Kjeldearkiv:Skyssvesenet i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2020-03-31T11:16:01Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 11:16
Linje 3:		Linje 3:
	Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne '''skyssvesenet'''. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.		Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne '''skyssvesenet'''. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.

	Bytte av hesteskyss skjedde på skysstasjonene. Den eldste skysstasjonen lå på [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], men den ble siden flyttet til [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]], ikke langt fra [[~~Nitsund (Skedsmo)\|~~Nitsund]]. Her var det servering for de reisende mens de ventet på at skysskarene skiftet hester. Verten hadde lov til å brygge øl, men han hadde ikke lov å selge brennevin. Det var imidlertid vanlig å ha med ei reiseflaske med brennevin på den tida, så stemningen kunne bli høy på skysstasjonene.		Bytte av hesteskyss skjedde på skysstasjonene. Den eldste skysstasjonen lå på [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], men den ble siden flyttet til [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]], ikke langt fra [[Nitsund]]. Her var det servering for de reisende mens de ventet på at skysskarene skiftet hester. Verten hadde lov til å brygge øl, men han hadde ikke lov å selge brennevin. Det var imidlertid vanlig å ha med ei reiseflaske med brennevin på den tida, så stemningen kunne bli høy på skysstasjonene.

	I 1877 ble stasjonen flyttet til [[Søndre Hvam (Skedsmo)\|Søndre Hvam]] fordi veien ble lagt over [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] og opp gjennom [[Brånåsdalen (Skedsmo)\|Brånåsdalen]].		I 1877 ble stasjonen flyttet til [[Søndre Hvam (Skedsmo)\|Søndre Hvam]] fordi veien ble lagt over [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] og opp gjennom [[Brånåsdalen (Skedsmo)\|Brånåsdalen]].

	I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. ~~[[gjestgiveri\|~~Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.		I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. Gjestgiveriet på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.

	Se også [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] og [[Kjeldearkiv: Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino\|Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino]].		Se også [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] og [[Kjeldearkiv: Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino\|Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:24:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:24
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1'', s. 263-268. Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1'', s. 263-268. Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:59:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:59
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1'', s. 263-268. Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1'', s. 263-268. Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]

Nils Steinar Våge: Tegning

2014-11-04T07:40:21Z

Tegning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Skyss 1861.jpg\|En vanlig måte å bli skysset på omkring 1860.}}
	Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne '''skyssvesenet'''. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.		Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne '''skyssvesenet'''. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.

Nils Steinar Våge på 4. nov. 2014 kl. 07:25

2014-11-04T07:25:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne skyssvesenet. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[~~Skedsmo~~]]. ~~All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien~~.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	Bytte av hesteskyss skjedde på skysstasjonene. Den eldste skysstasjonen lå på [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], men den ble siden flyttet til [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]], ikke langt fra [[Nitsund]]. Her var det servering for de reisende mens de ventet på at skysskarene skiftet hester. Verten hadde lov til å brygge øl, men han hadde ikke lov å selge brennevin. Det var imidlertid vanlig å ha med ei reiseflaske med brennevin på den tida, så stemningen kunne bli høy på skysstasjonene.		Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne '''skyssvesenet'''. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.

			Bytte av hesteskyss skjedde på skysstasjonene. Den eldste skysstasjonen lå på [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], men den ble siden flyttet til [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]], ikke langt fra [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]]. Her var det servering for de reisende mens de ventet på at skysskarene skiftet hester. Verten hadde lov til å brygge øl, men han hadde ikke lov å selge brennevin. Det var imidlertid vanlig å ha med ei reiseflaske med brennevin på den tida, så stemningen kunne bli høy på skysstasjonene.

	I 1877 ble stasjonen flyttet til [[Søndre Hvam (Skedsmo)\|Søndre Hvam]] fordi veien ble lagt over [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] og opp gjennom [[Brånåsdalen (Skedsmo)\|Brånåsdalen]].		I 1877 ble stasjonen flyttet til [[Søndre Hvam (Skedsmo)\|Søndre Hvam]] fordi veien ble lagt over [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] og opp gjennom [[Brånåsdalen (Skedsmo)\|Brånåsdalen]].

	I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. [[~~jestgiveri~~\|Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.		I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. [[gjestgiveri\|Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.

	Se også [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] og [[Kjeldearkiv: Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino\|Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino]].		Se også [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] og [[Kjeldearkiv: Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino\|Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino]].

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-09-14T05:18:29Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2014 kl. 05:18
Linje 6:		Linje 6:

	I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. [[jestgiveri\|Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.		I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. [[jestgiveri\|Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.

			Se også [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] og [[Kjeldearkiv: Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino\|Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino]].

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

Nils Steinar Våge: Ny side: Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne skyssvesenet. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det...

2014-09-08T12:11:04Z

Ny side: Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne skyssvesenet. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det...

Ny side

Vi kan ikke snakke om gamle ferdselsårer uten å nevne skyssvesenet. Bøndene hadde plikt til å gi skyss til folk som var ute på reise. De fikk selvfølgelig betalt for dette, men det kunne bli svært slitsomt å frakte folk i all slags vær og vind. De måtte bytte hest ofte, og i 1827 var det på sommertid i alt 323 hester som ble brukt til skyss i [[Skedsmo]]. All trafikken fra [[Christiania]] og nordover gikk gjennom kommunen, så det var sikkert livlig etter veien.

Bytte av hesteskyss skjedde på skysstasjonene. Den eldste skysstasjonen lå på [[Løken (Skedsmo)|Løken]], men den ble siden flyttet til [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]], ikke langt fra [[Nitsund]]. Her var det servering for de reisende mens de ventet på at skysskarene skiftet hester. Verten hadde lov til å brygge øl, men han hadde ikke lov å selge brennevin. Det var imidlertid vanlig å ha med ei reiseflaske med brennevin på den tida, så stemningen kunne bli høy på skysstasjonene.

I 1877 ble stasjonen flyttet til [[Søndre Hvam (Skedsmo)|Søndre Hvam]] fordi veien ble lagt over [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] og opp gjennom [[Brånåsdalen (Skedsmo)|Brånåsdalen]].

I dag ligger Skrimstad helt utenfor trafikken som går gjennom Skedsmo, og det er ikke så mange som kjenner til gården. Men til langt ut på 1800-tallet var den et knutepunkt for ferdselen gjennom bygda. [[jestgiveri|Gjestgiveriet]] på gården var mye brukt, og blant annet ble de første formannskapsmøtene i 1837 holdt der. Dessverre brant den gamle gården ned i 1938, så vi har ikke noen minner igjen etter den gamle skysstasjonen.

{{Mal: Sørheim}}

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1'', s. 263-268. Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skyssvesen]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]