Kjeldearkiv:Sagelva i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:03:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:03
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:24:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:24
Linje 13:		Linje 13:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 13:		Linje 13:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-13T13:40:01Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2014 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] eller Sagdalselva''' gikk i fossende, raske kast nedover dalen før den ved [[Skjervagapet (Skedsmo)\|Skjervagapet]] gjorde det siste hoppet ut i [[Nitelva]]. På knausene på begge sider lå det fire gårder: [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]. Ovenfor Ryen lå [[Skjetten ~~gård~~ (Skedsmo)\|Skjetten gård]]. På alle disse stedene sto det små bondestuer hvor folk hadde ryddet jorda med primitive redskaper. Skogen vokste tett omkring, mellom trærne vanket villdyr som ulv og bjørn, og auren vaket i elva. Furuskogen sto rank og høy på bergknausene mens grana og bjørka krøp ned i søkkene langs elva. Det vokste store eiketrær i skogen også, og barlind som vikingene lagde buene sine av.		'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] eller Sagdalselva''' gikk i fossende, raske kast nedover dalen før den ved [[Skjervagapet (Skedsmo)\|Skjervagapet]] gjorde det siste hoppet ut i [[Nitelva]]. På knausene på begge sider lå det fire gårder: [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]. Ovenfor Ryen lå [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten gård]]. På alle disse stedene sto det små bondestuer hvor folk hadde ryddet jorda med primitive redskaper. Skogen vokste tett omkring, mellom trærne vanket villdyr som ulv og bjørn, og auren vaket i elva. Furuskogen sto rank og høy på bergknausene mens grana og bjørka krøp ned i søkkene langs elva. Det vokste store eiketrær i skogen også, og barlind som vikingene lagde buene sine av.
	Tidlig har bøndene begynt å hogge eller brenne skogen, og kanskje har de tatt en byreise over [[Kjeldearkiv: Gjelleråsen (Skedsmo)\|Gjelleråsen]] med et lass tømmer en gang imellom.		Tidlig har bøndene begynt å hogge eller brenne skogen, og kanskje har de tatt en byreise over [[Kjeldearkiv: Gjelleråsen (Skedsmo)\|Gjelleråsen]] med et lass tømmer en gang imellom.

	Så skjedde det noe som omskapte hele området. Rundt 1520 ble [[~~Oppgangssagaer~~\|oppgangssag]] tatt i bruk langs Sagelva. Det ble satt opp [[Demninger i Sagelva\|demninger]], vannet ble ledet i renner ut på bratte stup, og derfra styrtet den ned i et vannhjul med skovler. Vannhjulet var igjen koblet til sagbladet som beveget seg opp og ned med hjelp av vannkrafta. Tømmerstokkene ble så ført inn mot bladet langs en benk, og ettersom stokken gled framover, åt sagbladet seg innover med grove tenner. Stokkene ble skåret opp til bord og planker, men særlig pent skåret ble det ikke.		Så skjedde det noe som omskapte hele området. Rundt 1520 ble [[Oppgangssag\|oppgangssag]] tatt i bruk langs Sagelva. Det ble satt opp [[Demninger i Sagelva\|demninger]], vannet ble ledet i renner ut på bratte stup, og derfra styrtet den ned i et vannhjul med skovler. Vannhjulet var igjen koblet til sagbladet som beveget seg opp og ned med hjelp av vannkrafta. Tømmerstokkene ble så ført inn mot bladet langs en benk, og ettersom stokken gled framover, åt sagbladet seg innover med grove tenner. Stokkene ble skåret opp til bord og planker, men særlig pent skåret ble det ikke.

	Det ble en voldsom aktivitet i distriktet, og sager ble bygd langs elva. Plankestablene vokste, og folk strømmet til for å få arbeid. På grunn av den store etterspørselen etter tømmer, både i Norge og i utlandet, ble det nærmest drevet rovdrift på skogen. For å begrense dette ble det i 1688 innført [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]] for at skogen ikke «utilbørligen vorder forhuggen». En del sager fikk tillatelse til å skjære et bestemt antall bord pr. år, og disse sagene ble kalt kvantumsager. Vassagene langs Sagdalselva hørte til de priviligerte, og rundt 1850 var 16 sager i drift. Disse hadde en samlet skur på en million bord årlig, og dette kunne sagene levere enten det var gode eller dårlige tider. Dette gjorde sagbruksindustrien til en sikker arbeidsplass, og det var derfor ikke bare arbeiderne som søkte til stedet, men også de store trelastgrossererne som etter hvert kjøpte opp de gårdene som hadde sager langs elva.		Det ble en voldsom aktivitet i distriktet, og sager ble bygd langs elva. Plankestablene vokste, og folk strømmet til for å få arbeid. På grunn av den store etterspørselen etter tømmer, både i Norge og i utlandet, ble det nærmest drevet rovdrift på skogen. For å begrense dette ble det i 1688 innført [[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]] for at skogen ikke «utilbørligen vorder forhuggen». En del sager fikk tillatelse til å skjære et bestemt antall bord pr. år, og disse sagene ble kalt kvantumsager. Vassagene langs Sagdalselva hørte til de priviligerte, og rundt 1850 var 16 sager i drift. Disse hadde en samlet skur på en million bord årlig, og dette kunne sagene levere enten det var gode eller dårlige tider. Dette gjorde sagbruksindustrien til en sikker arbeidsplass, og det var derfor ikke bare arbeiderne som søkte til stedet, men også de store trelastgrossererne som etter hvert kjøpte opp de gårdene som hadde sager langs elva.

Nils Steinar Våge på 13. nov. 2014 kl. 13:38

2014-11-13T13:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2014 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] eller Sagdalselva''' gikk i fossende, raske kast nedover dalen før den ved [[Skjervagapet (Skedsmo)\|Skjervagapet]] gjorde det siste hoppet ut i [[Nitelva]]. På knausene på begge sider lå det fire gårder: [[Bråte(Skedsmo)\|Bråte]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]. Ovenfor Ryen lå [[Skjetten gård (Skedsmo)\|Skjetten gård]]. På alle disse stedene sto det små bondestuer hvor folk hadde ryddet jorda med primitive redskaper. Skogen vokste tett omkring, mellom trærne vanket villdyr som ulv og bjørn, og auren vaket i elva. Furuskogen sto rank og høy på bergknausene mens grana og bjørka krøp ned i søkkene langs elva. Det vokste store eiketrær i skogen også, og barlind som vikingene lagde buene sine av.		'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] eller Sagdalselva''' gikk i fossende, raske kast nedover dalen før den ved [[Skjervagapet (Skedsmo)\|Skjervagapet]] gjorde det siste hoppet ut i [[Nitelva]]. På knausene på begge sider lå det fire gårder: [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] og [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]. Ovenfor Ryen lå [[Skjetten gård (Skedsmo)\|Skjetten gård]]. På alle disse stedene sto det små bondestuer hvor folk hadde ryddet jorda med primitive redskaper. Skogen vokste tett omkring, mellom trærne vanket villdyr som ulv og bjørn, og auren vaket i elva. Furuskogen sto rank og høy på bergknausene mens grana og bjørka krøp ned i søkkene langs elva. Det vokste store eiketrær i skogen også, og barlind som vikingene lagde buene sine av.
	Tidlig har bøndene begynt å hogge eller brenne skogen, og kanskje har de tatt en byreise over [[Kjeldearkiv: Gjelleråsen (Skedsmo)\|Gjelleråsen]] med et lass tømmer en gang imellom.		Tidlig har bøndene begynt å hogge eller brenne skogen, og kanskje har de tatt en byreise over [[Kjeldearkiv: Gjelleråsen (Skedsmo)\|Gjelleråsen]] med et lass tømmer en gang imellom.

Nils Steinar Våge: Ny side: Artikkelen er fra Thor Sørheim: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. '''Sagelva eller...

2014-11-13T13:36:08Z

Ny side: Artikkelen er fra Thor Sørheim: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. '''Sagelva eller...

Ny side

Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

'''[[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] eller Sagdalselva''' gikk i fossende, raske kast nedover dalen før den ved [[Skjervagapet (Skedsmo)|Skjervagapet]] gjorde det siste hoppet ut i [[Nitelva]]. På knausene på begge sider lå det fire gårder: [[Bråte(Skedsmo)|Bråte]], [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] og [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]]. Ovenfor Ryen lå [[Skjetten gård (Skedsmo)|Skjetten gård]]. På alle disse stedene sto det små bondestuer hvor folk hadde ryddet jorda med primitive redskaper. Skogen vokste tett omkring, mellom trærne vanket villdyr som ulv og bjørn, og auren vaket i elva. Furuskogen sto rank og høy på bergknausene mens grana og bjørka krøp ned i søkkene langs elva. Det vokste store eiketrær i skogen også, og barlind som vikingene lagde buene sine av.
Tidlig har bøndene begynt å hogge eller brenne skogen, og kanskje har de tatt en byreise over [[Kjeldearkiv: Gjelleråsen (Skedsmo)|Gjelleråsen]] med et lass tømmer en gang imellom.

Så skjedde det noe som omskapte hele området. Rundt 1520 ble [[Oppgangssagaer|oppgangssag]] tatt i bruk langs Sagelva. Det ble satt opp [[Demninger i Sagelva|demninger]], vannet ble ledet i renner ut på bratte stup, og derfra styrtet den ned i et vannhjul med skovler. Vannhjulet var igjen koblet til sagbladet som beveget seg opp og ned med hjelp av vannkrafta. Tømmerstokkene ble så ført inn mot bladet langs en benk, og ettersom stokken gled framover, åt sagbladet seg innover med grove tenner. Stokkene ble skåret opp til bord og planker, men særlig pent skåret ble det ikke.

Det ble en voldsom aktivitet i distriktet, og sager ble bygd langs elva. Plankestablene vokste, og folk strømmet til for å få arbeid. På grunn av den store etterspørselen etter tømmer, både i Norge og i utlandet, ble det nærmest drevet rovdrift på skogen. For å begrense dette ble det i 1688 innført [[Leksikon:sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegier]] for at skogen ikke «utilbørligen vorder forhuggen». En del sager fikk tillatelse til å skjære et bestemt antall bord pr. år, og disse sagene ble kalt kvantumsager. Vassagene langs Sagdalselva hørte til de priviligerte, og rundt 1850 var 16 sager i drift. Disse hadde en samlet skur på en million bord årlig, og dette kunne sagene levere enten det var gode eller dårlige tider. Dette gjorde sagbruksindustrien til en sikker arbeidsplass, og det var derfor ikke bare arbeiderne som søkte til stedet, men også de store trelastgrossererne som etter hvert kjøpte opp de gårdene som hadde sager langs elva.

Det er noen som tror at elveløpet til Sagdalselva ble forandret da oppgangssaga ble tatt i bruk. Hvis vi ser på terrenget i dag, kan det virke som dalsøkket som følger [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)|Statsråd Ihlens vei]] et stykke for det svinger ned mot Skjervagapet, er et gammelt elveleie. De måtte ha litt fall i elva for å få nok kraft, og det er derfor mulig at de la om elveløpet, og i Sagdalen kan vi fremdeles se hvor unaturlig elva skjærer over bergknausene.

{{Mal: Sørheim}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Sagbruk]]