Kjeldearkiv:Husmannsplassene i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:21:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:21
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Husmannsvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Husmannsvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg på 6. nov. 2019 kl. 08:42

2019-11-06T08:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 08:42
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1134-1140.		*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1134-1140.

	~~[[Kategori:Husmannsplasser]]~~
	[[Kategori:Husmannsvesen ~~etter kommune~~\|Skedsmo]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

PaulVIF på 26. jun. 2017 kl. 12:33

2017-06-26T12:33:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 12:33
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-11-04T09:48:18Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Husmannsplassen Nylende Skedsmo.jpg\|Husmannsplassen Nylende lå under [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]].}}
	Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og husmenn som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. Ordningen ble til på 1600-tallet for å skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.		Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og husmenn som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. Ordningen ble til på 1600-tallet for å skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.

Nils Steinar Våge på 4. nov. 2014 kl. 09:37

2014-11-04T09:37:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og ~~tjenestefolket~~ som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. Ordningen ble til på 1600-tallet for å skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og husmenn som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. Ordningen ble til på 1600-tallet for å skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.

	Den kjente presten [[Eilert Sundt]] studerte livsvilkårene for de lavere samfunnsklassene i Norge i midten av 1800-tallet, og han skildrer boligforholdene på [[Romerike]] slik: «Stuen jeg kom inn i, gjorde på en gang tjeneste som kjøkken, arbeidsrom og soverom og hadde dette ganske alminnelige utseende: Golvet mestedels dekket med skorstein, kakkelovn, senger, bord, benker, skap, krakker, gryter, kjørler, vannstamp og huggestabbe. Veggene behengt med alle slags ting, kar, kjøkkentøy, og sprekkene i tømmerstokkene besatt med ljåer, kniver og treskjeer, ved skorsteinen klær og strømper til tørk, og på en nagle innerst i kroken satt hanen med sine 2-3 høner.»		Den kjente presten [[Eilert Sundt]] studerte livsvilkårene for de lavere samfunnsklassene i Norge i midten av 1800-tallet, og han skildrer boligforholdene på [[Romerike]] slik: «Stuen jeg kom inn i, gjorde på en gang tjeneste som kjøkken, arbeidsrom og soverom og hadde dette ganske alminnelige utseende: Golvet mestedels dekket med skorstein, kakkelovn, senger, bord, benker, skap, krakker, gryter, kjørler, vannstamp og huggestabbe. Veggene behengt med alle slags ting, kar, kjøkkentøy, og sprekkene i tømmerstokkene besatt med ljåer, kniver og treskjeer, ved skorsteinen klær og strømper til tørk, og på en nagle innerst i kroken satt hanen med sine 2-3 høner.»

	I Skedsmo var havremelsvelling ~~kokt av vann~~ den mest brukte retten. Folk i nabobygdene kalte ofte bygdene her for vassvellingsbygdene. Først etter 1800 ble poteter og kaffe anvendt i kostholdet, og den vanlige kosten i et arbeiderhjem var kaffe og brød med sirup. På den tida begynte folk å bruke smør på brødet, og det fortelles at arbeiderne på [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] snudde brødet opp-ned når mølleren kom. De kunne ikke vise sjefen at de brukte slik luksus som smør på brødet!		I Skedsmo var havremelsvelling den mest brukte retten. Folk i nabobygdene kalte ofte bygdene her for vassvellingsbygdene. Først etter 1800 ble poteter og kaffe anvendt i kostholdet, og den vanlige kosten i et arbeiderhjem var kaffe og brød med sirup. På den tida begynte folk å bruke smør på brødet, og det fortelles at arbeiderne på [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] snudde brødet opp-ned når mølleren kom. De kunne ikke vise sjefen at de brukte slik luksus som smør på brødet!

	De fleste menneskene i Skedsmo levde i små kår, og det gjaldt både husmann og bonde, bortsett fra de som bodde på de største gårdene. Men det er klart at det var husmannsfolket som var dårligst stilt, for de ble ofte sett ned på av de ledende kvinner og menn i bygda. Vi kan merke litt av denne nedlatende holdningen i formannskapets uttalelse i 1850:

	«De jordbrukende husmenns kår og forhold til sin husbond er her gode og ei dårligere enn forhen. De som lever i armod, er oftest selv skyld i det. Men det har ei annerledes vært eller kommer til å bli såvel blant dem som andre stender i samfundet. (...) Det er vanskelig for mange arbeidere, men så er det også mange som inngår lettsindige giftemål, er ustadige, har hang til drikk, er selvrådige og som styrter seg selv i armod og elendighet og pådrar andre byrder.»		De fleste menneskene i Skedsmo levde i små kår, og det gjaldt både husmann og bonde, bortsett fra de som bodde på de største gårdene. Men det er klart at det var husmannsfolket som var dårligst stilt, for de ble ofte sett ned på av de ledende kvinner og menn i bygda. Vi kan merke litt av denne nedlatende holdningen i formannskapets uttalelse i 1850: «De jordbrukende husmenns kår og forhold til sin husbond er her gode og ei dårligere enn forhen. De som lever i armod, er oftest selv skyld i det. Men det har ei annerledes vært eller kommer til å bli såvel blant dem som andre stender i samfundet. (...) Det er vanskelig for mange arbeidere, men så er det også mange som inngår lettsindige giftemål, er ustadige, har hang til drikk, er selvrådige og som styrter seg selv i armod og elendighet og pådrar andre byrder.»

	Det har sikkert vært både fyll og spetakkel på husmannsplassene, og mange ble dårlig stelt. Dette førte til at husmannsfolket fikk dårlig rykte på seg, men de som kritiserte dem, oppdaget dessverre ikke at det var fattigdommen som var skyld i ulykken. I dag vet vi at det ofte er forholdene som folk vokser opp i, som er avgjørende for deres livsførsel, og derfor sier vi ikke lenger at et menneske pådrar andre byrder hvis det må be om hjelp. I gamle dager trodde de at det alltid ville være slik at noen var rike og andre fattige. Men i dag lever vi i et mer rettferdig samfunn hvor vi har lært oss til å dele på godene.		Det har sikkert vært både fyll og spetakkel på husmannsplassene, og mange ble dårlig stelt. Dette førte til at husmannsfolket fikk dårlig rykte på seg, men de som kritiserte dem, oppdaget dessverre ikke at det var fattigdommen som var skyld i ulykken. I dag vet vi at det ofte er forholdene som folk vokser opp i, som er avgjørende for deres livsførsel, og derfor sier vi ikke lenger at et menneske pådrar andre byrder hvis det må be om hjelp. I gamle dager trodde de at det alltid ville være slik at noen var rike og andre fattige. Men i dag lever vi i et mer rettferdig samfunn hvor vi har lært oss til å dele på godene.

	Selv om overklassen så ned på husmannsfolket, så er det en kjensgjerning at de aller fleste arbeidet hardt og samvittighetsfullt. Det var husmennene som drev nybrott, og det er ikke små arealer som er blitt dyrket opp av disse på «overtid». Plassen ~~gikk som regel~~ i arv, og ~~dette~~ førte selvsagt til at familien følte seg bundet til den.		Selv om overklassen så ned på husmannsfolket, så er det en kjensgjerning at de aller fleste arbeidet hardt og samvittighetsfullt. Det var husmennene som drev nybrott, og det er ikke små arealer som er blitt dyrket opp av disse på «overtid». Plassen kunne gå i arv, og det førte selvsagt til at familien følte seg bundet til den.

	Særlig i siste halvdel av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900 fikk husmennene kjøpe den jorda de selv hadde dyrket. Vi fikk dermed en rekke småbruk, selv om det kanskje ikke ble lettere for dem økonomisk, så var de iallfall herre over sin egen jord.		Særlig i siste halvdel av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900 fikk husmennene kjøpe den jorda de selv hadde dyrket. Vi fikk dermed en rekke småbruk, selv om det kanskje ikke ble lettere for dem økonomisk, så var de iallfall herre over sin egen jord.

Nils Steinar Våge på 23. sep. 2014 kl. 10:42

2014-09-23T10:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og tjenestefolket som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. ~~Det var adelen og prestene som innførte denne ordningen~~ på 1600-tallet ~~fordi de ville~~ skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.		Før det oppstod tettsteder i [[Skedsmo]], lå bebyggelsen spredt rundt i landskapet. Befolkningen besto av bønder som bodde på gårdene, og tjenestefolket som bodde på [[husmannsplass\|husmannsplassene]]. Ordningen ble til på 1600-tallet for å skaffe billig arbeidskraft til gårdene. Husmannsfolket fikk leie et lite hus og litt jord av bonden, og til gjengjeld skulle de hjelpe bonden med gårdsarbeidet. Sin egen jord måtte de arbeide på om kveldene og i helgene, så vi skjønner at det var litt av et slit å være husmann.

	Den kjente presten [[Eilert Sundt]] studerte livsvilkårene for de lavere samfunnsklassene i Norge i midten av 1800-tallet, og han skildrer boligforholdene på [[Romerike]] slik: «Stuen jeg kom inn i, gjorde på en gang tjeneste som kjøkken, arbeidsrom og soverom og hadde dette ganske alminnelige utseende: Golvet mestedels dekket med skorstein, kakkelovn, senger, bord, benker, skap, krakker, gryter, kjørler, vannstamp og huggestabbe. Veggene behengt med alle slags ting, kar, kjøkkentøy, og sprekkene i tømmerstokkene besatt med ljåer, kniver og treskjeer, ved skorsteinen klær og strømper til tørk, og på en nagle innerst i kroken satt hanen med sine 2-3 høner.»		Den kjente presten [[Eilert Sundt]] studerte livsvilkårene for de lavere samfunnsklassene i Norge i midten av 1800-tallet, og han skildrer boligforholdene på [[Romerike]] slik: «Stuen jeg kom inn i, gjorde på en gang tjeneste som kjøkken, arbeidsrom og soverom og hadde dette ganske alminnelige utseende: Golvet mestedels dekket med skorstein, kakkelovn, senger, bord, benker, skap, krakker, gryter, kjørler, vannstamp og huggestabbe. Veggene behengt med alle slags ting, kar, kjøkkentøy, og sprekkene i tømmerstokkene besatt med ljåer, kniver og treskjeer, ved skorsteinen klær og strømper til tørk, og på en nagle innerst i kroken satt hanen med sine 2-3 høner.»

Nils Steinar Våge: Mal

2014-09-11T08:42:47Z

Mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:42
Linje 23:		Linje 23:

	I [[Lillestrøm]] var det også noen plasser under gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]]. På Neset lå [[Lurkahuset\|Lurka]], [[Eikelund (Skedsmo)\|Ekelund]] og noen til. Ved [[Nitelva]] lå [[Over (Skesmo)\|Over]] og [[Stolpopp (Skedsmo)\|Stolpopp]]. Det er verdt å merke seg at både Strømmen og Lillestrøm opprinnelig besto av husmannsplasser.		I [[Lillestrøm]] var det også noen plasser under gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]]. På Neset lå [[Lurkahuset\|Lurka]], [[Eikelund (Skedsmo)\|Ekelund]] og noen til. Ved [[Nitelva]] lå [[Over (Skesmo)\|Over]] og [[Stolpopp (Skedsmo)\|Stolpopp]]. Det er verdt å merke seg at både Strømmen og Lillestrøm opprinnelig besto av husmannsplasser.

			{{Mal: Sørheim}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Lenke

2014-09-11T08:37:01Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:37
Linje 25:		Linje 25:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1134-1140.		*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1134-1140.

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Nils Steinar Våge: Korr

2014-09-11T08:36:04Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:36
Linje 22:		Linje 22:
	I en litt spesiell stilling sto plassene på [[Strømmen]]. De som tilhørte de fire gårdene Stalsberg, Bråte, Ryen og Vestby ble brukt til [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmesterboliger]]. Disse gårdene drev sagbruk i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og det var husmannsfolket som arbeidet der. En av disse sagmesterboligene, [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] som lå ved [[Strømmen stasjon]], er flyttet til [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]. Nebben er et typisk eksempel på hvordan plassene i Strømmen så ut.		I en litt spesiell stilling sto plassene på [[Strømmen]]. De som tilhørte de fire gårdene Stalsberg, Bråte, Ryen og Vestby ble brukt til [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmesterboliger]]. Disse gårdene drev sagbruk i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og det var husmannsfolket som arbeidet der. En av disse sagmesterboligene, [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] som lå ved [[Strømmen stasjon]], er flyttet til [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]. Nebben er et typisk eksempel på hvordan plassene i Strømmen så ut.

	I [[Lillestrøm]] var det også noen plasser under gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]]. På Neset lå [[Lurkahuset\|Lurka]], [[Eikelund (Skedsmo)\|Ekelund]] og noen til. Ved [[Nitelva]] lå [[Over (Skesmo)\|Over]] og [[~~Stolpop~~ (Skedsmo)\|~~Stolpop~~]]. Det er verdt å merke seg at både Strømmen og Lillestrøm opprinnelig besto av husmannsplasser.		I [[Lillestrøm]] var det også noen plasser under gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]]. På Neset lå [[Lurkahuset\|Lurka]], [[Eikelund (Skedsmo)\|Ekelund]] og noen til. Ved [[Nitelva]] lå [[Over (Skesmo)\|Over]] og [[Stolpopp (Skedsmo)\|Stolpopp]]. Det er verdt å merke seg at både Strømmen og Lillestrøm opprinnelig besto av husmannsplasser.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==