Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:28:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:28
Linje 108:		Linje 108:

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Eikerminne]]		[[Kategori: Eikerminne]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) til Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) over en omdirigering

2019-12-05T13:36:43Z

Cnyborg flyttet siden Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) til Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) over en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:36
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 5. des. 2019 kl. 13:36

2019-12-05T13:36:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:36
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori: ~~Bibliografi~~]]		[[Kategori: Eikerminne]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) til Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949)

2019-12-05T13:36:07Z

Cnyborg flyttet siden Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) til Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:36
(Ingen forskjell)

Bent: /* s.25 */

2019-02-23T15:34:23Z

s.25

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:34
Linje 107:		Linje 107:
	<br />		<br />

	[[Kategori: Øvre Eiker]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Nedre Eiker]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Bibliografi]]		[[Kategori: Bibliografi]]

Bent: /* s.25 */

2019-02-23T15:34:07Z

s.25

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:34
Linje 103:		Linje 103:
	{{thumb\|Gammel dør på Eiker (Eikerminne-1949-s025).jpg\|Gammel dør på Eiker.\|Ukjent fotograf}}		{{thumb\|Gammel dør på Eiker (Eikerminne-1949-s025).jpg\|Gammel dør på Eiker.\|Ukjent fotograf}}
	mure en sikker grunnmur. Og den enkelts bygds historie er som en liten del av grunnmuren i det store byggverk for landet. Blir lokalhistorien ført på avveie, mister den sin verd.<br />		mure en sikker grunnmur. Og den enkelts bygds historie er som en liten del av grunnmuren i det store byggverk for landet. Blir lokalhistorien ført på avveie, mister den sin verd.<br />
	Så vil jeg takke fordi De lot meg komme hit og fortelle litt om Eiker og litt av mine erfaringer både de lyse og de triste. Så ofte når jeg kom gjennom Hokksund, har jeg måttet tenke på det gamle sund ved Haug. Det er jo jernbanen som av praktiske grunner har lært oss [[Hokksund]] som sted-navnet. Her sluttet kjøreveien, [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges eldste byggede kjørevei]] fra [[Kongsberg]], bygget ved kongebud av kong [[~~Chrostian~~ IV\|Christian den fjerde]] i hans unge år. Her gikk ferdefolk med godset i store prammer som drev ned til [[Drammen]]. Hele opplandet strømmet hit. Her bodde prokuratoren, her var den privilegerte landhandel med brennevinsutsalg for at de fremmede ikke skulle forkjøle seg. Haugsund var for bygdene ovenfor, ja for selve bergstaden døren ut til den store verden.		Så vil jeg takke fordi De lot meg komme hit og fortelle litt om Eiker og litt av mine erfaringer både de lyse og de triste. Så ofte når jeg kom gjennom Hokksund, har jeg måttet tenke på det gamle sund ved Haug. Det er jo jernbanen som av praktiske grunner har lært oss [[Hokksund]] som sted-navnet. Her sluttet kjøreveien, [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Norges eldste byggede kjørevei]] fra [[Kongsberg]], bygget ved kongebud av kong [[Christian IV\|Christian den fjerde]] i hans unge år. Her gikk ferdefolk med godset i store prammer som drev ned til [[Drammen]]. Hele opplandet strømmet hit. Her bodde prokuratoren, her var den privilegerte landhandel med brennevinsutsalg for at de fremmede ikke skulle forkjøle seg. Haugsund var for bygdene ovenfor, ja for selve bergstaden døren ut til den store verden.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* s.22 */

2019-02-23T15:33:04Z

s.22

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:33
Linje 79:		Linje 79:

	===s.22===		===s.22===
	ett av de steder hvor industrien levde under patriarkalske former, ved siden av steder som [[Bærums Verk]] og [[Nes ~~Jernværk~~\|Nes Verk]]. I [[Drammen]] kom jeg til å lære å kjenne tradisjonen som førte helt tilbake til tiden omkring 1814. Den førte tilbake både til husmannsplass og til prestegård. På begge steder hørte jeg om fromhet og mildhet. Jeg har siden gjennomgått Eiker kirkebok for nødsårene før 1814. En sorgtyngt bygd som måtte hjelpe de stakkars gjenlevende. Det kan ikke stilles opp som et moderne forsorgsvesen. Legd-systemet skjuler både hårdhet og barmhjertighet. Men hvorledes hjemmene åpnet seg for alle de foreldreløse i tunge år, det kan ikke noen statistikk hjelpe oss til forstå.<br />		ett av de steder hvor industrien levde under patriarkalske former, ved siden av steder som [[Bærums Verk]] og [[Nes Jernverk\|Nes Verk]]. I [[Drammen]] kom jeg til å lære å kjenne tradisjonen som førte helt tilbake til tiden omkring 1814. Den førte tilbake både til husmannsplass og til prestegård. På begge steder hørte jeg om fromhet og mildhet. Jeg har siden gjennomgått Eiker kirkebok for nødsårene før 1814. En sorgtyngt bygd som måtte hjelpe de stakkars gjenlevende. Det kan ikke stilles opp som et moderne forsorgsvesen. Legd-systemet skjuler både hårdhet og barmhjertighet. Men hvorledes hjemmene åpnet seg for alle de foreldreløse i tunge år, det kan ikke noen statistikk hjelpe oss til forstå.<br />
	Siden har jeg i mine studier sett to kraftige prestemenn: Prost [[Frederik Schmidt\|Schmidt]] i [[1814]] og prost [[Johan Christian Vibe (1799-1854)\|Vibe]] en menneskelader senere. Schmidt er kjent fra sin dagbok, fra sine dikt og for sin heftige karakter som brakte ham til å forlate Norge i vrede da han ikke ble biskop. Her på Eiker var Schmidt både skarp og streng, især når det gjaldt [[Hans Nielsen Hauge]]. Prost Vibe ble svigerfar til dr. [[~~Hednrich~~ Arnold ~~Taholow~~\|Thaulow]] på [[Modum]]. Hans datter lyser ennå elskelig i minnet. Vibe er glemt. Tradisjonen skildrer Vibe som streng, men verdig og rettferdig. Den senere hoffpredikant og sogneprest i Fredrikstad var hans sønn. jeg husker at mine foreldre nevnte ham som streng. Fra Eiker har jeg ikke hørt noe om ham, men vel om Vibes døtre som ble boende på Eiker og her øvet meget godt.<br />		Siden har jeg i mine studier sett to kraftige prestemenn: Prost [[Frederik Schmidt\|Schmidt]] i [[1814]] og prost [[Johan Christian Vibe (1799-1854)\|Vibe]] en menneskelader senere. Schmidt er kjent fra sin dagbok, fra sine dikt og for sin heftige karakter som brakte ham til å forlate Norge i vrede da han ikke ble biskop. Her på Eiker var Schmidt både skarp og streng, især når det gjaldt [[Hans Nielsen Hauge]]. Prost Vibe ble svigerfar til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow\|Thaulow]] på [[Modum]]. Hans datter lyser ennå elskelig i minnet. Vibe er glemt. Tradisjonen skildrer Vibe som streng, men verdig og rettferdig. Den senere hoffpredikant og sogneprest i Fredrikstad var hans sønn. jeg husker at mine foreldre nevnte ham som streng. Fra Eiker har jeg ikke hørt noe om ham, men vel om Vibes døtre som ble boende på Eiker og her øvet meget godt.<br />
	Om [[Hans Strøm]] forteller ingen tradisjon på Eiker. Allikevel har han skjenket en sum til legat for konfirmanter på Eiker. Han er jo en av opplysningstidens største forfattere i Norden på naturvitenskapens område. Hans storverk er hans bok om Sunnmøre, selv om vi her setter mest pris på hans bok om Eiker. Her døde han og hviler her. Hvis vi tør karakterisere og feste en prestesønn som selv ble prest, til en enkelt landsdel, da var han vestlending, født og oppvokset i [[Borgund]], student fra [[Bergen]], gift med sin formanns enke i [[Volda prestegjeld\|Volden prestegjeld]]. Hun var bare ett år eldre enn han. Kan vi ikke lære ham å kjenne uten gjennom hans bøker og hans vitenskap? Jo, vi har et mildt, menneskelig skrift fra ham, skrevet 14 dager		Om [[Hans Strøm]] forteller ingen tradisjon på Eiker. Allikevel har han skjenket en sum til legat for konfirmanter på Eiker. Han er jo en av opplysningstidens største forfattere i Norden på naturvitenskapens område. Hans storverk er hans bok om Sunnmøre, selv om vi her setter mest pris på hans bok om Eiker. Her døde han og hviler her. Hvis vi tør karakterisere og feste en prestesønn som selv ble prest, til en enkelt landsdel, da var han vestlending, født og oppvokset i [[Borgund]], student fra [[Bergen]], gift med sin formanns enke i [[Volda prestegjeld\|Volden prestegjeld]]. Hun var bare ett år eldre enn han. Kan vi ikke lære ham å kjenne uten gjennom hans bøker og hans vitenskap? Jo, vi har et mildt, menneskelig skrift fra ham, skrevet 14 dager
	<br />		<br />

Bent: /* s.19 */

2019-02-23T15:30:50Z

s.19

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:30
Linje 60:		Linje 60:
	i Eiker måtte være av lett sak å skape. Mindre bygder har sine historielag som har skapt bygdemuseer som har en høy rang. På [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug gamle prestegård]]s grunn, alt, alt for sent etter den gamle ærverdige prestegårds brann, må Eikers bygdemuseum reise seg. [[Andebu\|Annebu]], en avsides liten bygd i det indre av [[Vestfold]], har et slikt bygdemuseum. Vi må være til det innerste av våre hjerter takknemlige for det arbeid de store museer har gjort ved å bevare kulturminner fra våre bygder. Men er det ikke plass ennå til et lite fredet, hellig, sted, viet hjembygdens fortid? Ikke et stort og prunkende museum med bonede gulver og strålende montrer, men et lite, stille sted med minner fra bygdens gamle embedsmanns- bondehjem. Det finnes kanskje ennå på det vidstrakte Eiker et par gamle bygninger som nutiden helst vil rive, og som kan bli et slikt lite sted for minner, ikke overlesset og med merkelapper, bare et gammelt Eiker-hjem. Og kanskje det her kunne bli et værelse med hyller som tok i mot gamle papirer, brev cg opptegnelser i bøker som nå ryddes ut på et pulterkammer og kastes når nye eiere rykker inn, slik som så ofte har skjedd. Jeg mener ikke at gårder hvor slekttradisjoner, lever, skulle avstå sine gårdsarkiv. De er hellige så lenge noen har kjærlighet til dem.<br />		i Eiker måtte være av lett sak å skape. Mindre bygder har sine historielag som har skapt bygdemuseer som har en høy rang. På [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug gamle prestegård]]s grunn, alt, alt for sent etter den gamle ærverdige prestegårds brann, må Eikers bygdemuseum reise seg. [[Andebu\|Annebu]], en avsides liten bygd i det indre av [[Vestfold]], har et slikt bygdemuseum. Vi må være til det innerste av våre hjerter takknemlige for det arbeid de store museer har gjort ved å bevare kulturminner fra våre bygder. Men er det ikke plass ennå til et lite fredet, hellig, sted, viet hjembygdens fortid? Ikke et stort og prunkende museum med bonede gulver og strålende montrer, men et lite, stille sted med minner fra bygdens gamle embedsmanns- bondehjem. Det finnes kanskje ennå på det vidstrakte Eiker et par gamle bygninger som nutiden helst vil rive, og som kan bli et slikt lite sted for minner, ikke overlesset og med merkelapper, bare et gammelt Eiker-hjem. Og kanskje det her kunne bli et værelse med hyller som tok i mot gamle papirer, brev cg opptegnelser i bøker som nå ryddes ut på et pulterkammer og kastes når nye eiere rykker inn, slik som så ofte har skjedd. Jeg mener ikke at gårder hvor slekttradisjoner, lever, skulle avstå sine gårdsarkiv. De er hellige så lenge noen har kjærlighet til dem.<br />
	Og her kommer jeg til det neste. Historielaget må ha to litterære oppgaver. Et årsskrift og en ny omfattende «Eikers historie». Års-skriftet måtte bringe små bidrag som ikke fikk plass i Eikers historie. Det måtte kunne ha med seg et hefte av historien. Når jeg sier dette, er det fordi jeg har gjennomgått hele det veldige materiale. Det er mulig å arbeide stykke etter stykke.<br />		Og her kommer jeg til det neste. Historielaget må ha to litterære oppgaver. Et årsskrift og en ny omfattende «Eikers historie». Års-skriftet måtte bringe små bidrag som ikke fikk plass i Eikers historie. Det måtte kunne ha med seg et hefte av historien. Når jeg sier dette, er det fordi jeg har gjennomgått hele det veldige materiale. Det er mulig å arbeide stykke etter stykke.<br />
	Men et historielags pengevanskeligheter da? Ja, her står vi ved det (ømmeste punkt i hele vår historieskrivning. Jeg husker tilbake til år da landets eneste vitenskapelige forening for historisk forskning førte en hard kamp for å kunne holde oppe et historietidsskrift. Jeg ser tilbake på hvordan tidens ypperste historikere for 100 år siden kjempet forgjeves og måtte gi opp slike tidsskrift som hadde utgivervirksomhet til mål. I rekken her står eidsvollsmannen [[Wilhelm Koren Christie\|Christie]], menn som justitarius [[Jens Christian Berg]] og riksarkivar [[Christian Lange\|Chr. Lange]]. [[Historisk Tidsskrift]] har arbeidet seg frem til bedre kår ved noen		Men et historielags pengevanskeligheter da? Ja, her står vi ved det (ømmeste punkt i hele vår historieskrivning. Jeg husker tilbake til år da landets eneste vitenskapelige forening for historisk forskning førte en hard kamp for å kunne holde oppe et historietidsskrift. Jeg ser tilbake på hvordan tidens ypperste historikere for 100 år siden kjempet forgjeves og måtte gi opp slike tidsskrift som hadde utgivervirksomhet til mål. I rekken her står eidsvollsmannen [[Wilhelm Frimann Koren Christie\|Christie]], menn som justitarius [[Jens Christian Berg]] og riksarkivar [[Christian Lange\|Chr. Lange]]. [[Historisk Tidsskrift]] har arbeidet seg frem til bedre kår ved noen
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* s.18 */

2019-02-23T15:28:57Z

s.18

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:28
Linje 52:		Linje 52:
	===s.18===		===s.18===
	historikere på med en gysen som var en frukt av frihetsstoltheten 1814. I virkeligheten satt adelens leilendinger like trygt som andre. Et morsomt utslag av denne teoretiske innstilling er lovene om leilendingene på adelsgods fra så sent som i 1880-årene. Ganske som våre oldefedre i 1821 glemte å oppheve de borgerlige privilegier som var helt analoge med adelsrettighetene, således ble borgerlige godseieres leilendinger ikke beskyttet som de tidligere adelsleilendinger. Og jeg vet ikke om den gamle tro at adelsmenn var skattefrie i Norge til 1814, ennå er så utbredt at jeg overrasker ved å fortelle at adelige sett ikke var skattefrie. Ganske enkelt og prosaisk lyder det når jeg forteller at visse gårder var frie for jordskatt, og at disse måtte kjøpes av adelige eller borgere som hadde rang høy nok. Men disse eiendommer var meget dyre. Det gjelder [[Buskerud gård (Modum)\|Buskerud]] på [[Modum]], som var mere privilegert enn noen odelsgård, men som tilhørte borgerlige eiere. Og jeg går et skritt videre. De som kjøpte seg tittel, f. eks. [[kanselliråd]] eller [[justisråd]], fikk finne seg i meget høye skatter, som andre slapp. Vi tror også meget ofte at visse inntekter av gårdene var privilegier. I virkeligheten var det kjøpte renter som staten solgte i en kortsynt finansnød. Dette jeg her nevner, ble glem. Og senere tider har med uvilje sett på et system hvis grunnlag vi ikke lenger kjenner.		historikere på med en gysen som var en frukt av frihetsstoltheten 1814. I virkeligheten satt adelens leilendinger like trygt som andre. Et morsomt utslag av denne teoretiske innstilling er lovene om leilendingene på adelsgods fra så sent som i 1880-årene. Ganske som våre oldefedre i 1821 glemte å oppheve de borgerlige privilegier som var helt analoge med adelsrettighetene, således ble borgerlige godseieres leilendinger ikke beskyttet som de tidligere adelsleilendinger. Og jeg vet ikke om den gamle tro at adelsmenn var skattefrie i Norge til 1814, ennå er så utbredt at jeg overrasker ved å fortelle at adelige sett ikke var skattefrie. Ganske enkelt og prosaisk lyder det når jeg forteller at visse gårder var frie for jordskatt, og at disse måtte kjøpes av adelige eller borgere som hadde rang høy nok. Men disse eiendommer var meget dyre. Det gjelder [[Buskerud gård (Modum)\|Buskerud]] på [[Modum]], som var mere privilegert enn noen odelsgård, men som tilhørte borgerlige eiere. Og jeg går et skritt videre. De som kjøpte seg tittel, f. eks. [[kanselliråd]] eller [[justisråd]], fikk finne seg i meget høye skatter, som andre slapp. Vi tror også meget ofte at visse inntekter av gårdene var privilegier. I virkeligheten var det kjøpte renter som staten solgte i en kortsynt finansnød. Dette jeg her nevner, ble glem. Og senere tider har med uvilje sett på et system hvis grunnlag vi ikke lenger kjenner.
	Kan det nytte å forklare dette gjennom foredrag eller gjennom artikler? Er ikke fordommene for inngrodde, og er de ikke blitt kjære, om fortidens vanstell? Hvis historien skal håpe på at den arbeider med hell, er det ikke forgjeves hvis vi kan arbeide for historiekunnskap i hjembygden. Historien om Eiker har å fortelle både om oberst [[Friedrich Christian Richelieu]]\|Richel]]s ville liv på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], om de borgerlige trelast- handleres utnytting av sagbruk og skoger. Men det er rettferdig og riktig å sette alt på sin rette plass. Og regjeringen var vanskelig stillet med den stadige finans-nød som trakk penger til hær og flåte og til kongens slott og festninger både i Danmark og Norge. Vi ser misbruk; men de må sees etter sin egen tids begreper.<br />		Kan det nytte å forklare dette gjennom foredrag eller gjennom artikler? Er ikke fordommene for inngrodde, og er de ikke blitt kjære, om fortidens vanstell? Hvis historien skal håpe på at den arbeider med hell, er det ikke forgjeves hvis vi kan arbeide for historiekunnskap i hjembygden. Historien om Eiker har å fortelle både om oberst [[Friedrich Christian Richelieu\|Richel]]s ville liv på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], om de borgerlige trelast- handleres utnytting av sagbruk og skoger. Men det er rettferdig og riktig å sette alt på sin rette plass. Og regjeringen var vanskelig stillet med den stadige finans-nød som trakk penger til hær og flåte og til kongens slott og festninger både i Danmark og Norge. Vi ser misbruk; men de må sees etter sin egen tids begreper.<br />
	Er det interesse for å danne et historielag i Eiker? Ser vi på det store og folkerike distrikt, burde vi med en gang si ja. Et historielag		Er det interesse for å danne et historielag i Eiker? Ser vi på det store og folkerike distrikt, burde vi med en gang si ja. Et historielag
	<br />		<br />

Bent: /* s.14 */

2019-02-23T15:27:03Z

s.14

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:27
Linje 25:		Linje 25:
	Tiden selv trer oss i møte. [[Lensherre]]r, [[Adelen\|adelsmenn]], [[prest]]er, [[fogd]]er, [[bonde\|bønder]] og [[borger]]e trer frem så levende at de i arbeid og i sorger og gleder må bli kjære, med sine skrøpeligheter og med sine gode egenskaper. Regnskapsbøkene forteller oss om et skattetrykk som vi må helt til året [[1948]] for å finne et sidestykke til. Etter krigene i det 17. hundreår finner vi inntektsskatten på rentepenger på 75 prosent. Og det rare var at nettopp denne tid så en spekulasjon i skog og jord som drev borgerne ut i landdistriktene, men så etter en eller to menneskealdre så [[leilending]]ene kjøpe gårdene langsomt, men uimotståelig.<br />		Tiden selv trer oss i møte. [[Lensherre]]r, [[Adelen\|adelsmenn]], [[prest]]er, [[fogd]]er, [[bonde\|bønder]] og [[borger]]e trer frem så levende at de i arbeid og i sorger og gleder må bli kjære, med sine skrøpeligheter og med sine gode egenskaper. Regnskapsbøkene forteller oss om et skattetrykk som vi må helt til året [[1948]] for å finne et sidestykke til. Etter krigene i det 17. hundreår finner vi inntektsskatten på rentepenger på 75 prosent. Og det rare var at nettopp denne tid så en spekulasjon i skog og jord som drev borgerne ut i landdistriktene, men så etter en eller to menneskealdre så [[leilending]]ene kjøpe gårdene langsomt, men uimotståelig.<br />
	Det blir svært lite tilbake av de store teorier om naturalhusholdning og pengehusholdning i det 17. og 18. århundre. Vi ser en fullt utviklet pengehusholdning alt før år 1700, side om side med naturalhusholdningen i bygdene. De to arter avløser ikke hverandre, men arbeider sammen helt utviklet. Gjennom trelasthandelen og bergverkenes lønninger når pengehusholdningen ut over rike og store bygder. Det kan være meget tvilsomt og vanskelig å avgjøre om den tidlige industri har gagnet bygdenes befolkning. Vi mangler et eksakt grunnlag for en sammenligning av levemåten på bondegårdene og hos verksfolkene. Skal vi dømme etter [[skifteprotokoll]]ene, har det vært fattige levekår. Bare på de større bondegårder var det tale om litt rommeligere kår i det daglige liv. Men selv der var besetning og de enkle redskaper og klær vurdert ikke så sjelden til like meget som selve gårdens verdi.<br />		Det blir svært lite tilbake av de store teorier om naturalhusholdning og pengehusholdning i det 17. og 18. århundre. Vi ser en fullt utviklet pengehusholdning alt før år 1700, side om side med naturalhusholdningen i bygdene. De to arter avløser ikke hverandre, men arbeider sammen helt utviklet. Gjennom trelasthandelen og bergverkenes lønninger når pengehusholdningen ut over rike og store bygder. Det kan være meget tvilsomt og vanskelig å avgjøre om den tidlige industri har gagnet bygdenes befolkning. Vi mangler et eksakt grunnlag for en sammenligning av levemåten på bondegårdene og hos verksfolkene. Skal vi dømme etter [[skifteprotokoll]]ene, har det vært fattige levekår. Bare på de større bondegårder var det tale om litt rommeligere kår i det daglige liv. Men selv der var besetning og de enkle redskaper og klær vurdert ikke så sjelden til like meget som selve gårdens verdi.<br />
	Når jeg har sett inn i Eikers historie, da har det ofte vært med undring over det jeg så. Hvorledes kunne en staselig, praktfull slottsbygning, [[Sem (Øvre Eiker)\|\|Sem]], gå så sporløst til grunne, mens [[~~Fossesholm-godset~~\|Fossesholm]] ble stående som en stor og mektig ruvende skygge fra [[rokokko\|rokoko]]-tiden? Hvorfor gikk Hassel jernverk med dets strevsomme eiere over i glemsel? Her på Eiker lyser ennå store gamle gårder med minnenes glans. [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] er så fortryllende i sin empire-stemning at det er rent som å sette seg tilbake mer enn 100 år i tiden å se den. Men hvorfor satte ingen av de gamle godseiere seg fast her? En stiftamtmann [[Mathias de Tonsberg\|de Tonsberg]] kunne ha gjort [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulveland]] til et slektsete. [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]]-		Når jeg har sett inn i Eikers historie, da har det ofte vært med undring over det jeg så. Hvorledes kunne en staselig, praktfull slottsbygning, [[Sem (Øvre Eiker)\|\|Sem]], gå så sporløst til grunne, mens [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] ble stående som en stor og mektig ruvende skygge fra [[rokokko\|rokoko]]-tiden? Hvorfor gikk Hassel jernverk med dets strevsomme eiere over i glemsel? Her på Eiker lyser ennå store gamle gårder med minnenes glans. [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] er så fortryllende i sin empire-stemning at det er rent som å sette seg tilbake mer enn 100 år i tiden å se den. Men hvorfor satte ingen av de gamle godseiere seg fast her? En stiftamtmann [[Mathias de Tonsberg\|de Tonsberg]] kunne ha gjort [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulveland]] til et slektsete. [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]]-
	<br />		<br />
	<br />		<br />