Kjeldearkiv:Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Korrig. navn

2021-06-03T12:18:47Z

Korrig. navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 12:18
Linje 13:		Linje 13:

	Fangeleiren lå meget nærmere [[Fiskevollbukta]] enn dagens parkeringsplass og ikke så langt syd for den lille broen som går over bekken. Det var bygget 5 brakker og en del andre hus i området. I oktober 1944 kom så 250 Grinifanger, men her var også italienske, polske, franske og russiske fanger som bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. På det meste var det 350 mann i arbeide på anlegget. Utenfor piggtråden hadde tyskerne brakker for bl.a. en vaktstyrke på 60 mann		Fangeleiren lå meget nærmere [[Fiskevollbukta]] enn dagens parkeringsplass og ikke så langt syd for den lille broen som går over bekken. Det var bygget 5 brakker og en del andre hus i området. I oktober 1944 kom så 250 Grinifanger, men her var også italienske, polske, franske og russiske fanger som bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. På det meste var det 350 mann i arbeide på anlegget. Utenfor piggtråden hadde tyskerne brakker for bl.a. en vaktstyrke på 60 mann
	Forholdene i leiren på Ljan var nok ikke så ille som mange andre steder. Det kunne nok bli trangt for 46 mann på brakka som var 5X15 meter når en også skulle tørke skotøy og tøy rundt den ene ovnen. De som arbeidet med sidesporet ved [[Holmlia (strøk) \| Holmlia]] var nok noe heldigere enn de som drev nede med å sprenge tunnel og pumperom. ~~Aslaug Thidemandsen~~ på [[Holm (Oslo) \| Holm gård]] ble nesten som en mor for mange av fangene. Hun sørget for pakke- og brevsentral og i familiens kjøkken og stuer fikk en arrangert hyggelige møter mellom fangene og deres familier.		Forholdene i leiren på Ljan var nok ikke så ille som mange andre steder. Det kunne nok bli trangt for 46 mann på brakka som var 5X15 meter når en også skulle tørke skotøy og tøy rundt den ene ovnen. De som arbeidet med sidesporet ved [[Holmlia (strøk) \| Holmlia]] var nok noe heldigere enn de som drev nede med å sprenge tunnel og pumperom. Anlaug Thidemansen på [[Holm (Oslo) \| Holm gård]] ble nesten som en mor for mange av fangene. Hun sørget for pakke- og brevsentral og i familiens kjøkken og stuer fikk en arrangert hyggelige møter mellom fangene og deres familier.
	=== Tilfeldig utplukket ===		=== Tilfeldig utplukket ===

PaulVIF: /* Sprengning */

2020-08-26T13:26:08Z

Sprengning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 13:26
Linje 6:		Linje 6:
	=== Sprengning ===		=== Sprengning ===

	Det var store arbeider i gang for å bygge et bensin- og diesellager inn i fjellet ved [[Hvervenbukta]]/[[~~Fiskevollen~~]] på [[Ljan (strøk) \| Ljan]]. Ovenfor dagens store parkeringsplass kan en se utsprengninger der det skulle stå store tanker.		Det var store arbeider i gang for å bygge et bensin- og diesellager inn i fjellet ved [[Hvervenbukta]]/[[Fiskevollbukta]] på [[Ljan (strøk) \| Ljan]]. Ovenfor dagens store parkeringsplass kan en se utsprengninger der det skulle stå store tanker.

	Fangeleiren ble opprettet 26 oktober 1944, men entreprenører hadde startet arbeidet i april 1944. Etterretningsrapportene lød hårdnakket på at tyskerne hadde planer om en ubåtbunker som skulle sprenges inn i Ljanskollen. Etter hvert ble det klart at det dreiet seg om en bunkringsstasjon eller oljehavn. Fra kaianlegget skulle drivstoff pumpes til store tanker med en kapasitet på 7 000 kubikkmeter. Det ble sprengt ut en tunnel på østsiden av [[Mosseveien (Oslo) \| Mosseveien]] der oljeledninger skulle gå opp til en jernbanelinje som skulle være et sidespor fra [[Østfoldbanen]]. På østsiden av Mosseveien ser vi fremdeles et tunnelinnslag som i dag er adkomstsveien til de lokalene inne i fjellet som en motorsykkelklubb nå benytter. Inne i fjellet er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.		Fangeleiren ble opprettet 26 oktober 1944, men entreprenører hadde startet arbeidet i april 1944. Etterretningsrapportene lød hårdnakket på at tyskerne hadde planer om en ubåtbunker som skulle sprenges inn i Ljanskollen. Etter hvert ble det klart at det dreiet seg om en bunkringsstasjon eller oljehavn. Fra kaianlegget skulle drivstoff pumpes til store tanker med en kapasitet på 7 000 kubikkmeter. Det ble sprengt ut en tunnel på østsiden av [[Mosseveien (Oslo) \| Mosseveien]] der oljeledninger skulle gå opp til en jernbanelinje som skulle være et sidespor fra [[Østfoldbanen]]. På østsiden av Mosseveien ser vi fremdeles et tunnelinnslag som i dag er adkomstsveien til de lokalene inne i fjellet som en motorsykkelklubb nå benytter. Inne i fjellet er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.

	=== 350 mann ===		=== 350 mann ===

PaulVIF på 16. feb. 2019 kl. 15:59

2019-02-16T15:59:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2019 kl. 15:59
Linje 1:		Linje 1:
	== Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket ==		== Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket ==
			{{Utdypende artikkel\|Ljanskollen leir}}
	Jeg har klippet fra en fortelling av [[Anton Thune-Holm]], Grinibokens kapittel ”Ljanskollen fangeleir” av Haakon Fløistad og fra Søndre Aker Historielags årbok fra 1989-1990 der [[Terje R. Diesen]] forteller om krigen i våre bydeler. Diesen var sjef for [[Milorg]] i dette området som til slutt omfattet 800 menn og kvinner. Han var i sin barndom bosatt i [[Postdamveien]] på [[Nordstrand (strøk) \| Nordstrand]]. Den som vil vite mer om krigen i distrikter anbefales denne boken.		Jeg har klippet fra en fortelling av [[Anton Thune-Holm]], Grinibokens kapittel ”Ljanskollen fangeleir” av Haakon Fløistad og fra Søndre Aker Historielags årbok fra 1989-1990 der [[Terje R. Diesen]] forteller om krigen i våre bydeler. Diesen var sjef for [[Milorg]] i dette området som til slutt omfattet 800 menn og kvinner. Han var i sin barndom bosatt i [[Postdamveien]] på [[Nordstrand (strøk) \| Nordstrand]]. Den som vil vite mer om krigen i distrikter anbefales denne boken.

Christian Pedersen: Ny side: == Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket == Jeg har klippet fra en fortelling av Anton Thune-Holm, Grinibokens kapittel ”Ljanskollen fangeleir” av Haakon Fløistad og f...

2016-02-03T11:21:13Z

Ny side: == Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket == Jeg har klippet fra en fortelling av Anton Thune-Holm, Grinibokens kapittel ”Ljanskollen fangeleir” av Haakon Fløistad og f...

Ny side

== Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket ==

Jeg har klippet fra en fortelling av [[Anton Thune-Holm]], Grinibokens kapittel ”Ljanskollen fangeleir” av Haakon Fløistad og fra Søndre Aker Historielags årbok fra 1989-1990 der [[Terje R. Diesen]] forteller om krigen i våre bydeler. Diesen var sjef for [[Milorg]] i dette området som til slutt omfattet 800 menn og kvinner. Han var i sin barndom bosatt i [[Postdamveien]] på [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]]. Den som vil vite mer om krigen i distrikter anbefales denne boken.

Det er få ting ved Ljansbruket som i dag minner om det som hendte her under krigens siste måneder.
=== Sprengning ===

Det var store arbeider i gang for å bygge et bensin- og diesellager inn i fjellet ved [[Hvervenbukta]]/[[Fiskevollen]] på [[Ljan (strøk) | Ljan]]. Ovenfor dagens store parkeringsplass kan en se utsprengninger der det skulle stå store tanker.

Fangeleiren ble opprettet 26 oktober 1944, men entreprenører hadde startet arbeidet i april 1944. Etterretningsrapportene lød hårdnakket på at tyskerne hadde planer om en ubåtbunker som skulle sprenges inn i Ljanskollen. Etter hvert ble det klart at det dreiet seg om en bunkringsstasjon eller oljehavn. Fra kaianlegget skulle drivstoff pumpes til store tanker med en kapasitet på 7 000 kubikkmeter. Det ble sprengt ut en tunnel på østsiden av [[Mosseveien (Oslo) | Mosseveien]] der oljeledninger skulle gå opp til en jernbanelinje som skulle være et sidespor fra [[Østfoldbanen]]. På østsiden av Mosseveien ser vi fremdeles et tunnelinnslag som i dag er adkomstsveien til de lokalene inne i fjellet som en motorsykkelklubb nå benytter. Inne i fjellet er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.
=== 350 mann ===

Fangeleiren lå meget nærmere [[Fiskevollbukta]] enn dagens parkeringsplass og ikke så langt syd for den lille broen som går over bekken. Det var bygget 5 brakker og en del andre hus i området. I oktober 1944 kom så 250 Grinifanger, men her var også italienske, polske, franske og russiske fanger som bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. På det meste var det 350 mann i arbeide på anlegget. Utenfor piggtråden hadde tyskerne brakker for bl.a. en vaktstyrke på 60 mann
Forholdene i leiren på Ljan var nok ikke så ille som mange andre steder. Det kunne nok bli trangt for 46 mann på brakka som var 5X15 meter når en også skulle tørke skotøy og tøy rundt den ene ovnen. De som arbeidet med sidesporet ved [[Holmlia (strøk) | Holmlia]] var nok noe heldigere enn de som drev nede med å sprenge tunnel og pumperom. Aslaug Thidemandsen på [[Holm (Oslo) | Holm gård]] ble nesten som en mor for mange av fangene. Hun sørget for pakke- og brevsentral og i familiens kjøkken og stuer fikk en arrangert hyggelige møter mellom fangene og deres familier.
=== Tilfeldig utplukket ===

Odd Nysether var handelsbetjent på [[Lurøy kommune | Lurøy]] i Nordnorge. Han ble tatt som gissel da tyskerne forgjeves hadde prøvd å få tak i motstandsfolk som sendte etterretning om tysk båttrafikk langs kysten. Turen gikk til [[Falstad fangeleir | Falstad Leir]] i Trøndelag der han ble beordret til kjøkkentjeneste, derfra til [[Værnes]] for å bygge en leir for tyske soldater som ble trukket tilbake fra Finnmark og Finland. Etter et kort opphold på [[Grini fangeleir | Grini]] ble han forflyttet til arbeide på [[Fornebu]] og derfra til arbeidsleiren på Ljansbruket. Slavearbeidet resulterte i at Odd nå var nede i en vekt på 42 kilo. 7. mai 1945 var arbeidet med rørsjakten kommet så langt at dynamitten til den siste salven var båret frem, men ble aldri avfyrt. Odd Nysether var altså en tilfeldig utplukket gissel.
Etter freden ble over 90 ”tyskertøser” internert i fangebrakkene, de var anklaget for forskjellige former for landssvik.

I etterhånd får vi glede oss over at det ikke ble oljehavn på Ljan, og ikke minst at vi kan nyte vår frihet og ingen i Norge lenger kan tvinges til slavearbeide. Vi har ikke vondt av å minnes om at de gode forholdene i Norge ikke er noen selvfølge, men et resultat av tidligere generasjoners innsats.

==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.1: ''Aktuell historie''. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 127: ''Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket''.
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

{{aktuell historie|212|30.05.2003}}