Kjeldearkiv:Ny industri i Skedsmo fra omkring 1860. - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:24:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:24
Linje 11:		Linje 11:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 11:		Linje 11:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2014-11-11T08:52:27Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	'''Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]].''' [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble ~~jernbanen~~ fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser både på sagene og i transporten av tømmeret.		'''Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]].''' [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble [[hovedbanen]] fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser både på sagene og i transporten av tømmeret.

	Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!		Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker

2014-11-11T08:50:49Z

Tillegg, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]]. [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernbanen fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser, både på sagene og i transporten av tømmeret.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			'''Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]].''' [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernbanen fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser både på sagene og i transporten av tømmeret.

	Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!		Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!
Linje 5:		Linje 7:
	Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Fjeldhammer Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!		Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Fjeldhammer Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!

	I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.		I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted, og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

Nils Steinar Våge: Korr

2014-09-25T06:31:37Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2014 kl. 06:31
Linje 3:		Linje 3:
	Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!		Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!

	Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz ~~Thurman~~ Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Fjeldhammer Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!		Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Fjeldhammer Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!

	I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.		I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.

Nils Steinar Våge: Korr

2014-09-25T06:29:15Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2014 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]]. [[Leksikon:~~sagbruksprivilegiene~~\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernbanen fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser, både på sagene og i transporten av tømmeret.		Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]]. [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernbanen fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser, både på sagene og i transporten av tømmeret.

	Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!		Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!

	Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurman Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[~~Lørenskog leksikon: Fjellhamar Brug\|Fjellhamar~~ Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!		Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurman Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Fjeldhammer Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!

	I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.		I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.

Nils Steinar Våge: Ny side: Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i Skedsmo. Sagbruksprivilegiene opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernb...

2014-09-25T06:26:05Z

Ny side: Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i Skedsmo. Sagbruksprivilegiene opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernb...

Ny side

Omkring 1850 var oppgangssagenes tid forbi i [[Skedsmo]]. [[Leksikon:sagbruksprivilegiene|Sagbruksprivilegiene]] opphørte, og dampsaga tok over skjæringa av tømmer. Samtidig ble jernbanen fra [[Christiania]] til [[Eidsvoll]] bygget, og den overtok fraktinga av trelasten. Det så derfor ikke lyst ut for [[Strømmen]] som mistet mange arbeidsplasser, både på sagene og i transporten av tømmeret.

Typisk for den pessimistiske stemningen som rådde på den tida, er en uttalelse fra formannskapet i 1852. En mann hadde søkt om tillatelse til å drive landhandel på [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], men formannskapet avslo. De antok at folketallet ville gå så mye ned i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og på Strømmen etter at trelastkjøringa tok slutt, at det ikke ville bli behov for noen butikk på stedet!

Men Strømmen ble ikke avfolket, og det skyldtes noen få mennesker som så muligheten for å begynne med ny industri. En av disse var grosserer [[Wincentz Thurman Ihlen]] som anla et jernstøperi og en jernbanevognfabrikk, [[Strømmens Værksted]], ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] i 1873. Wincent Ihlen eide fra før [[Lørenskog leksikon: Fjellhamar Brug|Fjellhamar Brug]], og han var en driftig og streng arbeidsleder. Han var opphavsmannen til den såkalte ''Fjellhammertimen''. For at han kunne kontrollere om arbeiderne kom tidsnok både der og på Strømmen, lot han klokka gå en time før på Fjellhamar, slik at han rakk tilbake til Strømmen!

I 1883 overtok sønnen [[Nils Claus Ihlen]] Strømmens Verksted]], og det er først og fremst hans navn vi forbinder med denne bedriftens første år. Omtrent samtidig med grunnleggelsen av verkstedet, anla ingeniørene [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]] [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge var barnebarn av den kjente legmannspredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Disse to bedriftene sørget for at Strømmen beholdt arbeidsplassene, og i løpet av noen få år vokste Strømmen til et betydelig industristed, og folketallet økte.

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Næringsliv]]