Kjeldearkiv:Plankekjørere i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:02:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:02
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori: Sagbruk]]		[[Kategori: Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:23:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:23
Linje 31:		Linje 31:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori: Sagbruk]]		[[Kategori: Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 31:		Linje 31:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori: Sagbruk]]		[[Kategori: Sagbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-11T08:41:05Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:41
Linje 7:		Linje 7:
	Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. ter måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.		Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. ter måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.

	På plasser som [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] og andre kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem.		På plasser som [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] og andre kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem. Se [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterbolig]].

	Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i åtte dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.		Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i åtte dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori: Sagbruk]]

Nils Steinar Våge: Tillgg, lenker, korr

2014-11-11T08:38:44Z

Tillgg, lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent,~~ er ~~plankekjørerne som fraktet plankene til~~ [[~~Christiania~~]]. ~~Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen (~~Skedsmo~~)\|Sagdalen]] beryktet over hele [[Østlandet]],~~ for ~~den trafikken gikk ikke akkurat pyntelig for seg!~~		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	~~Plankekjørerne fulgte den gamle ferdselsveien gjennom [[Lørenskog]]~~ som ~~folk hadde benyttet etter at~~ [[~~Håkon Håkonsson~~]] ~~hadde trukket skipene sine gjennom skogen i 1226~~. ~~Først kjørte de opp~~ langs [[~~Sagelva~~ (Skedsmo)\|~~Sagdalselva~~]] og ~~inn til~~ [[~~Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar~~]] ~~gård~~, ~~videre over Langtjernet i Lørenskog og bort til [[Ellingsrud]] hvor de kom inn på [[Gamle Strømsvei]].~~		Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er '''plankekjørerne som fraktet planker og bord til [[Christiania]].''' Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] kjent og beryktet over hele [[Østlandet]], for den trafikken gikk ikke alltid pyntelig for seg!

	~~Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte~~ i ca. ~~3 måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk~~ til ~~fra distriktene rundt for å kjøre~~, og ~~sagmestrene var pliktige~~ til ~~å ta imot og gi dem losji~~.		Plankekjørerne fulgte den gamle ferdselsveien gjennom [[Lørenskog]] som folk hadde benyttet etter at [[Håkon Håkonsson]] hadde trukket skipene sine gjennom skogen i 1226. Først kjørte de opp langs [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]] og inn til [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar]] gård, videre over Langtjernet i Lørenskog og bort til [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]] hvor de kom inn på [[Gamle Strømsvei]].

	~~På plasser~~ som ~~[[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] og andre, kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser~~ på ~~disse gamle husene~~, ~~er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt~~ til ~~i stua, og det ble hengt opp et hengegolv~~ fra ~~loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres~~, og ~~det kunne ikke være lett~~ å ~~holde orden på~~ dem.		Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. ter måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.

	Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i 8 dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.		På plasser som [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] og andre kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem.

			Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i åtte dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.

	Familien bodde på kjøkkenet og kammerset, og kona og ungene måtte hjelpe til med matlaging og husstell. [[Wilhelm Taarnet]] hadde 13 unger, slik at det i kjøresesongen kunne bo opp til 75 mennesker på [[Taarnet (Skedsmo)\|Tårnet]] i Sagdalen, og det var altså midt på vinteren.		Familien bodde på kjøkkenet og kammerset, og kona og ungene måtte hjelpe til med matlaging og husstell. [[Wilhelm Taarnet]] hadde 13 unger, slik at det i kjøresesongen kunne bo opp til 75 mennesker på [[Taarnet (Skedsmo)\|Tårnet]] i Sagdalen, og det var altså midt på vinteren.
Linje 17:		Linje 19:
	Kjørerne hadde to striskjorter på seg, men ikke frakk som ville hindre dem i å hoppe på og av lasset. Hestene var godt kjent med veien, og de behøvde bare å følge fordypningen midt i.		Kjørerne hadde to striskjorter på seg, men ikke frakk som ville hindre dem i å hoppe på og av lasset. Hestene var godt kjent med veien, og de behøvde bare å følge fordypningen midt i.

	Det var yrende trafikk på veien, og det kunne være 1000 hester ute på gang. Det sies at når de første kom til byen, så sto hestene i kø helt fra Sagdalen og mange steder kunne de stå flere i bredden. Det er ikke så rart at Strømsveien var den meste trafikkerte veien i Norden.		Det var yrende trafikk på veien, og det kunne være 1000 hester ute på gang. Det sies at når de første kom til byen, sto hestene i kø helt fra Sagdalen, og mange steder kunne de stå flere i bredden. Det er ikke så rart at [[Strømsveien]] var den meste trafikkerte veien i Norden.

	Så snart lasset var levert til tomteformannen, skreiv denne med kritt på ryggen til kjøreren hvor mye han hadde levert. Deretter gikk han over til bordskriveren for å få betaling, og det gjaldt å ikke komme bort i noe som gjorde skriften utydelig!		Så snart lasset var levert til tomteformannen, skreiv denne med kritt på ryggen til kjøreren hvor mye han hadde levert. Deretter gikk han over til bordskriveren for å få betaling, og det gjaldt å ikke komme bort i noe som gjorde skriften utydelig!
Linje 25:		Linje 27:
	De som forsøkte å jukse, ble fort stanset av de andre. Skikken med å skrive på ryggen holdt seg til 1843 da de gikk over til kjøresedler. «Det står bonde på ryggen din,» er et uttrykk som stammer fra den tida de fikk kvitteringen bakpå.		De som forsøkte å jukse, ble fort stanset av de andre. Skikken med å skrive på ryggen holdt seg til 1843 da de gikk over til kjøresedler. «Det står bonde på ryggen din,» er et uttrykk som stammer fra den tida de fikk kvitteringen bakpå.

	Det var ikke små summer som ble betalt ut. Av regnskapene går det fram at [[Jacob Meyer]] hadde en daglig uttelling på over 1500 riksdaler, det vil si ca. ~~6000~~ kroner, i kjørelønn. Det er meget stort beløp etter datidens pengeverdi, men det ble likevel ikke så mye på hver kjører. Derfor forsøkte de stadig å få bedre betalt.		Det var ikke små summer som ble betalt ut. Av regnskapene går det fram at [[Jacob Meyer]] hadde en daglig uttelling på over 1500 riksdaler, det vil si ca. 60001976-kroner, i kjørelønn. Det er meget stort beløp etter datidens pengeverdi, men det ble likevel ikke så mye på hver kjører. Derfor forsøkte de stadig å få bedre betalt.

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

Nils Steinar Våge: Ny side: Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er plankekjørerne som fraktet plankene til Christiania. Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen ...

2014-09-23T12:43:49Z

Ny side: Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er plankekjørerne som fraktet plankene til Christiania. Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen ...

Ny side

Det som kanskje har gjort sagbrukstida mest kjent, er plankekjørerne som fraktet plankene til [[Christiania]]. Dette særpregede innslaget langs veiene var med på å gjøre [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] beryktet over hele [[Østlandet]], for den trafikken gikk ikke akkurat pyntelig for seg!

Plankekjørerne fulgte den gamle ferdselsveien gjennom [[Lørenskog]] som folk hadde benyttet etter at [[Håkon Håkonsson]] hadde trukket skipene sine gjennom skogen i 1226. Først kjørte de opp langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagdalselva]] og inn til [[Fjellhamar (Lørenskog)|Fjellhamar]] gård, videre over Langtjernet i Lørenskog og bort til [[Ellingsrud]] hvor de kom inn på [[Gamle Strømsvei]].

Trafikken foregikk om vinteren, og sesongen varte i ca. 3 måneder som tilsvarte 75 kjøredager. Mens dette sto på, strømte folk til fra distriktene rundt for å kjøre, og sagmestrene var pliktige til å ta imot og gi dem losji.

På plasser som [[Nebben (Skedsmo)|Nebben]] og andre, kunne det bo opp til 60 kjørere, pluss en barnerik familie! Når vi ser på disse gamle husene, er det utrolig at det gikk an. Kjørerne holdt til i stua, og det ble hengt opp et hengegolv fra loftsbjelkene. Karene krabbet innover golvet etter tur når de skulle sove. Under ekstragolvet sto sakene deres, og det kunne ikke være lett å holde orden på dem.

Hver kjører hadde ei ferdingskiste med proviant. Innholdet besto av kokt ertekål på treflaske, kjøtt, flesk, flatbrød, lefse, kokt varmgrøt i trespann og melk på treflasker. Grøten var ofte så hard at den kunne skjæres med kniv. Ei slik nistepakke varte i 8 dager, og så måtte de dra hjem en tur for å proviantere på nytt.

Familien bodde på kjøkkenet og kammerset, og kona og ungene måtte hjelpe til med matlaging og husstell. [[Wilhelm Taarnet]] hadde 13 unger, slik at det i kjøresesongen kunne bo opp til 75 mennesker på [[Taarnet (Skedsmo)|Tårnet]] i Sagdalen, og det var altså midt på vinteren.

Det ble satt opp provisoriske staller til hestene av bakhonved, men disse var så kalde at hestene måtte stå oppreist og spise hele natta for å holde varmen.

Plankekjørerne var delt inn i kjørelag. Som regel var det to som kjørte med to hester hver, mens tredjemannen var «hjemmeligger». Han hadde ansvaret for å legge materialene til rette for neste lass. Når kjørerne kom hjem om ettermiddagen, stelte han hestene og så over redskapen mens de andre spiste og hvilte. Så lesset de på lass igjen, og i 12-tida om natta la de i vei. Klokka 4 om morgenen var de første framme ved de store lagertomtene inne i byen.

Kjørerne hadde to striskjorter på seg, men ikke frakk som ville hindre dem i å hoppe på og av lasset. Hestene var godt kjent med veien, og de behøvde bare å følge fordypningen midt i.

Det var yrende trafikk på veien, og det kunne være 1000 hester ute på gang. Det sies at når de første kom til byen, så sto hestene i kø helt fra Sagdalen og mange steder kunne de stå flere i bredden. Det er ikke så rart at Strømsveien var den meste trafikkerte veien i Norden.

Så snart lasset var levert til tomteformannen, skreiv denne med kritt på ryggen til kjøreren hvor mye han hadde levert. Deretter gikk han over til bordskriveren for å få betaling, og det gjaldt å ikke komme bort i noe som gjorde skriften utydelig!

Ved bordskriveren, eller kassakontoret som vi sier i dag, var det lang kø og stor trengsel. Hvis kjøreren var så liten at han ikke klarte å vise ryggen, så ble han løftet opp av de andre. Men de voktet godt på hverandre for at ikke noen skulle gå til flere utbetalingssteder. Hver trelasteier hadde nemlig sitt kontor hvor de foretok utbetalinger.

De som forsøkte å jukse, ble fort stanset av de andre. Skikken med å skrive på ryggen holdt seg til 1843 da de gikk over til kjøresedler. «Det står bonde på ryggen din,» er et uttrykk som stammer fra den tida de fikk kvitteringen bakpå.

Det var ikke små summer som ble betalt ut. Av regnskapene går det fram at [[Jacob Meyer]] hadde en daglig uttelling på over 1500 riksdaler, det vil si ca. 6000 kroner, i kjørelønn. Det er meget stort beløp etter datidens pengeverdi, men det ble likevel ikke så mye på hver kjører. Derfor forsøkte de stadig å få bedre betalt.

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]