\|Helikopter PK X2.}}
			{{thumb\|Driftskontorets stab ca 1960.jpg\|Driftskontorets stab ca 1960.}}
			{{thumb\|Hall IV med F-5A modifikasjon.jpg\|Hall IV med F-5A modifikasjon.}}

	Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller.		Hundre år med fly og Forsvar på Kjeller.
Linje 46:		Linje 62:
	* Flyskole og Observatørkurs, og		* Flyskole og Observatørkurs, og
	* Flyfabrikk		* Flyfabrikk
	Stortinget valgte å heller ikke behandle denne proposisjonens forslag, men denne gangen ble det likevel gitt bevilgninger for virksomheten på Kjeller. Flyfabrikken ble formelt etablert i 1916, Granasletta og jordene langs [[Kjellergata (Lillestrøm)\|Kjellergata]] i Lillestrøm ble kjøpt opp til ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling, og de to hangarene mot [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]], ”100-meterne”, ble bygget i 1917 – 18 til avdelingen. Omtrent samtidig fikk Forsvaret tillatelse til å ekspropriere ca 550 mål fra Kjeller og Nitteberg gårder og man kunne begynne å bygge [[Flyvebyen på Kjeller\|Flyvebyen]] med boliger, kaserne og messe. I det hele var perioden 1915 – 1919 en ekspansiv periode i Kjellers flyhistorie.		Stortinget valgte å heller ikke behandle denne proposisjonens forslag, men denne gangen ble det likevel gitt bevilgninger for virksomheten på Kjeller. Flyfabrikken ble formelt etablert i 1916, Granasletta og jordene langs [[Kjellergata (Lillestrøm)\|Kjellergata]] i Lillestrøm ble kjøpt opp til Søndenfjeldske Flyavdeling, og de to hangarene mot [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]], ”100-meterne”, ble bygget i 1917 – 18 til avdelingen. Omtrent samtidig fikk Forsvaret tillatelse til å ekspropriere ca 550 mål fra Kjeller og Nitteberg gårder og man kunne begynne å bygge [[Flyvebyen på Kjeller\|Flyvebyen]] med boliger, kaserne og messe. I det hele var perioden 1915 – 1919 en ekspansiv periode i Kjellers flyhistorie.

	Problemstillingen med at flyfabrikken og flyskolen lå i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], mens ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling lå i [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] skapte sine små og store utfordringer med hensyn til vann- og elektrisitetsforsyning, og ikke minst for tillatelser til å bruke automobiler på Herredenes veier! Automobiler var noe vederstyggelige instrumenter på den tiden, de skremte både hester og fornemme damer.		Problemstillingen med at flyfabrikken og flyskolen lå i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], mens Søndenfjeldske Flyavdeling lå i [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] skapte sine små og store utfordringer med hensyn til vann- og elektrisitetsforsyning, og ikke minst for tillatelser til å bruke automobiler på Herredenes veier! Automobiler var noe vederstyggelige instrumenter på den tiden, de skremte både hester og fornemme damer.

	En annen utfordring var at flyskolen og flyavdelingen var adskilt ved Sognabekken og Kjellerbekken. Disse ble ikke lagt i rør og gjenfylt før i 30-årene, da som nødsarbeid. Men fortsatt var det ingen rullebane med fast dekke på Kjeller og mange uhell skjedde fordi hjulene grov seg ned i den våte, løse leira. Fast dekke ble det ikke før tyskerne anla plankedekke, men det er en senere historie.		En annen utfordring var at flyskolen og flyavdelingen var adskilt ved Sognabekken og Kjellerbekken. Disse ble ikke lagt i rør og gjenfylt før i 30-årene, da som nødsarbeid. Men fortsatt var det ingen rullebane med fast dekke på Kjeller og mange uhell skjedde fordi hjulene grov seg ned i den våte, løse leira. Fast dekke ble det ikke før tyskerne anla plankedekke, men det er en senere historie.
Linje 82:		Linje 98:
	Så kom [[9. april]] [[1940]]. De fleste av Hærens fly var deployert ut fra Kjeller på nøytralitetsvakt før krigsutbruddet. Jagervingen med sine få Gloster Gladiator var forlagt til [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]] og Bombevingen med Caproni og diverse andre lå på Sola. Speidervingen til Ole Reistad var blitt beordret til Sola, men kom ikke dit. Flyskolen dro med sine fly og personellet til Gansvika ved [[Øyeren]] kvelden 8. april, og videre til Sverige i dagene som fulgte. På Kjeller stod det igjen noen få fly som ikke kom seg på vingene, men Luftvernstillingene var besatt.		Så kom [[9. april]] [[1940]]. De fleste av Hærens fly var deployert ut fra Kjeller på nøytralitetsvakt før krigsutbruddet. Jagervingen med sine få Gloster Gladiator var forlagt til [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]] og Bombevingen med Caproni og diverse andre lå på Sola. Speidervingen til Ole Reistad var blitt beordret til Sola, men kom ikke dit. Flyskolen dro med sine fly og personellet til Gansvika ved [[Øyeren]] kvelden 8. april, og videre til Sverige i dagene som fulgte. På Kjeller stod det igjen noen få fly som ikke kom seg på vingene, men Luftvernstillingene var besatt.

	Bombene begynte å falle over flyplassen 9. april klokken 07.50, ifølge min far. Begge ”100-meterne”, hangarene til ~~Sønnenfjeldske~~ Flyavdeling, ble satt i brann, og Flyfabrikken og diverse verksteder fikk store ødeleggelser. 10. april kom tyske tropper og besatte Kjeller og det første tyske flyet, en JU52, landet om ettermiddagen den 10. De tyske okkupantene etablerte Kjeller som ”fremskutt verksted” og hovedverksted i begynnelsen av krigen. De bygde hangarer, motorverksted, administrasjonsbygg, messer og forlegninger og demningen rundt flyplassen. Og allerede sommeren 1940 iverksatte okkupantene bygging av en 1200 meter rullebane med fast plankedekke.		Bombene begynte å falle over flyplassen 9. april klokken 07.50, ifølge min far. Begge ”100-meterne”, hangarene til Søndenfjeldske Flyavdeling, ble satt i brann, og Flyfabrikken og diverse verksteder fikk store ødeleggelser. 10. april kom tyske tropper og besatte Kjeller og det første tyske flyet, en JU52, landet om ettermiddagen den 10. De tyske okkupantene etablerte Kjeller som ”fremskutt verksted” og hovedverksted i begynnelsen av krigen. De bygde hangarer, motorverksted, administrasjonsbygg, messer og forlegninger og demningen rundt flyplassen. Og allerede sommeren 1940 iverksatte okkupantene bygging av en 1200 meter rullebane med fast plankedekke.

	Fram til 1944 var det stor aktivitet på Kjeller. Verkstedene ble satt til å reparere tyske fly, og i Måsasvingen var det stort motorverksted. Ifølge kildene arbeidet det opp mot 800 arbeidere på Kjeller på det meste. De norske ansatte på flyverkstedet forsøkte etter beste evne å ”sabotere” arbeidene, både med å bruke mye tid og å gjøre feil, men tyskerne satte etter hvert inn sin egen ledelse. Det ble også etablert motstandsceller på flyfabrikken og flere fra Kjeller var aktive i [[Milorg i Lillestrøm\|Milorg]] i distriktet. Tyskerne på sin side opprettet et par ”fremskutte fangeleire”, i Brånåsdalen og ved Oksefjellet, hvor spesielt russiske krigsfanger hadde opphold mens de utførte byggearbeider og reparasjoner på flyplassen.		Fram til 1944 var det stor aktivitet på Kjeller. Verkstedene ble satt til å reparere tyske fly, og i Måsasvingen var det stort motorverksted. Ifølge kildene arbeidet det opp mot 800 arbeidere på Kjeller på det meste. De norske ansatte på flyverkstedet forsøkte etter beste evne å ”sabotere” arbeidene, både med å bruke mye tid og å gjøre feil, men tyskerne satte etter hvert inn sin egen ledelse. Det ble også etablert motstandsceller på flyfabrikken og flere fra Kjeller var aktive i [[Milorg i Lillestrøm\|Milorg]] i distriktet. Tyskerne på sin side opprettet et par ”fremskutte fangeleire”, i Brånåsdalen og ved Oksefjellet, hvor spesielt russiske krigsfanger hadde opphold mens de utførte byggearbeider og reparasjoner på flyplassen.