https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Kjeldearkiv%3AJordbruk_i_LeksvikKjeldearkiv:Jordbruk i Leksvik - Sideversjonshistorikk2026-05-04T19:57:33ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjeldearkiv:Jordbruk_i_Leksvik&diff=278228&oldid=prevFrankasphaug: Ny side: Kategori:Avisklipp fra Leksværingen Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen. <br /> <br /> Utgivelse: Leksværingen Prøvenummer Julen 1936<br /> Plassering: Forside<br />...2012-07-06T10:38:45Z<p>Ny side: <a href="/wiki/Kategori:Avisklipp_fra_Leksv%C3%A6ringen" title="Kategori:Avisklipp fra Leksværingen">Kategori:Avisklipp fra Leksværingen</a> Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen. <br /> <br /> Utgivelse: <a href="/wiki/Leksv%C3%A6ringen_Pr%C3%B8venummer_Julen_1936" title="Leksværingen Prøvenummer Julen 1936">Leksværingen Prøvenummer Julen 1936</a><br /> Plassering: Forside<br />...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Kategori:Avisklipp fra Leksværingen]]<br />
<br />
<br />
<br />
Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen. <br /><br />
<br /><br />
Utgivelse: [[Leksværingen Prøvenummer Julen 1936]]<br /><br />
Plassering: Forside<br /><br />
Forfatter: Otte Grande<br /><br /><br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|- <br />
! Artikkelen<br />
! Bilde<br />
|- valign="top"<br />
|<br />
<div style="text-align: center;"><br />
'''Jordbruk i Leksvik'''<br /><br />
</div> <br />
{| <br />
|-<br />
|- valign="top"<br />
|<br />
Lekvik har efter jordbruks-<br /><br />
tellingen i 1929 et landareal på <br /><br />
403240 dekar. Derav er innmark <br /><br />
17065 dekar. Av dette er 13114 <br /><br />
dekar dyrket jord brukt til åker,<br /><br />
hage og kunstig eng.<br /><br />
:Det er 117 830 dekar produk-<br /><br />
tiv skog og 266 660 dekar annen <br /><br />
mark. <br /><br />
:Mesteparten av denne jord har <br /><br />
helding mot sør. Den utgjør som <br /><br />
en av vare diktere har sagt, «et <br /><br />
solvendt hele». <br /><br />
:Jordbrukene i Leksvik er små.<br /> <br />
Av bygdens 394 særskilt skyld-<br /><br />
satte bruk er 169 fra 10,1-50 <br /><br />
dekar, 95 bruk fra 50,1-100 dek-<br /><br />
ar 30 bruk fra 100,1-200 dekar<br /><br />
og hare 5 bruk har en innmark <br /><br />
over 200 dekar.<br /><br />
:Arealet av dyrket jord pr. inn-<br /><br />
bygger er i Lekvik 4,5 dekar, <br /><br />
mens nabobygder som Mosvik <br /><br />
har 6,3, Frosta 7,5 og Skogn 12,2.<br /> <br />
Snåsa hvor fylkets småbruks-<br /><br />
skole skal ligge, har 7,2 dekar<br /><br />
dyrket jord pr. innbygger. Fyl-<br /><br />
kets gjennemsnitt er 6.9. <br /><br />
:Folket i Leksvik har således <br /><br />
greiet sig med lite dyrket jord. <br /><br />
Dette synes å være et tegn på at <br /><br />
jorden drives godt. Ser man i-<br /><br />
midlertid på potet- og rotvekst-<br /><br />
arealet, som skal vare et mål på <br /><br />
om jorden drives godt eller ikke, <br /><br />
så er dette heller lite. <br /><br />
:I forbold til den dyrkede jord<br /><br />
er potet- og rotvekstarealet i <br /><br />
Leksvik 7,7 pst., mens nabobyg-<br /><br />
der som Frosta og Skogn har 18 <br /><br />
og 9,7 pst. av den dyrkede jord <br /><br />
til poteter og rotvekster. Fylkets <br /><br />
middel er 8,4 pst. <br /><br />
:Ut ifra den kjente satsen: «Har <br /><br />
du en bakke som helder mot syd, <br /><br />
så sett poteter», skulde potetare-<br /><br />
alet i Leksvik være særdeles <br /><br />
stort. For bakker som helder <br /><br />
mot syd er det mer av enn de <br /><br />
fleste andre steder. Når det alli-<br /><br />
kevel er bare 0,32 dekar poteter <br /><br />
|<br />
pr. innbygger i Leksvik, mens <br /><br />
det er 0,79 i Skogn og 1,07 dekar <br /><br />
på Frosta, så ma det ha andre <br /><br />
årsaker. <br /><br />
:Husdyrholdet er forholdsvis <br /><br />
stort. Gjør man om antallet av <br /><br />
storfe, sauer og geiter i 1929 til <br /><br />
beregnet storfe, så er det: <br /><br />
:1 storfe for hver 5,6 dekar <br /><br />
inmark i Leksvik. 1 storfe for <br /><br />
hver 7,4 dekar innmark i Mos-<br /><br />
vik. 1 storfe for hver 9,7 dekar i<br /><br />
Frosta Og 1 storfe for hver 8,1 <br /><br />
dekar innmark i fylket. <br /><br />
:Det forholdsvis store husdyr-<br /> <br />
hold må vel for en del skyldes <br /><br />
at beitebruket og seterbruket <br /><br />
har stor betydning i Leksvik. <br /><br />
:Av geiter var det i 1929 i byg-<br /><br />
den 3280. Det er mellem en fem-<br /><br />
tedel og en sjettedel av fylkets <br /><br />
geitbestand. Det er forskjellige <br /><br />
opfatninger om geiteholdet. Det <br /><br />
fins folk som er vred på Leks-<br /><br />
væringene for at de har så mye<br /><br />
geiter. Dette snilde og vakre <br /><br />
dyret som bygdafolket har fun-<br /><br />
net det lønnsomt å ha, får man-<br /><br />
ge stygge og harde ord. Den <br /><br />
ødelegger skogen, sier en del, <br /><br />
andre vil ikke innrømme, det. <br /><br />
Hårdest i sin påstand om at gei-<br /><br />
ta ødelegger skogen er kanskje <br /><br />
de som har funnet op slagordet <br /><br />
«Øksen er skogens beste venn». <br /><br />
:Avsetningen av landbrukspro-<br /><br />
dukter foregår enda efter gamle <br /><br />
|<br />
metoder. Ved at folket reiser på <br /><br />
torvet og avhender sine varer, <br /><br />
eller ved at de har andre til å <br /><br />
gjøre det. <br /><br />
:Det har vært et meieri i byg-<br /><br />
den; men det blev revet for <br /><br />
mange år siden. Noe nytt blir <br /><br />
det kanskje ikke før enn bygda <br /><br />
får mere og bedre veier enn nu. <br /><br />
:Av jordbruksspørsmål som vil <br /><br />
melde sig i den kommende tid <br /><br />
tør nevnes: <br /><br />
:1. Økning av den dyrkede jord <br /><br />
ved nydyrkning, så brukene blir <br /><br />
større og flere enn før. De band <br /><br />
som binder folket adgang til <br /><br />
den udyrkede jord på almennin-<br /><br />
gen og i offentlig eie må løses, <br /><br />
så det blir arbeidsplass og ut-<br /><br />
viklingsmuligheter får de som <br /><br />
har for lite jord og vil dyrke<br /><br />
den. <br /><br />
:2 Potet- og rotvekstarealet ut<br /><br />
vides, da poteter og rotvekster <br /><br />
bl.a. gir betydelig større avling<br /><br />
pr. arealenhet enn korn og gras. <br /><br />
:3. Beitebruket og seterbruket <br /><br />
bringes inn i mer rasjonelle for-<br /><br />
mer enn nu. <br /><br />
:4. Avsetningsforholdene for <br /><br />
jordbrukets produkter søkes let-<br /><br />
tet ved oprettelse av meieri, <br /><br />
smørlag og salgslag for andre <br /><br />
landbruksprodukter og hage- <br /><br />
produkter. <br /><br />
<br /><br />
OTTE GRANDE. <br /><br />
|-<br />
|}<br />
| <br />
[[Bilde:Jil1.jpg|thumb|Scannet fra avisen]]<br />
|}</div>Frankasphaug