Kjeldearkiv:Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere - Sideversjonshistorikk

Siri J: +2 bilder

2011-05-25T15:10:25Z

+2 bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2011 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Låst kilde}}[[Hærens flyskole på Kjeller\|Hærens flyskole]] på [[Kjeller flyplass]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.		{{Låst kilde}}[[bilde:Tiger Moth - LN-MAX.jpeg\|thumb\|400px\|Tiger Moth med kjennetegn LN-MAX er et av tre fly stasjonert på Kjeller i 2009. {{byline\|Tommy Gildseth\|2009}}]][[Bilde:Tiger Moth D-EBKT - crop.jpg\|thumb\|300px\|Ingen beskyttelse mot vær og vind for pilotene.{{byline\|J. Klank\|2007}}]][[Hærens flyskole på Kjeller\|Hærens flyskole]] på [[Kjeller flyplass]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.

	En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.		En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.

Siri J: Låste Kjeldearkiv:Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere: Kilde, skal ikke kunne endres uten videre ([edit=sysop] (indefinite) [move=sysop] (indefinite))

2010-05-03T09:25:36Z

Låste Kjeldearkiv:Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere: Kilde, skal ikke kunne endres uten videre ([edit=sysop] (indefinite) [move=sysop] (indefinite))

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. mai 2010 kl. 09:25
(Ingen forskjell)

Siri J: {{Låst kilde}} |{{PAGENAME}}

2010-05-03T09:25:27Z

{{Låst kilde}} |{{PAGENAME}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2010 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hærens flyskole på Kjeller\|Hærens flyskole]] på [[Kjeller flyplass]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.		{{Låst kilde}}[[Hærens flyskole på Kjeller\|Hærens flyskole]] på [[Kjeller flyplass]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.

	En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.		En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.
Linje 25:		Linje 25:

	[[Kategori: Kjeller flyplass\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori: Kjeller flyplass\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Personlige minner\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: /* Eksterne lenker */

2010-03-12T10:43:22Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 10:43
Linje 24:		Linje 24:
	*[http://www.flyfabrikken.no/flyskolen Hærens flyskole på Kjeller]		*[http://www.flyfabrikken.no/flyskolen Hærens flyskole på Kjeller]

	[[Kategori: Kjeller flyplass]]		[[Kategori: Kjeller flyplass\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: layoutforslag etter samtale, kategorisering og noe mer lenking

2010-03-12T10:37:04Z

layoutforslag etter samtale, kategorisering og noe mer lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	[~~http://www.flyfabrikken.no/flyskolen~~ Hærens flyskole på Kjeller] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.		[[Hærens flyskole på Kjeller\|Hærens flyskole]] på [[Kjeller flyplass]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.

	En journalist fra [~~http://nn.wikipedia.org/wiki/Nationen~~ Nationen] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.		En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.

	Etter oppstilling ved kasernen i Vestengveien marsjerer avdelingen ned til hangarene på flyplassen. Det er nesten blitt dagslys, og det tegner til å bli bra flyvær – for første gang på tre uker, hvor det ikke har vært flyging. Men i dag skal det bli, og flyaspirantene er ivrige etter å komme på vingene igjen etter skolegangen. Det blir ny oppstilling ved hangarene (eller flyskurene, som de ble kalt), og løytnant (Halfdan) Hansen gir ordre om utsetting av ni fly; [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_82_Tiger_Moth Tiger Moth] og [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_60_Moth Standard Moth]. På få øyeblikk er de ni velstelte, kakifargete flyene satt opp side om side med tre skritts avstand på betongplattingen utenfor hangaren. Hver elev har sin bestemte del å se over. Én ser om motoren og propellen er i orden, én undersøker om vingestagene er stramme, og går nøye over understellet. Sammenføyninger og styreledninger belyses grundig og samvittighetsfullt med lommelykt. Flykommandøren rapporterer: ~~”Alt~~ i orden!”. Motorene kan da startes for varmkjøring. Det går litt trått for et par flys vedkommende. Men det har sin enkle forklaring: det har vært kuldegrader om natten. Det tar forresten ikke lang tid før de ni flyene står og brøler og skaker, liksom utålmodige etter å kjenne den kalde, rene luften, med en aning av snø, flyte rundt vinger og skrog, høre vinden ule i stag og stendere.		Etter oppstilling ved kasernen i Vestengveien marsjerer avdelingen ned til hangarene på flyplassen. Det er nesten blitt dagslys, og det tegner til å bli bra flyvær – for første gang på tre uker, hvor det ikke har vært flyging. Men i dag skal det bli, og flyaspirantene er ivrige etter å komme på vingene igjen etter skolegangen. Det blir ny oppstilling ved hangarene (eller flyskurene, som de ble kalt), og løytnant (Halfdan) Hansen gir ordre om utsetting av ni fly; [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_82_Tiger_Moth Tiger Moth] og [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_60_Moth Standard Moth]. På få øyeblikk er de ni velstelte, kakifargete flyene satt opp side om side med tre skritts avstand på betongplattingen utenfor hangaren. Hver elev har sin bestemte del å se over. Én ser om motoren og propellen er i orden, én undersøker om vingestagene er stramme, og går nøye over understellet. Sammenføyninger og styreledninger belyses grundig og samvittighetsfullt med lommelykt. Flykommandøren rapporterer: ''«Alt i orden!»''. Motorene kan da startes for varmkjøring. Det går litt trått for et par flys vedkommende. Men det har sin enkle forklaring: det har vært kuldegrader om natten. Det tar forresten ikke lang tid før de ni flyene står og brøler og skaker, liksom utålmodige etter å kjenne den kalde, rene luften, med en aning av snø, flyte rundt vinger og skrog, høre vinden ule i stag og stendere.

	Været ser bra ut, men det blåser litt enda, ikke så lite heller. Førstelæreren tar sig en tur til værs for å undersøke forholdene. Han lander igjen. Det blir flygning! De 14 elevene trekker i tykke skinndrakter og saueskinnsforede overalls. Normalt bygde gutter blir store og uformelige inne i habitten. Skinnhette og briller setter ~~”kronen”~~ på verket, sammen med – ikke å forglemme ~~”silkestrømpen”~~, som tres ned på hodet under hetten. - Navnet ~~”silkestrømpe”~~ refererer sig til krigens tid. Da var det ikke ualminnelig at flygeren kuttet et passende stykke av sin elskedes strømper og trakk det over hodet. Nå hører ~~”silkestrømpen”~~ med til det reglementerte utstyr som elevene får utlevert fra depotet. – Den er en ypperlig overraskelse mot kulden. Og det kan trenges. Man regner med at temperaturen synker med ca. 1 grad Celsius for hver 100 meter man kommer opp i luften. Denne dagen hadde man i 1000 meters høyde en temperatur på minus 15-20 grader. Og tar en så vindpresset i tillegg, skal man ikke være likegyldig med bekledningen….		Været ser bra ut, men det blåser litt enda, ikke så lite heller. Førstelæreren tar sig en tur til værs for å undersøke forholdene. Han lander igjen. Det blir flygning! De 14 elevene trekker i tykke skinndrakter og saueskinnsforede overalls. Normalt bygde gutter blir store og uformelige inne i habitten. Skinnhette og briller setter «kronen» på verket, sammen med – ikke å forglemme «silkestrømpen», som tres ned på hodet under hetten. - Navnet «silkestrømpe» refererer sig til krigens tid. Da var det ikke ualminnelig at flygeren kuttet et passende stykke av sin elskedes strømper og trakk det over hodet. Nå hører «silkestrømpen» med til det reglementerte utstyr som elevene får utlevert fra depotet. – Den er en ypperlig overraskelse mot kulden. Og det kan trenges. Man regner med at temperaturen synker med ca. 1 grad Celsius for hver 100 meter man kommer opp i luften. Denne dagen hadde man i 1000 meters høyde en temperatur på minus 15-20 grader. Og tar en så vindpresset i tillegg, skal man ikke være likegyldig med bekledningen….

	Dette med en silkestrømpe som beskyttelse mot kulden sies at det var en erfaring fra første verdenskrig. Når en i ~~dag~~ søker på Internett vil en med silk stocking kunne få tilslag på William Wardrop som deltok i bombetokter med Handley Page O/400 (- bombeflyet som Tryggve Gran nødlandet med på Volla ved Kjeller høsten 1919), og Bill Wardrop sier at han trakk en silkestrømpe over hodet når han fløy: ”I used to put a silk stocking over my head under my helmet, and Vaseline over my face. Some of the lads used whale oil. We wore sheepskin clothing and I always put a pair of silk gloves under the leather one.”		Dette med en silkestrømpe som beskyttelse mot kulden sies at det var en erfaring fra første verdenskrig. Når en i 2010 søker på Internett vil en med ''silk stocking'' kunne få tilslag på William Wardrop som deltok i bombetokter med Handley Page O/400 (- bombeflyet som [[Tryggve Gran]] nødlandet med på Volla ved Kjeller høsten 1919), og Bill Wardrop sier at han trakk en silkestrømpe over hodet når han fløy: ''«I used to put a silk stocking over my head under my helmet, and Vaseline over my face. Some of the lads used whale oil. We wore sheepskin clothing and I always put a pair of silk gloves under the leather one.»''
	Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.		Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.

	[http://www1.nrk.no/nett-tv/sok/guttetime NRK ~~Guttetimen~~] hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe: ~~”Vi~~ står nå utenfor de såkalte ~~[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard/kjeller-flyplass-1934~~ hundremeterhangarene på Kjeller]. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …”		NRK Guttetimen<ref>[http://www1.nrk.no/nett-tv/sok/guttetime Om NRKs program ''Guttetimen'' på NRK.no]</ref> hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe:
			<blockquote>
			''«Vi står nå utenfor de såkalte hundremeterhangarene på Kjeller. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …''</blockquote>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* ~~’’Nationen’’~~, lørdag 30. november 1935: ~~’’En~~ dag ved Hærens ~~flyveskole’’~~		* ''[[Nationen]]'', lørdag 30. november 1935: «En dag ved Hærens flyveskole»
	*[http://www.207squadron.rafinfo.org.uk/ww1/persacc.htm No.207 Sqn RAF IN WORLD WAR ~~I’’~~]		* [http://www.207squadron.rafinfo.org.uk/ww1/persacc.htm No.207 Sqn RAF IN WORLD WAR I]
	*NRK Guttetimen 24. februar 1939: ~~’’En~~ dag ved Kjeller flyveplass ved ~~Oslo’’~~		* [[NRK]] Guttetimen 24. februar 1939: ''En dag ved Kjeller flyveplass ved Oslo''
			* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard/kjeller-flyplass-1934 Kulturminneåret 2009s nettsted om hundremeterhangarene på Kjeller]
			<references />

			==Eksterne lenker==
			*[http://www.flyfabrikken.no/flyskolen Hærens flyskole på Kjeller]

			[[Kategori: Kjeller flyplass]]

Knut Kinne: Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere flytta til Kjeldearkiv:Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere: Passer bedre i Kjeldearkivet

2010-03-11T14:37:04Z

Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere flytta til Kjeldearkiv:Silkestrømpe som ansiktsvarmer for førkrigsflygere: Passer bedre i Kjeldearkivet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. mar. 2010 kl. 14:37
(Ingen forskjell)

Knut Kinne på 28. feb. 2010 kl. 20:44

2010-02-28T20:44:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2010 kl. 20:44
Linje 10:		Linje 10:
	Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.		Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.

	[[NRK Guttetimen]] hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe: ”Vi står nå utenfor de såkalte [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard/kjeller-flyplass-1934 hundremeterhangarene på Kjeller]. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …”		[http://www1.nrk.no/nett-tv/sok/guttetime NRK Guttetimen] hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe: ”Vi står nå utenfor de såkalte [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard/kjeller-flyplass-1934 hundremeterhangarene på Kjeller]. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …”

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Knut Kinne på 28. feb. 2010 kl. 20:17

2010-02-28T20:17:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2010 kl. 20:17
Linje 10:		Linje 10:
	Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.		Vi ser her at det var vanlig å benytte en silkestrømpe over ansiktet, som i tillegg ble smurt med vaseline eller hvalolje.

	[[NRK Guttetimen]] hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe: ”Vi står nå utenfor de såkalte [[hundremeterhangarene på Kjeller]]. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …”		[[NRK Guttetimen]] hadde den 24. februar 1939 en reportasje fra Kjeller, hvor vi får høre følgende om flygerutstyr og silkestrømpe: ”Vi står nå utenfor de såkalte [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard/kjeller-flyplass-1934 hundremeterhangarene på Kjeller]. … Der ser jeg det kommer en flyger vaggende, og det er kaptein Clason. – God dag, god dag. Jeg tenker vi begynner med en flyvetur jeg, så har De litt bedre forståelse av det vi snakker om, ikke sant. Jeg har alt sammen her. Motoren er varmkjørt, og alt er klart. Her har vi flyveutstyr og fallskjerm. Det er kalt oppe nå om dagen, så De må ha på Dem en overalls som er foret med saueull, og her har vi hette og briller, forete hansker og sokker til å ha på benene. Og til syvende og sist så får De denne silkehetten, som vi kaller den, som de kan trekke for ansiktet, hvis det blir kalt. De må være forsiktig med nesen deres, for den er meget utsatt. Vel, her er så fallskjermen. … Den er påbudt for all militær flyging, - den er jo vår redningsbøye. …”

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Knut Kinne på 28. feb. 2010 kl. 19:47

2010-02-28T19:47:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2010 kl. 19:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hærens flyskole på Kjeller]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.		[http://www.flyfabrikken.no/flyskolen Hærens flyskole på Kjeller] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.

	En journalist fra [http://nn.wikipedia.org/wiki/Nationen Nationen] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.		En journalist fra [http://nn.wikipedia.org/wiki/Nationen Nationen] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.

Knut Kinne på 28. feb. 2010 kl. 19:44

2010-02-28T19:44:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2010 kl. 19:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hærens flyskole på Kjeller]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.		[[Hærens flyskole på Kjeller]] ble opprettet under [[første verdenskrig]] i [[1914]], og i alle årene frem til det tyske angrepet på Norge i 1940, hadde alle skoleflyene åpen cockpit. Da var det ofte en kald fornøyelse for flygerne og flyelevene å drive med skoleflyging om vinteren. Det ble nok benyttet tykke pelsantrekk, men det var vanskelig å dekke hele ansiktet.

	En journalist fra [[Nationen]] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.		En journalist fra [http://nn.wikipedia.org/wiki/Nationen Nationen] besøkte Kjeller i slutten av november 1935, og i en avisartikkel den 31. november får vi høre at det er bitende surt ved morgenoppstillingen klokken ½8, at vinden tar tak i hushjørner og at det hviner i telefontrådene på de svarte stolpene ved veikanten.

	Etter oppstilling ved kasernen i Vestengveien marsjerer avdelingen ned til hangarene på flyplassen. Det er nesten blitt dagslys, og det tegner til å bli bra flyvær – for første gang på tre uker, hvor det ikke har vært flyging. Men i dag skal det bli, og flyaspirantene er ivrige etter å komme på vingene igjen etter skolegangen. Det blir ny oppstilling ved hangarene (eller flyskurene, som de ble kalt), og løytnant (Halfdan) Hansen gir ordre om utsetting av ni fly; [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_82_Tiger_Moth Tiger Moth] og [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_60_Moth Standard Moth]. På få øyeblikk er de ni velstelte, kakifargete flyene satt opp side om side med tre skritts avstand på betongplattingen utenfor hangaren. Hver elev har sin bestemte del å se over. Én ser om motoren og propellen er i orden, én undersøker om vingestagene er stramme, og går nøye over understellet. Sammenføyninger og styreledninger belyses grundig og samvittighetsfullt med lommelykt. Flykommandøren rapporterer: ”Alt i orden!”. Motorene kan da startes for varmkjøring. Det går litt trått for et par flys vedkommende. Men det har sin enkle forklaring: det har vært kuldegrader om natten. Det tar forresten ikke lang tid før de ni flyene står og brøler og skaker, liksom utålmodige etter å kjenne den kalde, rene luften, med en aning av snø, flyte rundt vinger og skrog, høre vinden ule i stag og stendere.		Etter oppstilling ved kasernen i Vestengveien marsjerer avdelingen ned til hangarene på flyplassen. Det er nesten blitt dagslys, og det tegner til å bli bra flyvær – for første gang på tre uker, hvor det ikke har vært flyging. Men i dag skal det bli, og flyaspirantene er ivrige etter å komme på vingene igjen etter skolegangen. Det blir ny oppstilling ved hangarene (eller flyskurene, som de ble kalt), og løytnant (Halfdan) Hansen gir ordre om utsetting av ni fly; [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_82_Tiger_Moth Tiger Moth] og [http://no.wikipedia.org/wiki/De_Havilland_DH_60_Moth Standard Moth]. På få øyeblikk er de ni velstelte, kakifargete flyene satt opp side om side med tre skritts avstand på betongplattingen utenfor hangaren. Hver elev har sin bestemte del å se over. Én ser om motoren og propellen er i orden, én undersøker om vingestagene er stramme, og går nøye over understellet. Sammenføyninger og styreledninger belyses grundig og samvittighetsfullt med lommelykt. Flykommandøren rapporterer: ”Alt i orden!”. Motorene kan da startes for varmkjøring. Det går litt trått for et par flys vedkommende. Men det har sin enkle forklaring: det har vært kuldegrader om natten. Det tar forresten ikke lang tid før de ni flyene står og brøler og skaker, liksom utålmodige etter å kjenne den kalde, rene luften, med en aning av snø, flyte rundt vinger og skrog, høre vinden ule i stag og stendere.