Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: lenke

2017-04-05T07:23:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2017 kl. 07:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

			'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:

Kallrustad: korr. + flytter bilde

2013-02-06T13:30:26Z

korr. + flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2013 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}
			'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker ~~fra 1890-tallet~~. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.



	~~{{thumb høyre\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}~~"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''		"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:
Linje 21:		Linje 22:

	3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)		3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)
			{{thumb høyre\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}
	Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.		Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.

Kallrustad: setter in referanse

2011-03-16T10:16:54Z

setter in referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:16
Linje 37:		Linje 37:

	Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af [[Bolsøy\|Bolsø sogn]]. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”		Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af [[Bolsøy\|Bolsø sogn]]. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”


			== Noter ==
			<references/>

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Kallrustad på 16. mar. 2011 kl. 10:15

2011-03-16T10:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

Kallrustad: nevner mulig digitalisering v/NB

2011-03-16T10:01:11Z

nevner mulig digitalisering v/NB

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

	~~Dette er~~ et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

Kallrustad på 25. feb. 2011 kl. 11:24

2011-02-25T11:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven (~~1998~~).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

	Dette er et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Dette er et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

Kallrustad: setter inn bilder

2011-02-25T09:29:57Z

setter inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven (1998).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

	Dette er et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Dette er et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.
Linje 5:		Linje 5:


	"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''		{{thumb høyre\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:

Kallrustad på 25. feb. 2011 kl. 09:17

2011-02-25T09:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	Bastian Dahl (1851-95) – Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening~~, Kristiania 1892~~. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til Molde, en av Norges første turistbyer. Dahl var sjøl turistguide. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

	~~Utdrag~~ (deler av s. 77-83) fra ~~avsnitt~~ om turveger og Moldepanoramaet, den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i Espen ~~Søbyes~~ Johan Scharffenberg-biografi. Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, ~~fra 1883 til 1889~~.		Dette er et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.



	~~”VI~~. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.		"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:
Linje 16:		Linje 16:
	Hvor fjeldrækken ender, mellem disse nordlige Søndmørsfjeld og den bjergfulde ø Otterøen på nordsiden af fjorden, åbner der sig fra Molde gjennem et smalt sund en fri udsigt til seilleden fra syd uden høider i horisonten; det er denne åbning, der i Molde betegnes som [[Gapet\|Gabet]], og her, i dette havs-øie, kan solen 2 gange om året (i mars og oktober) sees at dukke ned og forsvinde under havbrynet; ved disse leiligheder stråler Gabet og dets nærmeste omgivelser i en vidunderlig belysning af gyldne og røde farver. Stundom synes de begrænsende fjeldsider nederst ved fjorden at hæve sine yderste skrenter op over havoverfladen: det er de eiendommelige lysvirkninger, som bringer bjergene til at ”hildre”.		Hvor fjeldrækken ender, mellem disse nordlige Søndmørsfjeld og den bjergfulde ø Otterøen på nordsiden af fjorden, åbner der sig fra Molde gjennem et smalt sund en fri udsigt til seilleden fra syd uden høider i horisonten; det er denne åbning, der i Molde betegnes som [[Gapet\|Gabet]], og her, i dette havs-øie, kan solen 2 gange om året (i mars og oktober) sees at dukke ned og forsvinde under havbrynet; ved disse leiligheder stråler Gabet og dets nærmeste omgivelser i en vidunderlig belysning af gyldne og røde farver. Stundom synes de begrænsende fjeldsider nederst ved fjorden at hæve sine yderste skrenter op over havoverfladen: det er de eiendommelige lysvirkninger, som bringer bjergene til at ”hildre”.

	(…..)		(...)

	II Røisen-Reknes hospital-Mekbakken		'''II Røisen-Reknes hospital-Mekbakken'''

	3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)		3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)

	Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[~~Røysen~~ (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.		Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.

	I det lille hus ved siden af hotellet (nr. 9) logerede [[Bjørnstjerne Bjørnson]], medens han gikk på [[Molde skole]] (1844-49). Ligeoverfor nedgang til søbadehuset. Her begynder alleen vestover. Efter at have passeret 2 huse med småhaver foran kommer man til:		I det lille hus ved siden af hotellet (nr. 9) logerede [[Bjørnstjerne Bjørnson]], medens han gikk på [[Molde skole]] (1844-49). Ligeoverfor nedgang til søbadehuset. Her begynder alleen vestover. Efter at have passeret 2 huse med småhaver foran kommer man til:
Linje 34:		Linje 34:
	Adgang for læger og andre interesserede. Man henvende sig til økonomen. Lægen er tilstede i timen 8½ og 9½		Adgang for læger og andre interesserede. Man henvende sig til økonomen. Lægen er tilstede i timen 8½ og 9½

	(…..)		(...)

	Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af Bolsø sogn. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”		Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af [[Bolsøy\|Bolsø sogn]]. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Kallrustad: Ny side: Bastian Dahl (1851-95) – Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening, Kristiania 1892. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk...

2011-02-25T09:07:30Z

Ny side: Bastian Dahl (1851-95) – Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening, Kristiania 1892. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk...

Ny side

Bastian Dahl (1851-95) – Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening, Kristiania 1892. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til Molde, en av Norges første turistbyer. Dahl var sjøl turistguide. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

Utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitt om turveger og Moldepanoramaet, den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i Espen Søbyes Johan Scharffenberg-biografi. Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, fra 1883 til 1889.

”VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.

Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:
78. [[Hellandshorn]], 2850’, og
79. [[Keipen]], 2930’.
Vest for Samsfjorden, mellem denne og havet:
80. [[Hildrehesten]], 2335’, og
81. [[Gamlemsveten]], 2500’, det vestligste forbjerg på den romsdal-søndmørske halvø. Her bøier landet og kystfjorden (Harhamsleden) skarpt af mod sydvest.

Hvor fjeldrækken ender, mellem disse nordlige Søndmørsfjeld og den bjergfulde ø Otterøen på nordsiden af fjorden, åbner der sig fra Molde gjennem et smalt sund en fri udsigt til seilleden fra syd uden høider i horisonten; det er denne åbning, der i Molde betegnes som [[Gapet|Gabet]], og her, i dette havs-øie, kan solen 2 gange om året (i mars og oktober) sees at dukke ned og forsvinde under havbrynet; ved disse leiligheder stråler Gabet og dets nærmeste omgivelser i en vidunderlig belysning af gyldne og røde farver. Stundom synes de begrænsende fjeldsider nederst ved fjorden at hæve sine yderste skrenter op over havoverfladen: det er de eiendommelige lysvirkninger, som bringer bjergene til at ”hildre”.

(…..)

II Røisen-Reknes hospital-Mekbakken

3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)

Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysen (Molde)|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.

I det lille hus ved siden af hotellet (nr. 9) logerede [[Bjørnstjerne Bjørnson]], medens han gikk på [[Molde skole]] (1844-49). Ligeoverfor nedgang til søbadehuset. Her begynder alleen vestover. Efter at have passeret 2 huse med småhaver foran kommer man til:

[[Molde sjukehus|Romsdals amtssygehus]], tilh. indenfor et hegn av gran. Opført 1861, har 9 sygeværelser med plads til 40 patienter, desuden kontor for lægen og bolig for økonomen (i den bagre fløi). Her indlægges fattige syge for Romsdals amts land- og bykommuners regning samt andre syge, så vidt plads haves. De for offentlig regning indlagte syge er forpligtede til at gå til hånde ved arbeide i sygehusets tjeneste. Besøg hos de syge tillades kl. 2-4 eftm. Lægen (dr. Edv. Kaurin) træffes her kl. 9½-10½.

Længere fremme tilh. fører en sti mellem nogle småhuse tilh. og hospitalshaven tilv. opad over Reknesmarkerne til øvre vei. Derefter:

Reknes hospital for spedalske. Denne stiftelse er efter sin oprindelse fremstået ved en forbindelse af det gamle Reknes Hospital, oprettet ifølge reskr. 1713 16/8, nedlagt 1861, og Reknes Pleiestiftelse for Spedalske, der trådte i virksomhed 1861½.

Adgang for læger og andre interesserede. Man henvende sig til økonomen. Lægen er tilstede i timen 8½ og 9½

(…..)

Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af Bolsø sogn. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”

[[Kategori:Molde kommune]]
[[Kategori:Turisme]]