Kjeldearkiv:Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: linjeskift, bildetekst

2022-05-18T08:20:13Z

linjeskift, bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge\|Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i august 2012, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge\|Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i august 2012, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kolbrækgården i Dynge==		==Kolbrækgården i Dynge==
	[[Fil:Kolbrekgården (be-2008-07-30-IMG 2624).JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Kolbrekgården (be-2008-07-30-IMG 2624).JPG\|miniatyr\|alt=\|[[Hus no. 89 (Øvre Eiker, 102/8)\|«Kolbrekgården»]] i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]] på [[Øvre Eiker]], med adresse [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]] 34. Bygningen er fra 1700-tallet og ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1984. Bildet viser fasaden ut mot gata. Foto: Bent Ek, 2012. ]]
	Hus no.89 i Haugsund, eller Dyngegata 34 som er den moderne gateadressen, er ett av tre fredede hus på Eiker som fortsatt eies av privatpersoner. Det er også kjent som Kolbrækgården, etter familien som bodde der mellom 1847 og 1873, og noen kaller det for Jordmorgården etter jordmor Marie Olsen. Mange husker det også som Maren Svendsens pensjonat, der mer eller mindre kjente diktere og malere gjerne oppholdt seg noen uker om sommeren.		Hus no.89 i Haugsund, eller Dyngegata 34 som er den moderne gateadressen, er ett av tre fredede hus på Eiker som fortsatt eies av privatpersoner. Det er også kjent som Kolbrækgården, etter familien som bodde der mellom 1847 og 1873, og noen kaller det for Jordmorgården etter jordmor Marie Olsen. Mange husker det også som Maren Svendsens pensjonat, der mer eller mindre kjente diktere og malere gjerne oppholdt seg noen uker om sommeren.

Linje 25:		Linje 23:

	''Det er nok å nevne malerinnen Gyda Voss, hvis maleri fra Dynge i Hokksund har fått plass på Nasjonalgalleriet i Oslo, Sveinung Høgslie og Idun Grüner, som begge skrev dikt og noveller, malte og tegnet. Høgslie var barndomsvenn med Herman Portås, senere dikteren Wildenvey. Når han kom på besøk til Svendsens pensjonat, ble det lest, sunget og deklamert langt ut i de små timer. Idun Grüner var spesielt opptatt av parfymer av forskjellig slag, og personer som sto henne nær, omtalte henne som et vandrende parfymeri. Og når fru Grüner vandret i Dyngegata med sin hvite puddel på armen, duftende av Viola Rose, Nattens Dronning eller 4711, ja, da trodde barna i Dynge de så en åpenbaring fra et sted de ikke kjente til.''		''Det er nok å nevne malerinnen Gyda Voss, hvis maleri fra Dynge i Hokksund har fått plass på Nasjonalgalleriet i Oslo, Sveinung Høgslie og Idun Grüner, som begge skrev dikt og noveller, malte og tegnet. Høgslie var barndomsvenn med Herman Portås, senere dikteren Wildenvey. Når han kom på besøk til Svendsens pensjonat, ble det lest, sunget og deklamert langt ut i de små timer. Idun Grüner var spesielt opptatt av parfymer av forskjellig slag, og personer som sto henne nær, omtalte henne som et vandrende parfymeri. Og når fru Grüner vandret i Dyngegata med sin hvite puddel på armen, duftende av Viola Rose, Nattens Dronning eller 4711, ja, da trodde barna i Dynge de så en åpenbaring fra et sted de ikke kjente til.''
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilde==		==Kilde==
	*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kulturminne i august 2012)]		*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kulturminne i august 2012)]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]

Bent: /* Kilde */

2020-03-31T02:50:16Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 02:50
Linje 29:		Linje 29:

	==Kilde==		==Kilde==
	*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens ~~kultrurminne~~ i august 2012)]		*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kulturminne i august 2012)]
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Kilde */

2020-03-30T07:27:00Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 07:27
Linje 29:		Linje 29:

	==Kilde==		==Kilde==
	*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kultrurminne i august 2012)		*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kultrurminne i august 2012)]
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +foto

2020-03-30T07:26:42Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 07:26
Linje 4:		Linje 4:

	==Kolbrækgården i Dynge==		==Kolbrækgården i Dynge==
			[[Fil:Kolbrekgården (be-2008-07-30-IMG 2624).JPG\|miniatyr]]
	Hus no.89 i Haugsund, eller Dyngegata 34 som er den moderne gateadressen, er ett av tre fredede hus på Eiker som fortsatt eies av privatpersoner. Det er også kjent som Kolbrækgården, etter familien som bodde der mellom 1847 og 1873, og noen kaller det for Jordmorgården etter jordmor Marie Olsen. Mange husker det også som Maren Svendsens pensjonat, der mer eller mindre kjente diktere og malere gjerne oppholdt seg noen uker om sommeren.		Hus no.89 i Haugsund, eller Dyngegata 34 som er den moderne gateadressen, er ett av tre fredede hus på Eiker som fortsatt eies av privatpersoner. Det er også kjent som Kolbrækgården, etter familien som bodde der mellom 1847 og 1873, og noen kaller det for Jordmorgården etter jordmor Marie Olsen. Mange husker det også som Maren Svendsens pensjonat, der mer eller mindre kjente diktere og malere gjerne oppholdt seg noen uker om sommeren.

Linje 10:		Linje 11:
	De første beboerne vi kjenner til var brødrene Amund og Christen Rasmussønner, som i folketellingen fra 1801 var oppført som «jordbrukere». Foruten husene besto eiendommen av to løkker og en urtehave.		De første beboerne vi kjenner til var brødrene Amund og Christen Rasmussønner, som i folketellingen fra 1801 var oppført som «jordbrukere». Foruten husene besto eiendommen av to løkker og en urtehave.

			[[Fil:Kolbrekgården - tunet(be-2012-08-17-DSC00434).JPG\|miniatyr\|Fasaden inn mot gårdstunet.]]
	Christen Rasmussen ble i godt voksen alder gift med Sissel Engebretsdatter, og de fikk to barn – Rasmus og Mari. Da Christen døde i 1822, ble Sissel sittende med eiendommen som enke, før hun solgte til datteren Maren og svigersønnen, Peder Larsen Qverch. I 1835 overtok imidlertid sønnedatteren Else Christine Rasmusdatter og hennes mann, Christopher Nielsen Steenseth fra Vestfossen.		Christen Rasmussen ble i godt voksen alder gift med Sissel Engebretsdatter, og de fikk to barn – Rasmus og Mari. Da Christen døde i 1822, ble Sissel sittende med eiendommen som enke, før hun solgte til datteren Maren og svigersønnen, Peder Larsen Qverch. I 1835 overtok imidlertid sønnedatteren Else Christine Rasmusdatter og hennes mann, Christopher Nielsen Steenseth fra Vestfossen.
	Etter at Else Christine var blitt enke og hadde giftet seg på nytt, ble eiendommen i 1847 solgt til Lars Larsen, som kom fra gården Kolbræk rett nord Hokksund. Slik kom den altså til å få navnet Kolbrækgården.		Etter at Else Christine var blitt enke og hadde giftet seg på nytt, ble eiendommen i 1847 solgt til Lars Larsen, som kom fra gården Kolbræk rett nord Hokksund. Slik kom den altså til å få navnet Kolbrækgården.

	Lars Kolbræk og hans kone, Mari Larsdatter, hadde fire barn – Maren, Hans Jacob, Borger og Nils Andreas – som alle var ugifte og ble boende igjen sammen med faren etter at han var blitt enkemann. Ved folketellingen i 1865 var sønnene tømmerfløtere, mens faren hadde 2 hester og 5 kuer og påtok seg “hvad som helst Arbeide”.		Lars Kolbræk og hans kone, Mari Larsdatter, hadde fire barn – Maren, Hans Jacob, Borger og Nils Andreas – som alle var ugifte og ble boende igjen sammen med faren etter at han var blitt enkemann. Ved folketellingen i 1865 var sønnene tømmerfløtere, mens faren hadde 2 hester og 5 kuer og påtok seg “hvad som helst Arbeide”.
			[[Fil:Kolbrekgården - uthuset(be-2012-08-17-DSC00436.JPG\|miniatyr\|Bryggerhuset står fortsatt igjen og minner om en fjern fortid, da dette var et småbruk med åker, eng og husdyr.]]

	Det var Maren og Hans som levde lengst av barna, og i 1873 solgte de gården på auksjon. Ny eier ble skomaker Lars Olsen Sand fra Krokstadelva og hans kone, Maren Pedersdatter, som nylig hadde fått stillingen som jordmor i Hokksund. Den hadde hun i over 30 år, så det er kanskje ikke så merkelig at mange begynte å kalle hus no.89 for «Jordmorgården».		Det var Maren og Hans som levde lengst av barna, og i 1873 solgte de gården på auksjon. Ny eier ble skomaker Lars Olsen Sand fra Krokstadelva og hans kone, Maren Pedersdatter, som nylig hadde fått stillingen som jordmor i Hokksund. Den hadde hun i over 30 år, så det er kanskje ikke så merkelig at mange begynte å kalle hus no.89 for «Jordmorgården».

			[[Fil:Kolbrekgården-web12.jpg\|miniatyr\|Gammelt bilde av fasaden mot Dyngegata.]]

	En annen kvinne som satte sitt preg på huset, var Maren Svendsen, som fra 1930-tallet og helt opp til 1960-tallet leid ut værelser i 2.etasje. Gjestene var gjerne kunstnere av ulikt slag, og dermed oppsto det en slags “kunstnerkoloni” rundt fru Svendsens pensjonat. Hans Bakken har beskrevet dette i sine historier fra Gamle-Hokksund:		En annen kvinne som satte sitt preg på huset, var Maren Svendsen, som fra 1930-tallet og helt opp til 1960-tallet leid ut værelser i 2.etasje. Gjestene var gjerne kunstnere av ulikt slag, og dermed oppsto det en slags “kunstnerkoloni” rundt fru Svendsens pensjonat. Hans Bakken har beskrevet dette i sine historier fra Gamle-Hokksund:

	''Det er nok å nevne malerinnen Gyda Voss, hvis maleri fra Dynge i Hokksund har fått plass på Nasjonalgalleriet i Oslo, Sveinung Høgslie og Idun Grüner, som begge skrev dikt og noveller, malte og tegnet. Høgslie var barndomsvenn med Herman Portås, senere dikteren Wildenvey. Når han kom på besøk til Svendsens pensjonat, ble det lest, sunget og deklamert langt ut i de små timer. Idun Grüner var spesielt opptatt av parfymer av forskjellig slag, og personer som sto henne nær, omtalte henne som et vandrende parfymeri. Og når fru Grüner vandret i Dyngegata med sin hvite puddel på armen, duftende av Viola Rose, Nattens Dronning eller 4711, ja, da trodde barna i Dynge de så en åpenbaring fra et sted de ikke kjente til.''		''Det er nok å nevne malerinnen Gyda Voss, hvis maleri fra Dynge i Hokksund har fått plass på Nasjonalgalleriet i Oslo, Sveinung Høgslie og Idun Grüner, som begge skrev dikt og noveller, malte og tegnet. Høgslie var barndomsvenn med Herman Portås, senere dikteren Wildenvey. Når han kom på besøk til Svendsens pensjonat, ble det lest, sunget og deklamert langt ut i de små timer. Idun Grüner var spesielt opptatt av parfymer av forskjellig slag, og personer som sto henne nær, omtalte henne som et vandrende parfymeri. Og når fru Grüner vandret i Dyngegata med sin hvite puddel på armen, duftende av Viola Rose, Nattens Dronning eller 4711, ja, da trodde barna i Dynge de så en åpenbaring fra et sted de ikke kjente til.''
			<br>
			<br>
	~~Fasaden inn mot gårdstunet.~~


	~~Bryggerhuset står fortsatt igjen og minner om en fjern fortid, da dette var et småbruk med åker, eng og husdyr.~~


	~~Gammelt bilde av fasaden mot Dyngegata.~~



	==Kilde==		==Kilde==

Bent: Opprettet

2020-03-30T07:08:13Z

Opprettet

Ny side

[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge|Kulturminnet Kolbrekgården i Dynge]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i august 2012, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
<br>
<br>

==Kolbrækgården i Dynge==
Hus no.89 i Haugsund, eller Dyngegata 34 som er den moderne gateadressen, er ett av tre fredede hus på Eiker som fortsatt eies av privatpersoner. Det er også kjent som Kolbrækgården, etter familien som bodde der mellom 1847 og 1873, og noen kaller det for Jordmorgården etter jordmor Marie Olsen. Mange husker det også som Maren Svendsens pensjonat, der mer eller mindre kjente diktere og malere gjerne oppholdt seg noen uker om sommeren.

Den eldste delen av huset skriver seg kanskje fra 1600-tallet og kan ha stått på ett av de første løkkebrukene som ble skilt ut fra Hobbelstad-gårdene. Dette var husmannsplasser som lå nede ved elva, og beboerne var i stor grad knyttet til fiske, tømmerfløting og annen elvetransport, samtidig som de holdt husdyr og dyrket jorda.

De første beboerne vi kjenner til var brødrene Amund og Christen Rasmussønner, som i folketellingen fra 1801 var oppført som «jordbrukere». Foruten husene besto eiendommen av to løkker og en urtehave.

Christen Rasmussen ble i godt voksen alder gift med Sissel Engebretsdatter, og de fikk to barn – Rasmus og Mari. Da Christen døde i 1822, ble Sissel sittende med eiendommen som enke, før hun solgte til datteren Maren og svigersønnen, Peder Larsen Qverch. I 1835 overtok imidlertid sønnedatteren Else Christine Rasmusdatter og hennes mann, Christopher Nielsen Steenseth fra Vestfossen.
Etter at Else Christine var blitt enke og hadde giftet seg på nytt, ble eiendommen i 1847 solgt til Lars Larsen, som kom fra gården Kolbræk rett nord Hokksund. Slik kom den altså til å få navnet Kolbrækgården.

Lars Kolbræk og hans kone, Mari Larsdatter, hadde fire barn – Maren, Hans Jacob, Borger og Nils Andreas – som alle var ugifte og ble boende igjen sammen med faren etter at han var blitt enkemann. Ved folketellingen i 1865 var sønnene tømmerfløtere, mens faren hadde 2 hester og 5 kuer og påtok seg “hvad som helst Arbeide”.

Det var Maren og Hans som levde lengst av barna, og i 1873 solgte de gården på auksjon. Ny eier ble skomaker Lars Olsen Sand fra Krokstadelva og hans kone, Maren Pedersdatter, som nylig hadde fått stillingen som jordmor i Hokksund. Den hadde hun i over 30 år, så det er kanskje ikke så merkelig at mange begynte å kalle hus no.89 for «Jordmorgården».

En annen kvinne som satte sitt preg på huset, var Maren Svendsen, som fra 1930-tallet og helt opp til 1960-tallet leid ut værelser i 2.etasje. Gjestene var gjerne kunstnere av ulikt slag, og dermed oppsto det en slags “kunstnerkoloni” rundt fru Svendsens pensjonat. Hans Bakken har beskrevet dette i sine historier fra Gamle-Hokksund:

''Det er nok å nevne malerinnen Gyda Voss, hvis maleri fra Dynge i Hokksund har fått plass på Nasjonalgalleriet i Oslo, Sveinung Høgslie og Idun Grüner, som begge skrev dikt og noveller, malte og tegnet. Høgslie var barndomsvenn med Herman Portås, senere dikteren Wildenvey. Når han kom på besøk til Svendsens pensjonat, ble det lest, sunget og deklamert langt ut i de små timer. Idun Grüner var spesielt opptatt av parfymer av forskjellig slag, og personer som sto henne nær, omtalte henne som et vandrende parfymeri. Og når fru Grüner vandret i Dyngegata med sin hvite puddel på armen, duftende av Viola Rose, Nattens Dronning eller 4711, ja, da trodde barna i Dynge de så en åpenbaring fra et sted de ikke kjente til.''

Fasaden inn mot gårdstunet.

Bryggerhuset står fortsatt igjen og minner om en fjern fortid, da dette var et småbruk med åker, eng og husdyr.

Gammelt bilde av fasaden mot Dyngegata.

==Kilde==
*[https://eikerarkiv.no/kolbraekgarden-i-dynge/ Eiker Arkiv: Kolbrekgården i Dynge (månedens kultrurminne i august 2012)
<br>
<br>

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Hokksund]]
[[Kategori:Kulturminner]]