Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen - Sideversjonshistorikk

Rool på 2. jun. 2023 kl. 11:44

2023-06-02T11:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:44
Linje 117:		Linje 117:

	S–laget har engasjert og involvert en betydelig andel av bygdas innbyggere den tiden det bestod. Dette framgår blant annet av arkivets lønningslister fra 60- og 70-tallet. I tillegg viser medlemsprotokollen, at om lag halvparten av bygdas registrerte befolkning var medlem. Således skulle s–lagets historie i stor grad også være en sentral del av bygdas historie.		S–laget har engasjert og involvert en betydelig andel av bygdas innbyggere den tiden det bestod. Dette framgår blant annet av arkivets lønningslister fra 60- og 70-tallet. I tillegg viser medlemsprotokollen, at om lag halvparten av bygdas registrerte befolkning var medlem. Således skulle s–lagets historie i stor grad også være en sentral del av bygdas historie.
	Til slutt må det tilføyes en bemerkning. I denne delen av studien av Sydal og s-laget har bygdefolkets subjektive oppfatning av samfunnet fått lov til å farge framstillingen i ganske stor grad. Men så lenge man ~~skal~~ skal forsøke å framstille et identitetsskapende element, må den opplevde virkeligheten bli sentral.		Til slutt må det tilføyes en bemerkning. I denne delen av studien av Sydal og s-laget har bygdefolkets subjektive oppfatning av samfunnet fått lov til å farge framstillingen i ganske stor grad. Men så lenge man skal forsøke å framstille et identitetsskapende element, må den opplevde virkeligheten bli sentral.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Beskyttet «Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen» ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt))

2013-05-06T12:06:48Z

Beskyttet «Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen» ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt))

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 6. mai 2013 kl. 12:06

Cnyborg på 17. apr. 2013 kl. 10:09

2013-04-17T10:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 10:09
Linje 123:		Linje 123:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Nordland~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Vågan kommune]]		[[Kategori:Vågan kommune]]

Kallrustad: korr. kategori

2011-06-14T10:02:28Z

korr. kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2011 kl. 10:02
Linje 123:		Linje 123:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag i Nordland]]
	[[Kategori:Vågan kommune]]		[[Kategori:Vågan kommune]]

Kallrustad på 6. okt. 2010 kl. 10:53

2010-10-06T10:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2010 kl. 10:53
Linje 125:		Linje 125:
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Vågan kommune]]		[[Kategori:Vågan kommune]]
	~~[[Kategori:Kjelder]]~~

Siri J: setter tilbake

2010-05-31T11:48:19Z

setter tilbake

Siri J: teknikkpirk

2010-05-31T11:47:36Z

teknikkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 11:47
Linje 97:		Linje 97:

	== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==		== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==
	[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG\|thumb\|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.		Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.
	Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen. For mange av bygdas stolte sjeler var det heller ikke greit å miste en institusjon man hadde investert mye tid og krefter i.		Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen. For mange av bygdas stolte sjeler var det heller ikke greit å miste en institusjon man hadde investert mye tid og krefter i.

	Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal, og kan bety at folk i en stor grad handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.		[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG\|thumb\|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal, og kan bety at folk i en stor grad handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.
	I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.		I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.

Siri J: teknikkpirk

2010-05-31T11:46:46Z

teknikkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 11:46
Linje 31:		Linje 31:
	Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.		Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.

	[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.		Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.

	Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.		[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.
	Bygdas båter talte blant andre: ”Duen”, ”Sverre”, ”Lyn”, ”Lofottrål”, ”Pilen”, ”Flotra”, ”Arken” og ”Fram”.<ref>Smaaskjær, Svein 2004. ''Lofotbilder bd. 3 1940-65: 394''</ref> Denne fiskeflåten med tillegg av sauehold, utgjorde bygdas økonomiske ryggrad.		Bygdas båter talte blant andre: ”Duen”, ”Sverre”, ”Lyn”, ”Lofottrål”, ”Pilen”, ”Flotra”, ”Arken” og ”Fram”.<ref>Smaaskjær, Svein 2004. ''Lofotbilder bd. 3 1940-65: 394''</ref> Denne fiskeflåten med tillegg av sauehold, utgjorde bygdas økonomiske ryggrad.

Siri J: teknikkpirk

2010-05-31T11:45:38Z

teknikkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 11:45
Linje 28:		Linje 28:
	== Tettstedsutvikling og samlingspunkt ==		== Tettstedsutvikling og samlingspunkt ==
	===S-lag og ny kai ===		===S-lag og ny kai ===
	[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted:		I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted:
	Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.		Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.

	Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.		[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.

	Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.		Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.

Øyvind Nagy: Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside01 flytta til Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen: Flytteprosess

2010-05-31T11:41:17Z

Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside01 flytta til Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen: Flytteprosess

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 11:41

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 11:48
Linje 28:		Linje 28:
	== Tettstedsutvikling og samlingspunkt ==		== Tettstedsutvikling og samlingspunkt ==
	===S-lag og ny kai ===		===S-lag og ny kai ===
	I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted:		[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted:
	Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.		Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur.

	Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.		Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda.

	[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg\|thumb\|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.		Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen.
	Bygdas båter talte blant andre: ”Duen”, ”Sverre”, ”Lyn”, ”Lofottrål”, ”Pilen”, ”Flotra”, ”Arken” og ”Fram”.<ref>Smaaskjær, Svein 2004. ''Lofotbilder bd. 3 1940-65: 394''</ref> Denne fiskeflåten med tillegg av sauehold, utgjorde bygdas økonomiske ryggrad.		Bygdas båter talte blant andre: ”Duen”, ”Sverre”, ”Lyn”, ”Lofottrål”, ”Pilen”, ”Flotra”, ”Arken” og ”Fram”.<ref>Smaaskjær, Svein 2004. ''Lofotbilder bd. 3 1940-65: 394''</ref> Denne fiskeflåten med tillegg av sauehold, utgjorde bygdas økonomiske ryggrad.

Linje 97:		Linje 97:

	== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==		== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==
	Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.		[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG\|thumb\|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.
	Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen. For mange av bygdas stolte sjeler var det heller ikke greit å miste en institusjon man hadde investert mye tid og krefter i.		Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen. For mange av bygdas stolte sjeler var det heller ikke greit å miste en institusjon man hadde investert mye tid og krefter i.

	[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG\|thumb\|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal, og kan bety at folk i en stor grad handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.		Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal, og kan bety at folk i en stor grad handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.
	I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.		I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.