Kjeldearkiv:Utvikling og tettbebyggelse i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:29

2023-06-14T07:29:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:29
Linje 75:		Linje 75:

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	~~[[Kategori:Tettsteder]]~~
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Boutvikling]]		[[Kategori:Boutvikling]]
			[[Kategori:Byggeskikk]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:21:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:21
Linje 74:		Linje 74:
	*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.		*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:58:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 74:		Linje 74:
	*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.		*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Siri J: lenkefiks

2017-07-09T18:16:38Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2017 kl. 18:16
Linje 40:		Linje 40:
	Det fortelles at Lurkahuset fløt fra Trulsetoppen til Nesgata under flommen i 1860. Huset er det eldste i Lillestrøm, bygget i slutten av 1700-tallet. Nå er det litt ombygget, men det gir likevel et godt inntrykk av hvordan husene så ut. Det første sidesporet over [[Nitelva]] fra stasjonen på [[Lille Strøm gård (Rælingen)\|Lille Strøm Gård]], gikk til husmannsplassen [[Over (Lillestrøm)\|Over]] som lå i nærheten av [[Lillestrøm stasjon]]. Denne plassen er nå forsvunnet. Fergemannen bodde der, og folk ropte "over" når de skulle krysse elva. Derav kommer trolig navnet.		Det fortelles at Lurkahuset fløt fra Trulsetoppen til Nesgata under flommen i 1860. Huset er det eldste i Lillestrøm, bygget i slutten av 1700-tallet. Nå er det litt ombygget, men det gir likevel et godt inntrykk av hvordan husene så ut. Det første sidesporet over [[Nitelva]] fra stasjonen på [[Lille Strøm gård (Rælingen)\|Lille Strøm Gård]], gikk til husmannsplassen [[Over (Lillestrøm)\|Over]] som lå i nærheten av [[Lillestrøm stasjon]]. Denne plassen er nå forsvunnet. Fergemannen bodde der, og folk ropte "over" når de skulle krysse elva. Derav kommer trolig navnet.

	Husmannsplassen [[Ekelund (Skedsmo)\|Ekelund]] lå i [[Ekelundsgata (Lillestrøm)\|Ekelundsgata]] på [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]], og funnet av eikerøtter her er opprinnelsen til navnet. Plassen [[Lund (Skedsmo)\|Lund]] lå nærmere Sørum gård, og vi har navnet i [[Lundsovergangen (Lillestrøm)\|Lundsovergangen]]. Vi kan fremdeles se stedet ved jernbanen, men huset er bygd om. På [[Strandpromenaden (Lillestrøm)\|Strandpromenaden]] ved [[Strømsveien (Skedsmo)\|Nitelva bru]], eller Nybrua som den blir kalt, lå plassen [[Stolpopp (Skedsmo)\|Stolpopp]], og dette huset er også ombygd. Ellers kan det nevnes plassnavn som [[Kjærangen (Skedsmo)\|Kjærangen]], [[Vangen (Skedsmo)\|Vangen]], [[Skogen (Skedsmo)\|Skogen]], [[Svenskestua]], [[Helgestua (Skedsmo)\|Helgestua]], [[Trulsestua (Skedsmo)\|Trulsestua]] og [[Isakken (Skedsmo)\|Isakken]]. Det bodde ikke så mange mennesker på disse stedene til sammen, og de gamle plassene hadde heller ikke noen særlig betydning for Lillestrøms videre utvikling. Det hadde derimot jernbanen og de første [[Sagbruk i Lillestrøm\|dampsagene]] langs [[Nitelva]].		Husmannsplassen [[Ekelund (Skedsmo)\|Ekelund]] lå i [[Ekelundsgata (Lillestrøm)\|Ekelundsgata]] på [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]], og funnet av eikerøtter her er opprinnelsen til navnet. Plassen [[Lund (Skedsmo)\|Lund]] lå nærmere Sørum gård, og vi har navnet i [[Lundsovergangen (Lillestrøm)\|Lundsovergangen]]. Vi kan fremdeles se stedet ved jernbanen, men huset er bygd om. På [[Strandpromenaden (Lillestrøm)\|Strandpromenaden]] ved [[Strømsveien (Skedsmo)\|Nitelva bru]], eller Nybrua som den blir kalt, lå plassen [[Stolpopp (Skedsmo)\|Stolpopp]], og dette huset er også ombygd. Ellers kan det nevnes plassnavn som [[Kjærangen (Skedsmo)\|Kjærangen]], [[Vangen (Skedsmo)\|Vangen]], [[Skogen (Skedsmo)\|Skogen]], [[Svenskestua (Skedsmo)\|Svenskestua]], [[Helgestua (Skedsmo)\|Helgestua]], [[Trulsestua (Skedsmo)\|Trulsestua]] og [[Isakken (Skedsmo)\|Isakken]]. Det bodde ikke så mange mennesker på disse stedene til sammen, og de gamle plassene hadde heller ikke noen særlig betydning for Lillestrøms videre utvikling. Det hadde derimot jernbanen og de første [[Sagbruk i Lillestrøm\|dampsagene]] langs [[Nitelva]].

	==Folkevandring til Lillestrøm==		==Folkevandring til Lillestrøm==

Nils Steinar Våge: /* Kjelder og litteratur */ Digitale utg

2016-09-27T10:34:16Z

Kjelder og litteratur: Digitale utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 10:34
Linje 66:		Linje 66:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – Storindustri.'' Strømmen 1955 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}		*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – Storindustri.'' Strømmen 1955 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}
	*''Stav skole 1900-1975. Jubileumshefte.''		*''Stav skole 1900-1975. Jubileumshefte.''
	*Klepp, Asbjørn: «Breidablikk Selvbyggerlag på Skjetten. Et eksempel på etterkrigsårenes kollektive boligbygging.» I ''Arbeiderhistorie 1998. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.'' Oslo 1988.		*Klepp, Asbjørn: «Breidablikk Selvbyggerlag på Skjetten. Et eksempel på etterkrigsårenes kollektive boligbygging.» I ''Arbeiderhistorie 1998. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.'' Oslo 1988.
	*Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen.'' Oslo 1948.		*Ribsskog, Øivin: ''Bønder i byvegen.'' Oslo 1948. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Intervju med Sigurd Solum: Se Kjeldearkiv: Glimt fra Strømmen ved begynnelsen av 1900.		*Intervju med Sigurd Solum: Se Kjeldearkiv: Glimt fra Strømmen ved begynnelsen av 1900.
	*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.		*Tveter, Olav: ''Barneminner fra Lillestrømkanten omkring 1900''. Lillestrøm.

Nils Steinar Våge: /* De første husene i Lillestrøm */ Korr

2015-04-09T11:32:27Z

De første husene i Lillestrøm: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 11:32
Linje 34:		Linje 34:

	==De første husene i Lillestrøm==		==De første husene i Lillestrøm==
	Det var gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] som eide mesteparten av [[Måsan]], og etter hvert var det noen husmannsfamilier som slo seg ned i utmarka. Disse plassene ble kalt Sørumseie og Kjellereie etter hvilke gårder de tilhørte. Det området som Sørum eide, ble kalt for Sørumsnesene. Det er dette navnet som er opphavet til navnet [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]] som vi bruker i dag. Området som lå under Kjeller, ble kalt Volla som betyr voll, utmark. Hvis man som i det forrige navnet, tok med gården, ble det altså Kjellervolla. Vi ser at disse to navnene, som fremdeles brukes, er meget gamle.		Det var gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] og [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] som eide mesteparten av [[Måsan]], og etter hvert var det noen husmannsfamilier som slo seg ned i utmarka. Disse plassene ble kalt Sørumseie og Kjellereie etter hvilke gårder de tilhørte. Det området som Sørum eide, ble kalt for Sørumsnesene. Det er dette navnet som er opphavet til navnet [[Nesa (Lillestrøm)\|Nesa]] som vi bruker i dag. Området som lå under Kjeller, ble kalt Volla som betyr voll, utmark. Hvis man som i det forrige navnet, tok med gården, ble det altså Kjellervolla. Vi ser at disse to navnene, som fremdeles brukes, er meget gamle.

	De første plassene på Måsan ble ryddet i løpet av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. Ute på Nesa lå [[Lurkahuset\|Lurka]] og [[Ekelund (Lillestrøm)\|Ekelund]] og noen til. [[Lurkahuset]] sto i over hundre år i Nesgata 8, før det ble flyttet til området bak [[Skedsmo rådhus\|Rådhuset]]. Men [[Nesgata (Lillestrøm)\|Nesgata]] var ikke det opprinnelige stedet. Huset har stått nærmere elva, på en liten forhøyning som heter Trulsetoppen. Den finner vi i enden av [[Jernbanegata (Lillestrøm)\|Jernbanegata]], like ved Lillestrømbrua på Lillestrøm Sør.		De første plassene på Måsan ble ryddet i løpet av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet. Ute på Nesa lå [[Lurkahuset\|Lurka]] og [[Ekelund (Lillestrøm)\|Ekelund]] og noen til. [[Lurkahuset]] sto i over hundre år i Nesgata 8, før det ble flyttet til området bak [[Skedsmo rådhus\|Rådhuset]]. Men [[Nesgata (Lillestrøm)\|Nesgata]] var ikke det opprinnelige stedet. Huset har stått nærmere elva, på en liten forhøyning som heter Trulsetoppen. Den finner vi i enden av [[Jernbanegata (Lillestrøm)\|Jernbanegata]], like ved Lillestrømbrua på Lillestrøm Sør.

Cnyborg på 8. jan. 2015 kl. 14:02

2015-01-08T14:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 14:02
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:~~Tettsted~~]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Boutvikling]]		[[Kategori:Boutvikling]]

Nils Steinar Våge: Kategorier

2014-11-11T09:55:06Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 09:55
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
			[[Kategori:Tettsted]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Boutvikling]]

Nils Steinar Våge: Innledning, lenker

2014-11-11T09:42:36Z

Innledning, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	I den tida det ble drevet sagbruksvirksomhet i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]], besto [[Strømmen]] av de store gårdene og alle husmannsplassene, eller [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmesterboligene]], som tilhørte disse. I slutten av forrige århundre ble disse plassene etter hvert til selvstendige småbruk fordi husmannsfolket fikk lov til å kjøpe plassene som de kanskje hadde drevet i flere generasjoner. Men på grunn av den nye industrien som utviklet seg på stedet, flyttet mange mennesker til Strømmen. Disse nyinnflyttede måtte også ha et sted å bo, og det ble satt opp arbeiderboliger. Det var store trebygninger med flere leiligheter som ofte bare besto av ett rom og kjøkken.		I siste halvdel av 1800 foregikk en sterk '''industriutvikling og en ny tettbebyggelse i [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]].'''

			I den tida det ble drevet sagbruksvirksomhet i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]], besto Strømmen av de store gårdene og alle husmannsplassene, eller [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmesterboligene]], som tilhørte disse. I slutten av forrige århundre ble disse plassene etter hvert til selvstendige småbruk fordi husmannsfolket fikk lov til å kjøpe plassene som de kanskje hadde drevet i flere generasjoner. Men på grunn av den nye industrien som utviklet seg på stedet, flyttet mange mennesker til Strømmen. Disse nyinnflyttede måtte også ha et sted å bo, og det ble satt opp arbeiderboliger. Det var store trebygninger med flere leiligheter som ofte bare besto av ett rom og kjøkken.

	På kartet er det merket av de fire mest kjente av arbeiderboligene. Der [[Strømmen kirke]] står i dag, lå Tørtberg. Dette huset ble tatt ned og flyttet da kirken skulle bygges. Det sto også to mindre arbeiderboliger på Tørtberg. De andre arbeiderboligene var Frydenlund, Aspelund og Tveitergården som sto langs [[Frydenlundsgata (Strømmen)\|Frydenlundsgata]], like ved [[Sagdalen skole]]. Disse bygningene sto til slutten av 50-åra.		På kartet er det merket av de fire mest kjente av arbeiderboligene. Der [[Strømmen kirke]] står i dag, lå Tørtberg. Dette huset ble tatt ned og flyttet da kirken skulle bygges. Det sto også to mindre arbeiderboliger på Tørtberg. De andre arbeiderboligene var Frydenlund, Aspelund og Tveitergården som sto langs [[Frydenlundsgata (Strømmen)\|Frydenlundsgata]], like ved [[Sagdalen skole]]. Disse bygningene sto til slutten av 50-åra.

	Men i motsetning til mange andre industristeder i landet, besto hverken Strømmen eller [[Lillestrøm]] av bare arbeiderboliger. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet begynte folk å sette opp egne hus. Arbeiderne lånte penger av Den norske arbeiderbruk- og boligbank, fra 1915 skiftet den navn til [[Den norske Småbruk- og Boligbank]]. På den måten fikk de reist et hus som de ofte flyttet inn i før det var ferdig. Tomtene var store på den tida, og huseierne dyrket poteter og grønnsaker, og mange hadde til og med høner og griser, så de fungerte ofte som småbrukere.		Men i motsetning til mange andre industristeder i landet, besto hverken Strømmen eller Lillestrøm av bare arbeiderboliger. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet begynte folk å sette opp egne hus. Arbeiderne lånte penger av Den norske arbeiderbruk- og boligbank, fra 1915 skiftet den navn til [[Den norske Småbruk- og Boligbank]]. På den måten fikk de reist et hus som de ofte flyttet inn i før det var ferdig. Tomtene var store på den tida, og huseierne dyrket poteter og grønnsaker, og mange hadde til og med høner og griser, så de fungerte ofte som småbrukere.

	==Strømmen og Lillestrøm bygningskommuner==		==Strømmen og Lillestrøm bygningskommuner==
Linje 16:		Linje 18:

	==To boligfelt==		==To boligfelt==
	Utbyggingen fortsatte etter krigen, og vi skal se nærmere på to boligfelt som kan fortelle mye om hvordan husene kan bygges. Først skal vi høre litt om [[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]. Breidablikk er det boligfeltet som er avgrenset av [[Øvre Ryens vei (Strømmen)\|Øvre Ryens vei]], [[Bråteveien (Strømmen)\|Bråteveien]] og [[Stav ~~ungdomsskole (Skedsmo)~~\|Stav ungdomsskole]]. Like etter krigen ble det lagt fram planer om å starte et selvbyggerlag som skulle bestå av bygningsarbeidere med forskjellige spesialiteter, slik at de kunne hjelpe hverandre med å bygge hver sin heim.		Utbyggingen fortsatte etter krigen, og vi skal se nærmere på to boligfelt som kan fortelle mye om hvordan husene kan bygges. Først skal vi høre litt om [[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]. Breidablikk er det boligfeltet som er avgrenset av [[Øvre Ryens vei (Strømmen)\|Øvre Ryens vei]], [[Bråteveien (Strømmen)\|Bråteveien]] og [[Stav skole\|Stav ungdomsskole]]. Like etter krigen ble det lagt fram planer om å starte et selvbyggerlag som skulle bestå av bygningsarbeidere med forskjellige spesialiteter, slik at de kunne hjelpe hverandre med å bygge hver sin heim.

	Selvbyggerlaget kjøpte jord av Ralph Tschudi, eier av Tschudihuset, og boligfeltet ble påbegynt i 1949. Da det var mangel på byggematerialer, startet man byggingen av de første husene med å bruke leire som de grov ut av kjellerne. Leira ble stampet i former av tre, og som bindemiddel brukte de halm. Det ble bygget seks hus av leire, og disse finner vi i Rich. Nordraaksvei nr. 2,4 og 6 og Johan Svendsensvei nr. 3, 5 og 7. For å få murpussen til å sitte, måtte de kle veggene med hønsenetting.		Selvbyggerlaget kjøpte jord av Ralph Tschudi, eier av Tschudihuset, og boligfeltet ble påbegynt i 1949. Da det var mangel på byggematerialer, startet man byggingen av de første husene med å bruke leire som de grov ut av kjellerne. Leira ble stampet i former av tre, og som bindemiddel brukte de halm. Det ble bygget seks hus av leire, og disse finner vi i Rich. Nordraaksvei nr. 2,4 og 6 og Johan Svendsensvei nr. 3, 5 og 7. For å få murpussen til å sitte, måtte de kle veggene med hønsenetting.

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker,korr

2014-11-11T09:34:13Z

Tillegg, lenker,korr

Vis endringer