Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Om at Ola selde reinskjøtet på Molde */

2019-11-22T09:22:28Z

Om at Ola selde reinskjøtet på Molde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 09:22
Linje 75:		Linje 75:

	[[Kategori: Personlige minner]]		[[Kategori: Personlige minner]]
	[[Kategori: Øverdalen]]		[[Kategori: Øverdalen (Rauma)]]
	[[Kategori: Jakt]]		[[Kategori: Jakt]]
	[[Kategori: Bjorli]]		[[Kategori: Bjorli]]
	[[Kategori: 1962]]		[[Kategori: 1962]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland: /* Om første reinsjakta Ola var med på */

2019-07-09T13:03:51Z

Om første reinsjakta Ola var med på

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2019 kl. 13:03
Linje 61:		Linje 61:

	==Om første reinsjakta Ola var med på==		==Om første reinsjakta Ola var med på==
	Første gang Ola var i reinsfjellet var han saman med 4 mann frå Verma. Det var før århundreskiftet, kring 1895 før Torkjel Finn kom, dei gjekk op i Glupen ved Tunga, men såg ikkje dyr der. Dei kom fram til ei koie (herbør) som er mura ved ein berghamar, og der skaut Ole Lykkjeslett ei simle. (På den andre sida ved Kyrkja – Benkehø ved Nordre Glupen er og ei koie, laga av Daniel Kylling og Erik Sletta.)		Første gang Ola var i reinsfjellet var han saman med 4 mann frå Verma. Det var før århundreskiftet, kring 1895 før [[Torkjel Finn]] kom, dei gjekk op i Glupen ved Tunga, men såg ikkje dyr der. Dei kom fram til ei koie (herbør) som er mura ved ein berghamar, og der skaut Ole Lykkjeslett ei simle. (På den andre sida ved Kyrkja – Benkehø ved Nordre Glupen er og ei koie, laga av Daniel Kylling og Erik Sletta.)

	Nokre dyr vart skremt og for op på Kyrkja, og Ola og Lars Røstøl måtte op for å jage dyra ned att. Dei hadde med børse, men løyste ikkje skot da, dei hadde høyrt det skulle vere uframkomeleg i fjellet bortafor Kyrkja. Men dyra vart vinda og kom attende mot dei to, - og då skaut dei kvart sitt dyr. So hadde dei 3 til saman.		Nokre dyr vart skremt og for op på Kyrkja, og Ola og Lars Røstøl måtte op for å jage dyra ned att. Dei hadde med børse, men løyste ikkje skot da, dei hadde høyrt det skulle vere uframkomeleg i fjellet bortafor Kyrkja. Men dyra vart vinda og kom attende mot dei to, - og då skaut dei kvart sitt dyr. So hadde dei 3 til saman.

Arnfinn Kjelland: /* Om folk først på 1800-talet */

2018-07-13T04:51:21Z

Om folk først på 1800-talet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2018 kl. 04:51
Linje 27:		Linje 27:
	==Om folk først på 1800-talet==		==Om folk først på 1800-talet==
	{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jehanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}		{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jehanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}
	På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.		På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valldalen (Norddal)\|Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.

	Rasmus kjøpte fjella på Sørsida av Brøstdalen av Staten. Garden ble solgt omtr. 1860 til 4 mann nede i Romsdalen (Sandborg og Nora og 2).		Rasmus kjøpte fjella på Sørsida av Brøstdalen av Staten. Garden ble solgt omtr. 1860 til 4 mann nede i Romsdalen (Sandborg og Nora og 2).

Arnfinn Kjelland på 29. mai 2018 kl. 09:35

2018-05-29T09:35:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 09:35
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	<onlyinclude> <includeonly>{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}</includeonly>		<onlyinclude> <includeonly>{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}</includeonly>
	'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]. '''[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>		'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]. '''[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde [[Arne Randers Heen\|meg]] på [[Verma]] i 1962:<noinclude>

	På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.		På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.

Arnfinn Kjelland: /* Om folk først på 1800-talet */

2018-04-24T11:09:53Z

Om folk først på 1800-talet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 11:09
Linje 26:		Linje 26:

	==Om folk først på 1800-talet==		==Om folk først på 1800-talet==
	{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, ~~Jenhanssteinen~~ nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}		{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jehanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}
	På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.		På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.

Marthe Glad: fortsatt forsidefiks

2018-03-05T10:11:26Z

fortsatt forsidefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:11
Linje 17:		Linje 17:
	\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.		\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]. '''[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>		<onlyinclude> <includeonly>{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}</includeonly>
			'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]. '''[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>

	På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.		På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.
Linje 25:		Linje 26:

	==Om folk først på 1800-talet==		==Om folk først på 1800-talet==
	~~<onlyinclude>~~{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}
	På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.		På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.

Marthe Glad: bilde i onlyinclude

2018-03-05T10:10:25Z

bilde i onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:10
Linje 25:		Linje 25:

	==Om folk først på 1800-talet==		==Om folk først på 1800-talet==
	{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}		<onlyinclude>{{thumb \|Ola K Brøste sitt på Øyløvstein - nederst Jehansstein 001.jpg\|Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i [[Brøstdalen]] i nyare tid. Her ser vi [[Ola K. Brøste]] sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.\|Odd Sigmund Brøste ca. 1965.}}</onlyinclude>
	På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.		På (Gamlegarden) Sjugulgarden – det er gården framafor Kyllingbrøstet, bodde omkr. 1800 mange mennesker. To brødre Jehans og Øyløv var usedvanlige store og sterke. Nede på attlega ligger to store steiner, - den minste kan sterke karer løfte, men den største klarer ingen. Men den største er lagt dit av Jehans. Han var engang over til [[Valdalen]] etter korn, - og på tilbaketur gikk han seg på et sjølskott utlagt for bjørn. Han blødde seg i hjel. Da far deres Rasmus bygde nye hus på Sjugulgarden, hadde han Stor-Pål fra [[Lesja]] til bygningsmann. Tømmeret lå nede ved elva, og stokkene var vel noenlunde tørre. Det var en stokk som skulde bli syllstokken som det vilde bli tungt å slepe op for øyken. Da sa J. til far sin: Bli med meg ned og hjelp meg med å få stokken op på ryggen. Det ble gjort, - og J. bar den op til tomta. Stokken synes den dag i dag, - og det er en kjempestokk.

Marthe Glad: mer av det samme

2018-03-05T10:09:29Z

mer av det samme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:09
Linje 17:		Linje 17:
	\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.		\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]'''~~<noinclude>~~		<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]. '''[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>

	~~</noinclude>~~[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962: <noinclude>

	På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.		På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.

Marthe Glad: bare knøtrer litt for at det skal se penere ut på forsida

2018-03-05T10:08:17Z

bare knøtrer litt for at det skal se penere ut på forsida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:08
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]'''<noinclude>		<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]'''<noinclude>

	</noinclude>[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>		</noinclude>[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962: <noinclude>

	~~</noinclude>~~På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.		På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.

	~~<noinclude>~~==Om jerv==</noinclude>		==Om jerv==</noinclude>
	Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.</onlyinclude>		Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.</onlyinclude>

Marthe Glad på 5. mar. 2018 kl. 10:07

2018-03-05T10:07:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 10:07
Linje 17:		Linje 17:
	\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.		\| beskrivelse = Handskrive referat på [[Norsk Tindemuseum]]. Mellomtitlar sett inn av red.
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]'''		<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv: Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen \| Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen]]'''<noinclude>

	[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:		</noinclude>[[Ola K. Brøste\|Ola Brøste]] (over 80 år) fortalde meg på [[Verma]] i 1962:<noinclude>

	På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.		</noinclude>På [[Ner-Brøste (Rauma)\|Brøste]] finnes enno en borvinde som er laget, smidd og dreidd på [[Kabben (Rauma)\|Kabben]] før fonna ødela alt der i 18….. Der var både smie og sagbruk ved Stokkåna.

	==Om jerv==		<noinclude>==Om jerv==</noinclude>
	Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.</onlyinclude>		Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.</onlyinclude>