Kjeldearkiv:Urolige tider i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-28T07:01:10Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 07:01
Linje 7:		Linje 7:
	Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.		Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.

	Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (Skedsmo)\|Møien]] og [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]].		Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (Skedsmo)\|Møien]] og [[Vestre Nitteberg (Skedsmo)\|Vestre Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]].

	Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.		Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-28T06:58:03Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:58
Linje 7:		Linje 7:
	Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.		Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.

	Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (~~Skedso~~)\|Møien]] og [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]].		Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (Skedsmo)\|Møien]] og [[Nitteberg (Skedsmo)\|Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]].

	Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.		Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

Nils Steinar Våge på 28. sep. 2018 kl. 06:44

2018-09-28T06:44:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:44
Linje 11:		Linje 11:
	Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.		Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

	I [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang\|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[~~Leksikon:sysselmann\|~~sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for [[Kampenhaug(Skedsmo)\|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her.		I [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang\|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for [[Kampenhaug(Skedsmo)\|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her.

	I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Ris (Skedsmo)\|Ris]], [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].		I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Ris (Skedsmo)\|Ris]], [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2018-09-28T06:33:33Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:33
Linje 11:		Linje 11:
	Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.		Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

	I [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang\|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[~~leksikon~~:sysselmann\|sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for Kampenhaug(Skedsmo)\|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her.		I [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang\|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[Leksikon:sysselmann\|sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for [[Kampenhaug(Skedsmo)\|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her.

	I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[~~Riis~~ (Skedsmo)\|Ris]], Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].		I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Ris (Skedsmo)\|Ris]], [[Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].
	{{thumb\|Våpenøks Skedsmo middelalderen.jpg\|Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen).}}		{{thumb\|Våpenøks Skedsmo middelalderen.jpg\|Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen).}}
	Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip\|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]].		Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip\|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]].

Nils Steinar Våge på 30. okt. 2014 kl. 12:28

2014-10-30T12:28:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
			Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	I [[Heimskringla\|Snorres kongesagaer]] finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere.		I [[Heimskringla\|Snorres kongesagaer]] finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere.

Nils Steinar Våge: Fotografier

2014-10-30T12:26:38Z

Fotografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 12:26
Linje 2:		Linje 2:

	I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga hører vi om [[Harald Hardråde]] som angrep raumerne fordi de ikke betalte skatt tidsnok. Han drepte mange bønder og svidde av gårder, og det er tydelig at kongen tuktet undersåttene sine hardt.		I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga hører vi om [[Harald Hardråde]] som angrep raumerne fordi de ikke betalte skatt tidsnok. Han drepte mange bønder og svidde av gårder, og det er tydelig at kongen tuktet undersåttene sine hardt.
			{{thumb\|Olavsspill Skedsmo 1936.jpg\|Olavsspill på [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] i Skedsmo i 1936. Ukjent fotograf.}}
	Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.		Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla\|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva\|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.

Linje 12:		Linje 12:

	I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Riis (Skedsmo)\|Ris]], Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].		I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Riis (Skedsmo)\|Ris]], Brøter (Skedsmo)\|Brøter]] og Sørum (Skedsmo)\|Sørum]].
			{{thumb\|Våpenøks Skedsmo middelalderen.jpg\|Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen).}}
	Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip\|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]].		Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip\|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]].

Nils Steinar Våge: Satt inn mal

2014-09-08T10:22:46Z

Satt inn mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 10:22
Linje 22:		Linje 22:

	Da hadde bøndene større sympati for ribbungene. De har sikkert ledd godt av knepet med båter på sjøene, for da var det ingen sak å stikke fra kongshæren som ble stående igjen ved strandkanten. Men så trakk kongen båtene sine over land, og da var det ikke lenge for ribbungene var slått. Kongen ble neppe mer populær hos de krigerske raumerne av den grunn!		Da hadde bøndene større sympati for ribbungene. De har sikkert ledd godt av knepet med båter på sjøene, for da var det ingen sak å stikke fra kongshæren som ble stående igjen ved strandkanten. Men så trakk kongen båtene sine over land, og da var det ikke lenge for ribbungene var slått. Kongen ble neppe mer populær hos de krigerske raumerne av den grunn!

			{{Mal: Sørheim}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: I Snorres kongesagaer finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere. I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga h...

2014-09-08T10:21:11Z

Ny side: I Snorres kongesagaer finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere. I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga h...

Ny side

I [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]] finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere.

I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga hører vi om [[Harald Hardråde]] som angrep raumerne fordi de ikke betalte skatt tidsnok. Han drepte mange bønder og svidde av gårder, og det er tydelig at kongen tuktet undersåttene sine hardt.

Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.

Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (Skedso)|Møien]] og [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]].

Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[leksikon:sysselmann|sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for Kampenhaug(Skedsmo)|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her.

I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Riis (Skedsmo)|Ris]], Brøter (Skedsmo)|Brøter]] og Sørum (Skedsmo)|Sørum]].

Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]].

Kongen brukte to dager fra Viken til [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] hvor han overnattet på gården. Grunnen til at han tok med seg skipene, var at han skulle slåss mot [[ribbunger|ribbungene]] som holdt til i båter på sjøer og elver inne i landet, og særlig på [[Mjøsa]]. Ribbungene betyr røverpakk, og det heter seg at disse ble støttet av bøndene på Østlandet. Ribbungene var en opprørsgruppe som kjempet mot kongen. De hadde ikke klart seg så godt hvis de ikke hadde fått mat og husly på gårdene.

Det har alltid vært slik at folk har likt mennesker som har tatt fra de store og gitt til de små. Et typisk eksempel på dette er sagnet om den fredløse Robin Hood. Det er mulig at ribbungene ble betraktet som noe av det samme.

Raumarike har aldri vært noe rikt område. Bøndene har måttet slite for å klare seg, og de har sikkert ikke vært blide på kongen som bare har krevd skatt og hjelp av bøndene. Det var ikke billig for en bonde å ha kongen til gjest, og det er ikke umulig at hæren trampet ned åkrene og slaktet dyra.

Da hadde bøndene større sympati for ribbungene. De har sikkert ledd godt av knepet med båter på sjøene, for da var det ingen sak å stikke fra kongshæren som ble stående igjen ved strandkanten. Men så trakk kongen båtene sine over land, og da var det ikke lenge for ribbungene var slått. Kongen ble neppe mer populær hos de krigerske raumerne av den grunn!

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Middelalderen]]