Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: linjeskift, bildetekst

2022-05-18T08:15:40Z

linjeskift, bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr\|alt=\|Stasjonsbygningen ved [[Hokksund stasjon]] fra [[1897]], tegnet av arkitekt [[Paul Due\|Paul Armind Due]]. Bygningen ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] i [[2002]]. Foto: Bent Ek, 2006.]]
	[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon\|Kulturminnet Hokksund stasjon]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon\|Kulturminnet Hokksund stasjon]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==		==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==
	Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen «''et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen''», og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.		Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen «''et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen''», og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]		[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]
	Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.		Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.		Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
	[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]		[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
	~~<br>~~		Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
	~~<br>~~

	Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
	[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.		Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.		«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.<br>
	~~<br>~~
	<br>

	<gallery>		<gallery>
Linje 39:		Linje 22:
	Hokksund stasjon - svingskiva (be-2006-11-05l).JPG\|Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.		Hokksund stasjon - svingskiva (be-2006-11-05l).JPG\|Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.
	</gallery>		</gallery>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilde==		== Kilde ==
	*[https://eikerarkiv.no/hokksund-stasjon-140-ar-i-2006/ Eiker Arkiv: Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne (månedens kulturminne i november 2006)]		*[https://eikerarkiv.no/hokksund-stasjon-140-ar-i-2006/ Eiker Arkiv: Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne (månedens kulturminne i november 2006)]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]

Bent: /* Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne */

2020-04-01T04:07:27Z

Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 04:07
Linje 5:		Linje 5:

	==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==		==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==
	Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen ~~“et~~ imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.		Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen «''et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen''», og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 08:08

2020-03-31T08:08:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 08:08
Linje 20:		Linje 20:

	Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.		Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
			[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 27:		Linje 28:
	<br>		<br>

	~~[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]~~
	«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.		«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 08:07

2020-03-31T08:07:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 08:07
Linje 6:		Linje 6:
	==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==		==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==
	Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.		Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
			<br>
	<br>		<br>

	[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]		[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]
	Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.		Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
			<br>
	<br>		<br>

	Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.		Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
	[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]		[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
			<br>
	<br>		<br>

	Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.		Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
			<br>
	<br>		<br>

	Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.		Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.
			<br>
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 08:07

2020-03-31T08:07:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr]]
	[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon\|Kulturminnet Hokksund stasjon]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon\|Kulturminnet Hokksund stasjon]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	<br>		<br>
Linje 4:		Linje 5:

	==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==		==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==
	~~[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr]]~~
	Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.		Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
	~~<br>~~
	<br>		<br>

			[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]
	Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.		Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
	~~<br>~~
	<br>		<br>

	~~[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]~~
	Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.		Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
	~~<br>~~		[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
	<br>		<br>

	Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.		Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
	~~<br>~~
	<br>		<br>

	~~[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]~~
	Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.		Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.
	~~<br>~~
	<br>		<br>

Bent: /* Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne */

2020-03-31T05:26:49Z

Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 05:26
Linje 6:		Linje 6:
	[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG\|miniatyr]]
	Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.		Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.
			<br>
			<br>

	Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.		Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
			<br>
			<br>

	[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]		[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg\|miniatyr\|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]
	Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.		Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
			<br>
			<br>

	Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.		Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
			<br>
			<br>

	[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]		[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
	Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.		Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.
			<br>
			<br>

	[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]		[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
	«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.		«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.
			<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne */

2020-03-31T05:25:59Z

Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 05:25
Linje 24:		Linje 24:
	Hokksund jernbanestasjon (ea-2016-001-001).jpg\|Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.		Hokksund jernbanestasjon (ea-2016-001-001).jpg\|Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.
	Hokksund stasjon - godshuset (be-2006-11-05h).JPG\|Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.		Hokksund stasjon - godshuset (be-2006-11-05h).JPG\|Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.
	Hokksund stasjon - verkstedet (be-2006-11-05f).JPG~~.jpg~~\|Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi		Hokksund stasjon - verkstedet (be-2006-11-05f).JPG\|Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi
	Hokksund stasjon - svingskiva (be-2006-11-05l).JPG~~.jpg~~\|Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.		Hokksund stasjon - svingskiva (be-2006-11-05l).JPG\|Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.
	</gallery>		</gallery>
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 05:25

2020-03-31T05:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 05:25
Linje 14:		Linje 14:

	[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]		[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg\|miniatyr\|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
	Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.		Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.

	[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]		[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg\|miniatyr\|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
Linje 22:		Linje 22:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Hokksund stasjon 2006 (be-2006-11-05g).JPG\|Hokksund er i dag en del av lokalnettet rundt Oslo og er fast stoppested på strekningen Kongsberg-Eidsvoll. Daglig stopper mer enn 20 tog i hver retning for å ta med passasjerer.		Fil:Hokksund stasjon 2006 (be-2006-11-05g).JPG\|Hokksund er i dag en del av lokalnettet rundt Oslo og er fast stoppested på strekningen Kongsberg-Eidsvoll. Daglig stopper mer enn 20 tog i hver retning for å ta med passasjerer.
	Hokksund jernbanestasjon (ea-2016-001-001)~~.jpg~~.jpg\|Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.		Hokksund jernbanestasjon (ea-2016-001-001).jpg\|Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.
	Hokksund stasjon - godshuset (be-2006-11-05h).JPG\|Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.		Hokksund stasjon - godshuset (be-2006-11-05h).JPG\|Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.
	Hokksund stasjon - verkstedet (be-2006-11-05f).JPG.jpg\|Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi		Hokksund stasjon - verkstedet (be-2006-11-05f).JPG.jpg\|Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi

Bent: Opprettet

2020-03-31T05:24:19Z

Opprettet

Ny side

[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Hokksund stasjon|Kulturminnet Hokksund stasjon]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i november 2006, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
 
 

==Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne==
[[Fil:Hokksund jernbanestasjon (be-2006-11-05b).JPG|miniatyr]]
Det er ikke mange av «nyere tids kulturminner» (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.

Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
[[Fil:Hokksund Jernbanestasjon (sf0029).jpeg|miniatyr|Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.]]
Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.

Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den «historisismen» som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.

[[Fil:Hokksund (sf0032).jpeg|miniatyr|Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.]]
Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.

[[Fil:Hokksund stasjon - kølariggen (sf2982`).jpg|miniatyr|Kølariggen og vanntårnet var i bruk fram til 1950-tallet.]]
«Stasjonsbyen» er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.
 

<gallery>
Fil:Hokksund stasjon 2006 (be-2006-11-05g).JPG|Hokksund er i dag en del av lokalnettet rundt Oslo og er fast stoppested på strekningen Kongsberg-Eidsvoll. Daglig stopper mer enn 20 tog i hver retning for å ta med passasjerer.
Hokksund jernbanestasjon (ea-2016-001-001).jpg.jpg|Stasjonsbygningen var den samme på 1970-tallet, men den gangen var den gulmalt.
Hokksund stasjon - godshuset (be-2006-11-05h).JPG|Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.
Hokksund stasjon - verkstedet (be-2006-11-05f).JPG.jpg|Verkstedbygningen, som opprinnelig var fabrikkbygningen ved Norsk Elektrisk Stålstøperi
Hokksund stasjon - svingskiva (be-2006-11-05l).JPG.jpg|Den store svingskiva, som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss.
</gallery>
 
 

==Kilde==
*[https://eikerarkiv.no/hokksund-stasjon-140-ar-i-2006/ Eiker Arkiv: Hokksund stasjon - et vedtaksfredet kulturminne (månedens kulturminne i november 2006)]
 
 

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Hokksund]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]