Kjeldearkiv:Myrmenn i Ryggerødfjellet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Myrmenn i Ryggerødfjellet til Kjeldearkiv:Myrmenn i Ryggerødfjellet

2023-06-27T09:57:12Z

Kallrustad flyttet siden Myrmenn i Ryggerødfjellet til Kjeldearkiv:Myrmenn i Ryggerødfjellet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 09:57
(Ingen forskjell)

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T11:13:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 11:13
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	{{sjanger}}		{{sjanger}}
			{{bm}}

Marianne Wiig på 31. mai 2022 kl. 14:18

2022-05-31T14:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:18
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{sjanger}}

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:59

2022-03-25T18:59:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:59
Linje 45:		Linje 45:
	I dette tilfellet har altså Peter Martin Anker avhendet verdiløse jordlapper fra husmannsplassen Skoven til sju «myrmenn», slik at de oppnådde stemmerett. Det kan se ut som en proforma-transaksjon i demokratiets ånd, men vi vet ikke hvilket motiv Peter Martin Anker, som ellers var innbitt Høyre-mann, hadde med handelen. Jordlappene ble liggende der udyrket og grodde igjen med kratt.		I dette tilfellet har altså Peter Martin Anker avhendet verdiløse jordlapper fra husmannsplassen Skoven til sju «myrmenn», slik at de oppnådde stemmerett. Det kan se ut som en proforma-transaksjon i demokratiets ånd, men vi vet ikke hvilket motiv Peter Martin Anker, som ellers var innbitt Høyre-mann, hadde med handelen. Jordlappene ble liggende der udyrket og grodde igjen med kratt.

	Antallet myrmenn var betydelig i 1880-åra. Deres stemmerett bidro til det nystiftede Venstrepartiets framganger. Venstres seier i riksrettssaken mot Regjeringen Selmer åpnet veien for ~~parlamentarismen~~ (1884), og allmenn stemmerett ble en fanesak for Venstre. Myrmennenes stemmer bidro til at allmenn stemmerett for menn ble vedtatt for kommunevalg fra 1896 og for stortingsvalg fra 1898. Den demokratiske betydningen av myrmennene mistet dermed sin kraft.		Antallet myrmenn var betydelig i 1880-åra. Deres stemmerett bidro til det nystiftede Venstrepartiets framganger. Venstres seier i riksrettssaken mot Regjeringen Selmer åpnet veien for [[parlamentarisme]]n (1884), og allmenn stemmerett ble en fanesak for Venstre. Myrmennenes stemmer bidro til at allmenn stemmerett for menn ble vedtatt for kommunevalg fra 1896 og for stortingsvalg fra 1898. Den demokratiske betydningen av myrmennene mistet dermed sin kraft.

	Grunnboken fra Statens kartverk viser at P.M. Anker solgte sin del av Øfsen til Olav Holm i 1929. I 1930 ble de sju «øde» myrmannsparsellene i Ryggerødfjellet sammenføyd med gnr. 134/4 gjennom en lensmannsavgjørelse. I dag er Nils Olav Holm eier av «myrmannsparcellene», Skoven og Tasse-hytta.		Grunnboken fra Statens kartverk viser at P.M. Anker solgte sin del av Øfsen til Olav Holm i 1929. I 1930 ble de sju «øde» myrmannsparsellene i Ryggerødfjellet sammenføyd med gnr. 134/4 gjennom en lensmannsavgjørelse. I dag er Nils Olav Holm eier av «myrmannsparcellene», Skoven og Tasse-hytta.

Aslak Kittelsen på 17. des. 2020 kl. 10:51

2020-12-17T10:51:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2020 kl. 10:51
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
	~~{{Kategori:Myrmann}}~~		[[Kategori:Politikk]]
	{{Kategori:Politikk}}		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~{{Kategori:Myrmenn}}~~
	{{Kategori:~~Demokrati}}~~

TrondFjeld: kategorier

2020-12-16T16:43:24Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 16:43
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
	{{bm}}		{{Kategori:Myrmann}}
			{{Kategori:Politikk}}
			{{Kategori:Myrmenn}}
			{{Kategori:Demokrati}}

TrondFjeld: Føyd til en kilde

2020-12-16T15:38:30Z

Føyd til en kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 15:38
Linje 60:		Linje 60:

	https://nn.wikipedia.org/wiki/Myrmenn		https://nn.wikipedia.org/wiki/Myrmenn

			https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/tassehytta-husmannsplass-under-ryggerod-gnr-131

	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: noen lenker + kategorier, artikkelen må gjøres mer leksikalsk

2020-12-16T15:31:38Z

noen lenker + kategorier, artikkelen må gjøres mer leksikalsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 15:31
Linje 5:		Linje 5:
	Jord- og skogteiger skiftet ofte eiere i annen halvdel av 1800-tallet. Firmaet [[P. Anker]] med eier [[Peter Martin Anker]] var på dette tidspunktet eier av Øfsen (gnr. 134/4). Ivar Sætrang forteller at firmaet i 1875 kjøpte en skogparsell av Lilleøfsen (gnr. 134/5). I 1884 ble det lagt til en eiendom som firmaet kjøpte av Ryggerød, gnr. 131/1, nemlig husmannsplassen Skaugen.		Jord- og skogteiger skiftet ofte eiere i annen halvdel av 1800-tallet. Firmaet [[P. Anker]] med eier [[Peter Martin Anker]] var på dette tidspunktet eier av Øfsen (gnr. 134/4). Ivar Sætrang forteller at firmaet i 1875 kjøpte en skogparsell av Lilleøfsen (gnr. 134/5). I 1884 ble det lagt til en eiendom som firmaet kjøpte av Ryggerød, gnr. 131/1, nemlig husmannsplassen Skaugen.

	''«Herfra udskildtes i 1894 7 «myrmands parceller»,'' sier [[Sætrang.]] Disse parsellene hadde gårdsnummer 134 og fikk bruksnumrene 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12. Hva og hvem er disse myrmennene?		''«Herfra udskildtes i 1894 7 «myrmands parceller»,'' sier Sætrang. Disse parsellene hadde gårdsnummer 134 og fikk bruksnumrene 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12. Hva og hvem er disse [[myrmann\|myrmennene]]?

	Først kan det være interessant å kjenne litt til husmannsplassen «Skaugen». Den ligger kloss inntil veien i Tasse-bakkene, som stedet fortsatt blir kalt. Våren 2020 satte Berg, Rokke og Asak ~~historielag~~ opp et minneskilt ved ruinene etter husmannsboligen, som nærmest var ei jordhule.		Først kan det være interessant å kjenne litt til husmannsplassen «Skaugen». Den ligger kloss inntil veien i Tasse-bakkene, som stedet fortsatt blir kalt. Våren 2020 satte [[Berg, Rokke og Asak Historielag]] opp et minneskilt ved ruinene etter husmannsboligen, som nærmest var ei jordhule.

	Husmannsplassen, som i folkeminnet kalles «Tasse-hytta», deltok i folketellingene i 1865 og 1875 med navnet «Skoven». Her fødde Jon Jonsen og kona Anne Marie Mathisdatter opp 8-10 barn. Antallet er usikkert, siden bare tre av dem er registrert i kirkebøkene. Kirkebøkene forteller at avskjediget soldat Jon Johnsen (30), Ryggerød, den 7.oktober 1831 giftet seg med Ana Maria Mathisdatter (20). Dåpsprotokollen forteller at Anne Marie Mathisdatter ble født på Søndre Bækken i Asak 1. oktober 1812, mens vielseserklæringen sier at hun kom fra Medbørød. Jon Jonsen løy sannsynligvis på alderen. Andre kilder viser nemlig at han var 41 år da han giftet seg.		Husmannsplassen, som i folkeminnet kalles «Tasse-hytta», deltok i folketellingene i 1865 og 1875 med navnet «Skoven». Her fødde Jon Jonsen og kona Anne Marie Mathisdatter opp 8-10 barn. Antallet er usikkert, siden bare tre av dem er registrert i kirkebøkene. Kirkebøkene forteller at avskjediget soldat Jon Johnsen (30), Ryggerød, den 7.oktober 1831 giftet seg med Ana Maria Mathisdatter (20). Dåpsprotokollen forteller at Anne Marie Mathisdatter ble født på Søndre Bækken i Asak 1. oktober 1812, mens vielseserklæringen sier at hun kom fra Medbørød. Jon Jonsen løy sannsynligvis på alderen. Andre kilder viser nemlig at han var 41 år da han giftet seg.
Linje 51:		Linje 51:
	Det gjenstår å minne om at kvinner måtte vente til 1910 før de fikk stemmerett ved kommunevalg og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Folk som mottok sosialhjelp, fikk stemmerett først i 1917.		Det gjenstår å minne om at kvinner måtte vente til 1910 før de fikk stemmerett ved kommunevalg og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Folk som mottok sosialhjelp, fikk stemmerett først i 1917.

	Kilder:		== Kilder ==

	-muntlige overleveringer fra August Vold (1887-1964), bonde på Ryggerød		-muntlige overleveringer fra August Vold (1887-1964), bonde på Ryggerød
Linje 59:		Linje 59:
	-gårdsmatrikkelen 1886 og 1900		-gårdsmatrikkelen 1886 og 1900

	~~-<nowiki>~~https://nn.wikipedia.org/wiki/Myrmenn~~</nowiki>~~		https://nn.wikipedia.org/wiki/Myrmenn

	.
	~~[[Kategori:Myrmann]]~~
	~~[[Kategori:Ryggerødfjellet]]~~
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
			{{bm}}

TrondFjeld: LENKE

2020-12-16T15:10:00Z

LENKE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 15:10
Linje 3:		Linje 3:
	'''En fortelling om husmannsplassen Skoven, om Tasse-Jon og Anne Marie, om sju myrmenn i Ryggerødfjellet og om demokratiets utvikling i Norge.'''		'''En fortelling om husmannsplassen Skoven, om Tasse-Jon og Anne Marie, om sju myrmenn i Ryggerødfjellet og om demokratiets utvikling i Norge.'''

	Jord- og skogteiger skiftet ofte eiere i annen halvdel av 1800-tallet. Firmaet P. Anker med eier [[Peter Martin Anker]] var på dette tidspunktet eier av Øfsen (gnr. 134/4). Ivar Sætrang forteller at firmaet i 1875 kjøpte en skogparsell av Lilleøfsen (gnr. 134/5). I 1884 ble det lagt til en eiendom som firmaet kjøpte av Ryggerød, gnr. 131/1, nemlig husmannsplassen Skaugen.		Jord- og skogteiger skiftet ofte eiere i annen halvdel av 1800-tallet. Firmaet [[P. Anker]] med eier [[Peter Martin Anker]] var på dette tidspunktet eier av Øfsen (gnr. 134/4). Ivar Sætrang forteller at firmaet i 1875 kjøpte en skogparsell av Lilleøfsen (gnr. 134/5). I 1884 ble det lagt til en eiendom som firmaet kjøpte av Ryggerød, gnr. 131/1, nemlig husmannsplassen Skaugen.

	''«Herfra udskildtes i 1894 7 «myrmands parceller»,'' sier [[Sætrang.]] Disse parsellene hadde gårdsnummer 134 og fikk bruksnumrene 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12. Hva og hvem er disse myrmennene?		''«Herfra udskildtes i 1894 7 «myrmands parceller»,'' sier [[Sætrang.]] Disse parsellene hadde gårdsnummer 134 og fikk bruksnumrene 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12. Hva og hvem er disse myrmennene?

TrondFjeld: bildetekst

2020-12-16T14:50:43Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Tassehytta.jpg\|alt=Tassehytta har inngang på marknivå\|miniatyr\|Tassehytta har inngang på marknivå.
			]]
	'''En fortelling om husmannsplassen Skoven, om Tasse-Jon og Anne Marie, om sju myrmenn i Ryggerødfjellet og om demokratiets utvikling i Norge.'''		'''En fortelling om husmannsplassen Skoven, om Tasse-Jon og Anne Marie, om sju myrmenn i Ryggerødfjellet og om demokratiets utvikling i Norge.'''

Linje 60:		Linje 62:

	.		.
			[[Kategori:Myrmann]]
			[[Kategori:Ryggerødfjellet]]
			[[Kategori:Halden kommune]]
			[[Kategori:Stemmerett]]