Kjeldearkiv:Sundsteder i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:29:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:29
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]

Nils Steinar Våge: Kart

2014-10-30T13:38:45Z

Kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Sundstedet Nitsund 1770.jpg\|Kart over sundstedet [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] omkring 1770.}}
	'''Før bruene kom på 1700-tallet''', ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted\|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund\|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund\|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler\|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!		'''Før bruene kom på 1700-tallet''', ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted\|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund\|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund\|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler\|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!

Nils Steinar Våge: Tillegg

2014-10-30T13:27:19Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted\|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund\|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund\|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler\|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

			'''Før bruene kom på 1700-tallet''', ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted\|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund\|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund\|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler\|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!

	Ved [[Valstad (Skedsmo)\|Valstad]] står det i kilder fra 1594 at det var bonden på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]] som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av [[Leksikon: karjol\|karjolen]]. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte.		Ved [[Valstad (Skedsmo)\|Valstad]] står det i kilder fra 1594 at det var bonden på [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]] som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av [[Leksikon: karjol\|karjolen]]. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte.

Nils Steinar Våge: Ny side: Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var sundsteder. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for f...

2014-09-08T11:37:06Z

Ny side: Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var sundsteder. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for f...

Ny side

Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!

Ved [[Valstad (Skedsmo)|Valstad]] står det i kilder fra 1594 at det var bonden på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]] som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av [[Leksikon: karjol|karjolen]]. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte.

Det kunne lett bli ventetid ved sundstedene, og derfor var det gjerne vertshus like ved, så folk kunne spise og hvile mens de ventet på tur. De passet gjerne også på å bytte hesteskyss her. [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skysstasjonen på Skrimstad]] lå ikke langt fra [[Nitsund]].

Se [[Sundstedet Leirsund]]

{{Mal: Sørheim}}

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Ferjesteder]]