Kjeldearkiv:Leif Feiring: Dramaet i Brøterbakken 1944 - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Mer om lastebilen */ Lagt inn foto.

2023-03-08T13:27:43Z

Mer om lastebilen: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:27
Linje 32:		Linje 32:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
			Kjeller sett fra nord.png\|Kjeller sett fra nord 1934.
	Kjerulfsgt 20 i 1939.PNG\|Kjerulfsgt 20 i utsnitt av luftfoto 1939. Kilde: Forsvaret.		Kjerulfsgt 20 i 1939.PNG\|Kjerulfsgt 20 i utsnitt av luftfoto 1939. Kilde: Forsvaret.
	Kjerulfsgt 20 Lillestrøm.PNG\|Kjerulfsgt 20 på Lillestrømkartet 2020. Kilde: Lillestrøm kommune, kartportal.		Kjerulfsgt 20 Lillestrøm.PNG\|Kjerulfsgt 20 på Lillestrømkartet 2020. Kilde: Lillestrøm kommune, kartportal.
Linje 39:		Linje 40:
	</gallery>		</gallery>

	Rolf Syversen var en mann som hadde gjort seg bemerket tidligere under krigen.		Rolf Syversen var en mann som hadde gjort seg bemerket tidligere under krigen.



	== Rolf Syversen ==		== Rolf Syversen ==

Steinar Bunæs: /* Sønn av en oberst */ lenke.

2022-01-28T08:33:42Z

Sønn av en oberst: lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 08:33
Linje 6:		Linje 6:

	== Sønn av en oberst ==		== Sønn av en oberst ==
	Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder [[Vestre Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.		Leif var oppkalt etter sin far, [[oberst Leif Feiring]]. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder [[Vestre Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.

	== Omsider en forklaring ==		== Omsider en forklaring ==

Steinar Bunæs: Lagt inn lenke til Leif Feiring.

2022-01-27T12:49:16Z

Lagt inn lenke til Leif Feiring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 12:49
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]		[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]

	'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol av (type Schmeisser). Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.		'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle [[Leif Feiring]] ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol av (type Schmeisser). Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.

	== Sønn av en oberst ==		== Sønn av en oberst ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2022-01-22T09:08:16Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]		[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]

	'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol. Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.		'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol av (type Schmeisser). Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.

	== Sønn av en oberst ==		== Sønn av en oberst ==
Linje 21:		Linje 21:

	== Mer om lastebilen ==		== Mer om lastebilen ==
	Det er bekreftet at bilen fortsatte til [[Trandumskogen]]. Der finnes navnet på alle 15 som ble sittende igjen på bilen på den lange listen over gode nordmenn som ble skutt. I boken "Av nød til seir" ~~finnes~~ navnet på de åtte som kom fra Grini fangeleir:		Det er i ettertid avklart at transportene til Trandum normalt fulgte Trondheimsveien gjennom Brånåsdalen. Denne var nå sperret på grunn av veiarbeid - en mulig forklaring var at det ble lagt fast dekke av betong, slik det lå i mange år etter krigen. Det er videre bekreftet at bilen hadde stoppet pga motorproblemer, og at den fortsatte fra Brøterbakken videre til [[Trandumskogen]]. Der finnes navnet på alle 15 som ble sittende igjen på bilen på den lange listen over gode nordmenn som ble skutt. I boken "Av nød til seir" er navnet på de åtte som kom fra Grini fangeleir opplistet:
	* Trygve Gulliksen, Kolbotn		* Trygve Gulliksen, Kolbotn
	* Odd Christiansen, Fagernes		* Odd Christiansen, Fagernes

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Kjeldearkiv:Dramaet i Brøterbakken 1944 til Kjeldearkiv:Leif Feiring: Dramaet i Brøterbakken 1944

2021-08-09T10:48:52Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Kjeldearkiv:Dramaet i Brøterbakken 1944 til Kjeldearkiv:Leif Feiring: Dramaet i Brøterbakken 1944

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 10:48

Nils Steinar Våge på 5. feb. 2021 kl. 08:12

2021-02-05T08:12:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 08:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Sønn av en oberst ==		== Sønn av en oberst ==
	Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.		Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder [[Vestre Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.

	== Omsider en forklaring ==		== Omsider en forklaring ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Reddende engel i Kjerulfsgate ==		== Reddende engel i Kjerulfsgate ==
	På Måsan fikk han god dekning av bjørketrærne, men trærne var vanskelige å forsere i mørket. Ut på morgensiden kom han fram mot en bebyggelse som viste seg å være i [[~~Kjerulfsgate~~ (Lillestrøm)\|~~Kjerulfsgate~~]] i [[Lillestrøm]]. Han banket på i det som da var det første huset, men som i dag ligger midt i en husrekke med adresse Kjerulfsgate 20. Her var han heldig og traff mennesker som var meget behjelpelige – «dameskredderinde» Annette Andreassen i første etasje og Henrik Henriksen og frue i annen. Huset eies i dag av Annettes familie. Henriksen ble etter hvert vaktmester på Lillestrøm Brannstasjon som lå på det området vi i dag kaller Dovretomta. Fra [[1950]] eller 51 ble han den første vaktmesteren på den nye «Høgre Allmennskolen», i dag [[Lillestrøm videregående skole]], og flyttet inn i skolens vaktmesterleilighet.		På Måsan fikk han god dekning av bjørketrærne, men trærne var vanskelige å forsere i mørket. Ut på morgensiden kom han fram mot en bebyggelse som viste seg å være i [[Kjerulfs gate (Lillestrøm)\|Kjerulfs gate]] i [[Lillestrøm]]. Han banket på i det som da var det første huset, men som i dag ligger midt i en husrekke med adresse Kjerulfsgate 20. Her var han heldig og traff mennesker som var meget behjelpelige – «dameskredderinde» Annette Andreassen i første etasje og Henrik Henriksen og frue i annen. Huset eies i dag av Annettes familie. Henriksen ble etter hvert vaktmester på Lillestrøm Brannstasjon som lå på det området vi i dag kaller Dovretomta. Fra [[1950]] eller 51 ble han den første vaktmesteren på den nye «Høgre Allmennskolen», i dag [[Lillestrøm videregående skole]], og flyttet inn i skolens vaktmesterleilighet.

	Før Trygve forlot huset hadde han fått fangedressen skiftet ut med en ny kjeledress fra skredderinnen samt en liten veske med matpakke. Han fikk også penger til toget, og tok første tog mot Oslo. Men han ville unngå en mulig kontroll på [[Østbanestasjonen (Oslo)\|Oslo Ø]], og valgte å gå av på [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] stasjon. Derfra tok han [[Østensjøbanen]] ned til sentrum. Der oppsøkte han kjente, og snart kunne han også treffe igjen sin kone. Kort tid senere kom de seg begge videre til [[Sverige]].		Før Trygve forlot huset hadde han fått fangedressen skiftet ut med en ny kjeledress fra skredderinnen samt en liten veske med matpakke. Han fikk også penger til toget, og tok første tog mot Oslo. Men han ville unngå en mulig kontroll på [[Østbanestasjonen (Oslo)\|Oslo Ø]], og valgte å gå av på [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] stasjon. Derfra tok han [[Østensjøbanen]] ned til sentrum. Der oppsøkte han kjente, og snart kunne han også treffe igjen sin kone. Kort tid senere kom de seg begge videre til [[Sverige]].

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2021-02-05T08:08:23Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 08:08
Linje 6:		Linje 6:

	== Sønn av en oberst ==		== Sønn av en oberst ==
	Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder Brøter gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.		Leif var oppkalt etter sin far, oberst Leif Feiring. Ved krigsutbruddet var Feiring sjef for en flyavdeling i [[Nord-Norge]], men han ble tatt til fange og sendt til [[Tyskland]], der han fortsatt befant seg i 1944. Familien med mor og tre barn var hele tiden bosatt i den innerste av tre funkisvillaer på nordøst-siden av Brøterbakken, oppunder [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] gård. Den dramatiske aksjonen sluttet like brått som den hadde startet, og soldatene ga verken da eller senere noen forklaring på hvorfor de uten foranledning trengte seg inn i et privat hjem. Leif og hans familie har derfor bare måttet anta at hele aksjonen var en razzia som hadde noe med farens militære tilknytning å gjøre.

	== Omsider en forklaring ==		== Omsider en forklaring ==
	Det skulle gå hele 76 år før Leif fikk vite hvorfor han brutalt ble vekket den natten i 1944. Sommeren [[2020]] fikk han se en kopi av historien til det som hadde skjedd, men som ingen sivile hadde observert, og som slett ikke tyskerne ønsket å opplyse noe om. Boken er nå sporet opp, og den heter «Av nød til seir» (seier), utgitt på Roséns forlag i [[Trondheim]] i [[1945]]. Den ble skrevet av [[Grini (tysk fangeleir)\|Grini]]fangen Per Foss, se [https://www.nb.no/items/7d21740202b2f8ec716b5edb176647bf?page=0&searchText=Av%20n%C3%B8d%20til%20seir «Av nød til seir»] og		Det skulle gå hele 76 år før Leif fikk vite hvorfor han brutalt ble vekket den natten i 1944. Sommeren 2020 fikk han se en kopi av historien til det som hadde skjedd, men som ingen sivile hadde observert, og som slett ikke tyskerne ønsket å opplyse noe om. Boken er nå sporet opp, og den heter «Av nød til seir» (seier), utgitt på Roséns forlag i [[Trondheim]] i 1945. Den ble skrevet av [[Grini (tysk fangeleir)\|Grini]]fangen Per Foss, se [https://www.nb.no/items/7d21740202b2f8ec716b5edb176647bf?page=0&searchText=Av%20n%C3%B8d%20til%20seir «Av nød til seir»] og
	kildeangivelsen nedenfor. Kort fortalt var historien slik:		kildeangivelsen nedenfor. Kort fortalt var historien slik:

	== Dramatisk rømning ==		== Dramatisk rømning ==
	Etter harde forhør i nazihovedkvarteret [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]] var typograf Trygve Gulliksen fra [[Kolbotn]] natt til 31. oktober 1944 blitt plassert sammen med 15 andre fanger på en lastebil med presenningkapell. Fangene ble plassert rygg-mot-rygg og bakbundet til hverandre. Bakerst på planet satt flere [[~~Gestapist~~]]er med skarpladde geværer. Ingen beskjed ble gitt, men de ante nok det verste. Trygve hadde klart å smugle med seg en liten lommekniv, og da bilen etter en stund gjorde et stopp fikk han hvisket til mannen bak sin rygg at de nå hadde sjansen til å rømme sammen, men mannen mente dette var for farlig. Trygve fikk likevel fisket opp kniven og skåret seg løs uten å bli oppdaget. Med kniven foran seg stupte han gjennom presenningen og ut i nattemørket. Flere skudd ble løsnet, men Trygve ble ikke truffet. Han hadde ingen idé om at han befant seg i Brøterbakken ved Kjeller, men klarte etter hvert å komme seg ned til Fetveien. Der fant han et foreløpig skjulested i et drensrør under Brøterbakken, i dag [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo kirkevei]]. Han ble liggende rolig i røret til han hørte bilen startet opp og forsvant. Deretter kom han seg usett over [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] og inn på «[[Måsan (Lillestrøm)\|Måsan]]», en torvmose med tett bjørkekratt.		Etter harde forhør i nazihovedkvarteret [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]] var typograf Trygve Gulliksen fra [[Kolbotn]] natt til 31. oktober 1944 blitt plassert sammen med 15 andre fanger på en lastebil med presenningkapell. Fangene ble plassert rygg-mot-rygg og bakbundet til hverandre. Bakerst på planet satt flere [[gestapist]]er med skarpladde geværer. Ingen beskjed ble gitt, men de ante nok det verste. Trygve hadde klart å smugle med seg en liten lommekniv, og da bilen etter en stund gjorde et stopp, fikk han hvisket til mannen bak sin rygg at de nå hadde sjansen til å rømme sammen, men mannen mente dette var for farlig. Trygve fikk likevel fisket opp kniven og skåret seg løs uten å bli oppdaget. Med kniven foran seg stupte han gjennom presenningen og ut i nattemørket. Flere skudd ble løsnet, men Trygve ble ikke truffet. Han hadde ingen idé om at han befant seg i Brøterbakken ved [[Kjeller]], men klarte etter hvert å komme seg ned til Fetveien. Der fant han et foreløpig skjulested i et drensrør under Brøterbakken, i dag [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo kirkevei]]. Han ble liggende rolig i røret til han hørte bilen startet opp og forsvant. Deretter kom han seg usett over [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] og inn på «[[Måsan (Lillestrøm)\|Måsan]]», en torvmose med tett bjørkekratt.

	== Reddende engel i Kjerulfsgate ==		== Reddende engel i Kjerulfsgate ==
	På Måsan fikk han god dekning av bjørketrærne, men trærne var vanskelige å forsere i mørket. Ut på morgensiden kom han fram mot en bebyggelse som viste seg å være i [[~~Kjerulfs gate~~ (Lillestrøm)\|~~Kjerulfs gate~~]] i [[Lillestrøm]]. Han banket på i det som da var det første huset, men som i dag ligger midt i en husrekke med adresse Kjerulfsgate 20. Her var han heldig og traff mennesker som var meget behjelpelige – «dameskredderinde» Annette Andreassen i første etasje og Henrik Henriksen og frue i annen. Huset eies i dag av Annettes familie. Henriksen ble etter hvert vaktmester på Lillestrøm Brannstasjon som lå på det området vi i dag kaller Dovretomta. Fra [[1950]] eller 51 ble han den første vaktmesteren på den nye «Høgre Allmennskolen», i dag [[Lillestrøm videregående skole]], og flyttet inn i skolens vaktmesterleilighet.		På Måsan fikk han god dekning av bjørketrærne, men trærne var vanskelige å forsere i mørket. Ut på morgensiden kom han fram mot en bebyggelse som viste seg å være i [[Kjerulfsgate (Lillestrøm)\|Kjerulfsgate]] i [[Lillestrøm]]. Han banket på i det som da var det første huset, men som i dag ligger midt i en husrekke med adresse Kjerulfsgate 20. Her var han heldig og traff mennesker som var meget behjelpelige – «dameskredderinde» Annette Andreassen i første etasje og Henrik Henriksen og frue i annen. Huset eies i dag av Annettes familie. Henriksen ble etter hvert vaktmester på Lillestrøm Brannstasjon som lå på det området vi i dag kaller Dovretomta. Fra [[1950]] eller 51 ble han den første vaktmesteren på den nye «Høgre Allmennskolen», i dag [[Lillestrøm videregående skole]], og flyttet inn i skolens vaktmesterleilighet.

	Før Trygve forlot huset hadde han fått fangedressen skiftet ut med en ny kjeledress fra skredderinnen samt en liten veske med matpakke. Han fikk også penger til toget, og tok første tog mot Oslo. Men han ville unngå en mulig kontroll på [[Østbanestasjonen (Oslo)\|Oslo Ø]], og valgte å gå av på [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] stasjon. Derfra tok han [[Østensjøbanen]] ned til sentrum. Der oppsøkte han kjente, og snart kunne han også treffe igjen sin kone. Kort tid senere kom de seg begge videre til [[Sverige]].		Før Trygve forlot huset hadde han fått fangedressen skiftet ut med en ny kjeledress fra skredderinnen samt en liten veske med matpakke. Han fikk også penger til toget, og tok første tog mot Oslo. Men han ville unngå en mulig kontroll på [[Østbanestasjonen (Oslo)\|Oslo Ø]], og valgte å gå av på [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] stasjon. Derfra tok han [[Østensjøbanen]] ned til sentrum. Der oppsøkte han kjente, og snart kunne han også treffe igjen sin kone. Kort tid senere kom de seg begge videre til [[Sverige]].
Linje 44:		Linje 44:

	== Rolf Syversen ==		== Rolf Syversen ==
	Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller ~~Flyplass~~. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.		Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på [[Kjeller flyplass]]. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.

	Tidlig i 1943 ble transporten infiltrert av en angiver, og virksomheten måtte opphøre umiddelbart. Alle de øvrige i ledelsen kom seg kort etter over til Sverige, men Rolf Syversen valgte å bli for å kunne fortsette sitt motstandsarbeid. Dette ledet til at han i 1944 ble dømt til døden for andre forhold, og her finner vi altså hans navn i den samme lastebilen som Trygve Gulliksen. Rolf Alexander Syversen ble henrettet i [[Trandumskogen]] 30. oktober 1944. Navnet hans er å finne blant de 194 navnene som er hugget inn i Monumentet over falne.		Tidlig i 1943 ble transporten infiltrert av en angiver, og virksomheten måtte opphøre umiddelbart. Alle de øvrige i ledelsen kom seg kort etter over til Sverige, men Rolf Syversen valgte å bli for å kunne fortsette sitt motstandsarbeid. Dette ledet til at han i 1944 ble dømt til døden for andre forhold, og her finner vi altså hans navn i den samme lastebilen som Trygve Gulliksen. Rolf Alexander Syversen ble henrettet i [[Trandumskogen]] 30. oktober 1944. Navnet hans er å finne blant de 194 navnene som er hugget inn i Monumentet over falne.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Per Foss: «Av nød til seir» (seier). Roséns forlag, Trondheim i 1945.		* Per Foss: «Av nød til seir» (seier). Roséns forlag, Trondheim 1945.
	* Muntlig kilde: Leif Feiring		* Muntlig kilde: Leif Feiring
	* Muntlig kilde: Roald Hansen		* Muntlig kilde: Roald Hansen

Steinar Bunæs på 12. jan. 2021 kl. 19:13

2021-01-12T19:13:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 19:13
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Skedsmo kirkevei 50, Kjeller.PNG\|thumb\|250px\|Kartutsnitt: Skedsmo kirkevei 50. Huset i Brøterbakkken hvor Leif bodde i 1944. Kilde: Gule Sider.]]		[[Bilde:Skedsmo kirkevei 50, Kjeller.PNG\|thumb\|250px\|Kartutsnitt: Skedsmo kirkevei 50. Huset i Brøterbakkken hvor Leif bodde i 1944. Kilde: Gule Sider.]]
	[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]		[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]




	'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol. Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.		'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol. Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2021-01-12T19:12:04Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 19:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Brøterbakken 1943.PNG\|thumb\|400px\|Brøterbakken vist på et alliert kart over tyske installasjoner på Kjeller 1943. Kilde: Forsvaret.]]		[[Bilde:Brøterbakken 1943.PNG\|thumb\|400px\|Brøterbakken vist på et alliert kart over tyske installasjoner på Kjeller 1943. Kilde: Forsvaret.]]
	[[Bilde:Skedsmo kirkevei 50, Kjeller.PNG\|thumb\|~~200px~~\|Kartutsnitt: Skedsmo kirkevei 50. Huset i Brøterbakkken hvor Leif bodde i 1944. Kilde: Gule Sider.]]		[[Bilde:Skedsmo kirkevei 50, Kjeller.PNG\|thumb\|250px\|Kartutsnitt: Skedsmo kirkevei 50. Huset i Brøterbakkken hvor Leif bodde i 1944. Kilde: Gule Sider.]]
	[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|~~200px~~\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]		[[Bilde:Brøterbakken ortofoto 1939.PNG\|thumb\|250px\|Brøterbakken ortofoto 1939. Leif Feiring bodde i øverste spiss på kartet, Kjerulfsgt. 20 lå som det nordligste huset ut mot Måsan. Kilde: Forsvaret.]]
	~~[[Bilde:Kjerulfsgt 20 i 1939.PNG\|thumb\|200px\|Kjerulfsgt 20 i utsnitt av luftfoto 1939. Kilde: Forsvaret.]]~~
	~~[[Bilde:Kjerulfsgt 20 Lillestrøm.PNG\|thumb\|200px\|Kjerulfsgt 20 på Lillestrømkartet 2020. Kilde: Lillestrøm kommune, kartportal.]]~~
	~~[[Bilde:Av nød til seir.PNG\|thumb\|200px\|Bokforside. Av nød til seir (seier). Kilde: Roséns forlag, Trondheim i 1945. Per Foss.]]~~

	'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol. Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.		'''Brøterbakken''' på [[Kjeller]] ble i [[1944]] et tilfeldig åsted for en dramatisk hendelse av flere årsaker. Den åtte år gamle Leif Feiring ble en natt i slutten av oktober 1944 utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol. Familien fikk ingen forklaring på aksjonen.
Linje 33:		Linje 33:
	* Birger Grenanger		* Birger Grenanger
	* Tormod Nygaard		* Tormod Nygaard

			<gallery widths=250 heights=250>
			Kjerulfsgt 20 i 1939.PNG\|Kjerulfsgt 20 i utsnitt av luftfoto 1939. Kilde: Forsvaret.
			Kjerulfsgt 20 Lillestrøm.PNG\|Kjerulfsgt 20 på Lillestrømkartet 2020. Kilde: Lillestrøm kommune, kartportal.
			Av nød til seir.PNG\|Bokforside. Av nød til seir (seier). Kilde: Roséns forlag, Trondheim i 1945. Per Foss.
			Rolf A Syversen.PNG\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. Alle transportene startet herfra kl 21.00. Kilde: Carl Fredriksens Transport.
			Krigsmonument Trandumskogen.jpg\|Monumentet over falne i Trandumskogen. Foto Stig Rune Pedersen.
			</gallery>

	Rolf Syversen var en mann som hadde gjort seg bemerket tidligere under krigen.		Rolf Syversen var en mann som hadde gjort seg bemerket tidligere under krigen.
	~~[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|200px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. Alle transportene startet herfra kl 21.00. Kilde: Carl Fredriksens Transport.]]~~

	~~[[Bilde:Krigsmonument Trandumskogen.jpg\|thumb\|400px\|Monumentet over falne i Trandumskogen.]]~~

	== Rolf Syversen ==		== Rolf Syversen ==
	Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller Flyplass. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.		Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller Flyplass. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.

Steinar Bunæs: /* Rolf Syversen */

2021-01-12T18:55:39Z

Rolf Syversen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 18:55
Linje 37:		Linje 37:
	[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|200px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. Alle transportene startet herfra kl 21.00. Kilde: Carl Fredriksens Transport.]]		[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|200px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. Alle transportene startet herfra kl 21.00. Kilde: Carl Fredriksens Transport.]]

			[[Bilde:Krigsmonument Trandumskogen.jpg\|thumb\|400px\|Monumentet over falne i Trandumskogen.]]
	== Rolf Syversen ==		== Rolf Syversen ==
	Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller Flyplass. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.		Rolf Syversen var engasjert i etableringen av [[Carl Fredriksens Transport]] – firmaet som i november [[1942]] ble opprettet ene og alene for å transportere flyktninger fra Oslo til svenskegrensen. Rolf Syversen stilte da sitt gartneri til disposisjon som en av flere oppsamlingssentraler, og i løpet av seks hektiske uker maktet de å få tusen flyktninger over grensen, nær halvparten jøder. Carl Fredriksens Transport hadde sin faste rute rett forbi hovedporten på Kjeller Flyplass. I desember 1942 fikk en av lastebilene brann i noen knottsekker som lå på lasteplanet rett ved flyktningenes skjulested, og rett ved porten ble de bare nødt til å stoppe. Da skjedde det utrolige at tyske soldater ilte til for å hjelpe med å slukke, og kort etter kunne bilen fortsette videre mot [[Fetsund]] og svenskegrensen med sin dyrebare last.

	Tidlig i 1943 ble transporten infiltrert av en angiver, og virksomheten måtte opphøre umiddelbart. Alle de øvrige i ledelsen kom seg kort etter over til Sverige, men Rolf Syversen valgte å bli for å kunne fortsette sitt motstandsarbeid. Dette ledet til at han i 1944 ble dømt til døden for andre forhold, og ~~sammen med de øvrige~~ i lastebilen ble ~~han~~ henrettet i [[Trandumskogen]] 30. oktober 1944.		Tidlig i 1943 ble transporten infiltrert av en angiver, og virksomheten måtte opphøre umiddelbart. Alle de øvrige i ledelsen kom seg kort etter over til Sverige, men Rolf Syversen valgte å bli for å kunne fortsette sitt motstandsarbeid. Dette ledet til at han i 1944 ble dømt til døden for andre forhold, og her finner vi altså hans navn i den samme lastebilen som Trygve Gulliksen. Rolf Alexander Syversen ble henrettet i [[Trandumskogen]] 30. oktober 1944. Navnet hans er å finne blant de 194 navnene som er hugget inn i Monumentet over falne.

	== Kilder ==		== Kilder ==