Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 16:		Linje 16:
	*Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I ''Romerike Historielag, årbok II 1956''. [http://books.google.no/books?id=43HN7vNWddgC&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%C3%B8yvin+ribsskog&source=bl&ots=h-yqELrTwH&sig=XBUrl0OCydvnWOjTX3Cr3mwcfxo&hl=no&sa=X&ei=55gaVNLrH6T8ygPxz4CYCA&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=%C3%B8yvin%20ribsskog&f=false Digital utgave]		*Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I ''Romerike Historielag, årbok II 1956''. [http://books.google.no/books?id=43HN7vNWddgC&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%C3%B8yvin+ribsskog&source=bl&ots=h-yqELrTwH&sig=XBUrl0OCydvnWOjTX3Cr3mwcfxo&hl=no&sa=X&ei=55gaVNLrH6T8ygPxz4CYCA&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=%C3%B8yvin%20ribsskog&f=false Digital utgave]

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]		[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:59:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:59
Linje 16:		Linje 16:
	*Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I ''Romerike Historielag, årbok II 1956''. [http://books.google.no/books?id=43HN7vNWddgC&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%C3%B8yvin+ribsskog&source=bl&ots=h-yqELrTwH&sig=XBUrl0OCydvnWOjTX3Cr3mwcfxo&hl=no&sa=X&ei=55gaVNLrH6T8ygPxz4CYCA&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=%C3%B8yvin%20ribsskog&f=false Digital utgave]		*Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I ''Romerike Historielag, årbok II 1956''. [http://books.google.no/books?id=43HN7vNWddgC&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%C3%B8yvin+ribsskog&source=bl&ots=h-yqELrTwH&sig=XBUrl0OCydvnWOjTX3Cr3mwcfxo&hl=no&sa=X&ei=55gaVNLrH6T8ygPxz4CYCA&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=%C3%B8yvin%20ribsskog&f=false Digital utgave]

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]		[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
	[[Kategori:Varder]]		[[Kategori:Varder]]
	[[Kategori:Bronsealderen]]		[[Kategori:Bronsealderen]]
	[[Kategori:Gravhauger]]		[[Kategori:Gravhauger]]

Nils Steinar Våge: Illustrasjon

2014-12-02T06:51:33Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Varder Heksebergfjellet.jpg\|Vardesteder på Heksebergfjellet}}.
	[[Heksebergfjellet (Skedsmo)\|Heksebergfjellet]] ligger helt nord i kommunen, på østsida av veien til [[Gjerdrum]]. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen for [[Vardåsen (Skedsmo)\|Vardåsen]].		[[Heksebergfjellet (Skedsmo)\|Heksebergfjellet]] ligger helt nord i kommunen, på østsida av veien til [[Gjerdrum]]. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen for [[Vardåsen (Skedsmo)\|Vardåsen]].

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker

2014-11-11T07:01:44Z

Tillegg, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~Helt nord i kommunen, på østsida av veien til~~ [[~~Gjerdrum~~]]~~, ligger [[Heksebergfjellet (~~Skedsmo~~)\|Heksebergfjellet]]~~. ~~På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen~~ for ~~[[Vardåsen (Skedsmo)\|Vardåsen]]~~.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	Det har vært vanlig å hevde at dette er [[gravhauger\|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]], for da var skikken å gravlegge de døde på høye åser, samtidig som de brente likene. Vi har lignende røyser i [[Haneborgåsen (~~Skedsmo~~)\|Haneborgåsen]] som ikke ligger langt unna [[Skjetten]]. Men det er noen som mener at det var altfor langt for bøndene å bære de døde helt opp på Heksebergfjellet. De tror derfor at røysene er rester etter gamle [[varde\|varder]] som vi kan se på toppen av fjellet.		[[Heksebergfjellet (Skedsmo)\|Heksebergfjellet]] ligger helt nord i kommunen, på østsida av veien til [[Gjerdrum]]. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen for [[Vardåsen (Skedsmo)\|Vardåsen]].

			Det har vært vanlig å hevde at dette er [[gravhauger\|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]], for da var skikken å gravlegge de døde på høye åser, samtidig som de brente likene. Vi har lignende røyser i [[Haneborgåsen (Lørenskog)\|Haneborgåsen]] som ikke ligger langt unna [[Skjetten]]. Men det er noen som mener at det var altfor langt for bøndene å bære de døde helt opp på Heksebergfjellet. De tror derfor at røysene er rester etter gamle [[varde\|varder]] som vi kan se på toppen av fjellet.

	Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.		Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.
Linje 7:		Linje 9:
	De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke. Det er heller ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein.		De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke. Det er heller ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein.

	Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)\|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover ~~"Øierens~~ blanke ~~flate"~~ som han selv uttrykte det.		Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)\|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles ''Asbjørnsens utsikt''. Her satt han engang og så utover «Øierens blanke flate» som han selv uttrykte det.

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Kjelsearkiv: Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo) til Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo): skriveleif

2014-09-18T09:14:21Z

Kallrustad flyttet siden Kjelsearkiv: Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo) til Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo): skriveleif

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 09:14

Nils Steinar Våge: Mal

2014-09-18T08:21:46Z

Mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 08:21
Linje 5:		Linje 5:
	Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.		Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.

	De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke.		De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke. Det er heller ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein.

	~~Det er dermed ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser~~ på ~~stedet~~, ~~for~~ det ~~er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein~~.		Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)\|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover "Øierens blanke flate" som han selv uttrykte det.

	Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)\|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover "Øierens blanke flate" som han selv uttrykte det.		{{Mal: Sørheim}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: Helt nord i kommunen, på østsida av veien til Gjerdrum, ligger Heksebergfjellet. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derf...

2014-09-18T08:17:55Z

Ny side: Helt nord i kommunen, på østsida av veien til Gjerdrum, ligger Heksebergfjellet. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derf...

Ny side

Helt nord i kommunen, på østsida av veien til [[Gjerdrum]], ligger [[Heksebergfjellet (Skedsmo)|Heksebergfjellet]]. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen for [[Vardåsen (Skedsmo)|Vardåsen]].

Det har vært vanlig å hevde at dette er [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]], for da var skikken å gravlegge de døde på høye åser, samtidig som de brente likene. Vi har lignende røyser i [[Haneborgåsen (Skedsmo)|Haneborgåsen]] som ikke ligger langt unna [[Skjetten]]. Men det er noen som mener at det var altfor langt for bøndene å bære de døde helt opp på Heksebergfjellet. De tror derfor at røysene er rester etter gamle [[varde|varder]] som vi kan se på toppen av fjellet.

Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.

De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke.

Det er dermed ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein.

Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover "Øierens blanke flate" som han selv uttrykte det.

==Kilder og litteratur==
*Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I ''Romerike Historielag, årbok II 1956''. [http://books.google.no/books?id=43HN7vNWddgC&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%C3%B8yvin+ribsskog&source=bl&ots=h-yqELrTwH&sig=XBUrl0OCydvnWOjTX3Cr3mwcfxo&hl=no&sa=X&ei=55gaVNLrH6T8ygPxz4CYCA&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=%C3%B8yvin%20ribsskog&f=false Digital utgave]

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Varder]]
[[Kategori:Bronsealderen]]
[[Kategori:Gravhauger]]